Vi mener at forskerne ved en av landets største helseinstitusjoner må følge forskningsetikkloven som de er forpliktet til å overholde, skriver innleggsforfatterne.(Foto: Skeiv verden)
Forskningsetikk beskytter visst ikke alle. Hvor ofte skjer dette andre pasienter?
DEBATT: Det er uakseptabelt at OUS tillater at transbarn faller utenfor forskningsetikken.
Thomas Syvertsen, styremedlem i Skeiv verden Wesam Al Madani, styremedlem i Skeiv verden Ley Muller, styremedlem i Skeiv VerdenThomas Syvertsen, styremedlem i Skeiv verden Wesam Al Madani, styremedlem i Skeiv verden Ley Muller, styremedlem i SkeivVerden
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
I Norge i 2025
skulle man tro at grunnleggende forskningsetikk var en selvfølge. Særlig når
det er snakk om barn, og særlig når det gjelder psykisk helse, selvskading og
selvmordsforsøk.
Forsket uten etisk godkjenning
Forskning.no har de siste månedene avdekket at Oslo
universitetssykehus har drevet ulovlig og uetisk forskning på 1700 barn. Det
gjør oss i Skeiv Verden svært urolige. Vi stiller oss uforstående til at
reaksjonene i helse- og forskermiljøene ikke er sterkere enn det vi har sett
til nå.
Skjer dette mot andre barn? Mot
andre pasientgrupper?
En forskergruppe
ved Oslo universitetssykehus (OUS) forsket på og publisert svært sensitive
helseopplysningene fra alle barn og ungdommer som har søkt helsehjelp
hos dem over de siste 20 årene, uten etisk godkjenning, og tilsynelatende med
vilje.
Hvem skal forhindre OUS i å fortsette å forske uetisk på våre barns sensitive helseopplysninger, uansett om barna er trans eller ikke?
Alvorlig og kritikkverdig
Det er en alvorlig svikt fra forskerteamet, men også fra systemet som
skulle ha stoppet dem. Lite tyder på at OUS vil endre praksis for å forhindre
at det skjer igjen mot andre pasienter.
Redelighetsutvalget
ved UiO og OUS beskriver bruddene som «alvorlige og kritikkverdige», men hevder
samtidig at «forskerne ikke har handlet grovt uaktsomt eller forsettlig».
Annonse
Vi er uenige. Disse erfarne forskerne kjenner
systemet ekstremt godt:
● Én har selv vært leder i Regionale etiske
komiteene.
● De har over flere år prøvd å få fritak
fra samtykkekrav og fått konsekvent avslag regionalt og nasjonalt (NEM 2020/61).
● Etter at de omklassifisert arbeidet til et «internt kvalitetsregister» søkte de på nytt. Igjen fikk de avslag: «Bruk av opplysninger fra Internt kvalitetsregister ved
NBTK kan ikke gjøres uten å innhente aktivt samtykke» (Regionale etiske
komiteene 16725).
Det er kun på grunn
av innsats fra Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens at
Redelighetsutvalget ble observante på saken. Men pasientorganisasjoner skal
bidra til brukermedvirkning og fremme stemmene av pasienter - de skal ikke
måtte drive tilsyn og kontroll.
Systemfeil
Det er en
systemfeil ved institusjonene
når forskere kan bruke registre som smutthull for å drive forskning på de mest
sensitive av helseopplysninger, for å slippe etisk forhåndsgodkjenning,
samtykke og fritak fra taushetsplikt. Det er også en systemfeil når de kan hente forskningsmidler fra
helseforetakene og publisere artikler internasjonalt, uten at det føres noen
reell kontroll.
Sykehusene og helseforetakene nekter å gi oss innsyn i tre
forskningsprosjekter som har fått forskningsmidler.
Annonse
Dette må settes
i den rette konteksten:
Forskningsetiske
prosedyrer eksisterer nettopp fordi historien er full av manipulasjon og
utnyttelse av grupper med lite makt og synlighet. Fra afrikansk-amerikanske menn i
Tuskegee-studien som ble smittet med syfilis av forskere, til indiske kvinner i
Coventry-studien som ble gitt brød tilsatt radioaktive stoffer
uten samtykke i et jernopptaksforsøk.
Vi har fire krav
Likevel har
dette nå skjedd i Norge. Mot en marginalisert og mindreårig pasientgruppe som
har krav på at helseforskere er spesielt oppmerksom på at deres rettigheter
blir ivaretatt. Som søkte helsehjelp det eneste stedet der de kan få
det. De tilhører en gruppe med høy selvmordsrate. I eget miljø har vi mistet
flere kjære transvenner.
Hvem skal
forhindre OUS i å fortsette å forske uetisk på våre barns sensitive
helseopplysninger, uansett om barna er trans eller ikke?
Våre krav:
At de nasjonale tilsynsmyndighetene sørger for at det ikke kan skje igjen.
At OUS erkjenner at dette er en systemfeil, og viser oss nye rutiner som skal sikre at fremtidige prosjekter med pasientdata alltid vurderes av de regionale etiske komiteene, uten å satse på interne vurderinger.
At OUS-forskergruppen fratrer alle råd og utvalg som omhandler barn eller transpersoner, da de har vist sviktede dømmekraft i etiske spørsmål.
At OUS og forskerne offentlig erkjenner de negative konsekvensene dette kan ha for tillit, trygghet og psykisk helse i transmiljøet.
Vi mener at forskerne
ved en av landets største helseinstitusjoner må følge forskningsetikkloven som
de er forpliktet til å overholde.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?