Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det ensidige fokuset på at rovvilt er det største problemet bidrar dessverre til å øke konflikten rundt rovvilt og tamrein. Samtidig undergraver det muligheten til en konstruktiv diskusjon om hvordan vi best kan ivareta reindrifta som samisk kulturbærer, i lys av klimaendringene og nedbyggingen av naturen som vi står midt oppi.

Finner viktigere tapsårsaker enn rovdyr

Når vi analyserer omsøkte tap i reindrifta, ser vi at høye reintall, dårlig kondisjon i flokkene og ugunstige klimatiske forhold har en langt sterkere effekt på tapene enn rovdyrene.

Vanskelige klimatiske forhold vinterstid fører til at beitene ikke er tilgjengelig for reinen, og det påfører reindriften betydelige tap. Dette gjelder særlig for mange kystnære reinbeiter i Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Klimaendringene ser dessverre også ut til å gjøre situasjonen vanskeligere. Svake dyr blir også lettere offer for rovdyrene som er i områdene.

Kan beregne hvor mange rein rovdyrene tar

Det er ingen tvil om at situasjonen er dramatisk for reindrifta, slik NRK framstiller det, men årsakene er sammensatte. 

I NINA har vi forsket på samspillet mellom rein og rovvilt i flere tiår, på oppdrag både fra Miljø- og Landbruksforvaltningen. Forskningen har foregått ved å følge GPS- og radiomerkede rovdyr, men også gjennom å knytte reineiernes omsøkte rovdyrtap til slaktevekter og miljødata. Vi kan dermed analysere hvordan tapene av rein henger sammen med rovviltforekomst, reintetthet, og klimatiske forhold. 

Rovvilt tar hvert år et betydelig antall tamrein, og de minste kalvene er særlig utsatt. Hvor ofte jerv og gaupe tar rein varierer mellom områder og gjennom sesongen. Vi kan beregne hvor mange rein som blir drept av jerv og gaupe i ulike deler av Norge ved å kombinere tallene på hvor ofte rovdyrene dreper rein med bestandstall på rovdyr i de ulike områdene. 

Estimatene viser at andelen av det totale tapet som skyldes rovdyr varierer mye mellom ulike områder. I mange av de nordligste områdene utgjør rovdyrtapet kun en begrenset del av det totale tapet i reindriften.

Viktige leveområder i nord

I 2004 fastslo Stortinget at Norge skal ha levedyktige bestander av store rovdyr, men hvorfor må vi ha rovdyr der det også tamrein? De skandinaviske bestandene av jerv og gaupe har lav genetisk variasjon, og er derfor avhengige av innvandring og genetisk utveksling med områder lenger øst for å overleve på lang sikt. 

For å nå Stortingets mål må det derfor også være bestander i områder med reindrift, som utgjør rundt 45 prosent av Fastlands-Norge. Rein og rovvilt har levd med hverandre i uminnelige tider, og det var nettopp i tamreinområdene de fleste jervene og gaupene overlevde i perioden fra 1845 til 1970-tallet, da Staten hadde satt seg fore å utrydde dem.

Vanligere å like rovdyrene – også på bygda

Det er heller ikke slik at rovdyrene er spesielt upopulære i områder med reindrift. Undersøkelser vi har gjennomført viser at rundt halvparten av befolkningen liker å ha gauper og jerver i naturen der de bor, og at bare rundt tjue prosent misliker å ha artene som nabo. 

Selv om de er mer populære i byer enn på landsbygda, er det mer vanlig å like enn å mislike rovdyr også på de minste stedene. Et lignende mønster ser man også i fylkene med reindrift. 

NRK publiserte en undersøkelse i september som viste at bare hver fjerde innbygger i Finnmark mener at bestandene av store rovdyr bør reduseres der. 

Tapsårsakene er mer kompliserte

Det er forståelig at tap av rein oppleves dramatisk. Men når vi fremstiller fredet rovvilt som hovedårsaken til problemene i reindriften, bidrar det til et unyansert bilde som svekker tilliten til reindriften, forvaltningen og forskningen. 

Realiteten er at reindriften står i et komplekst samspill mellom økologi, klima og ressursbruk. Forskningen gir oss verktøy til å forstå og håndtere tapene bedre, men da må alle parter erkjenne at virkeligheten er mer sammensatt enn hva tall fra søknader om rovvilterstatning gir inntrykk av. Det er nettopp dette forskningen viser.

Aktuelt fra forskersonen:

Helsesektoren er en klimaversting

Tett på hjorten: jakt er meir enn skyting