Hvor mye rødt kjøtt spiser vi egentlig?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I et redaksjonelt oppslag 3. oktober på forskning.no og en kronikk av Helle Meltzer 9. oktober på forskersonen.no kan vi lese om konsekvensene for norsk landbruk hvis alle følger kostrådet for rødt kjøtt.

Innleggene er basert på funn fra beregninger som Helle Meltzer og medforfattere har publisert i en artikkel i Norsk tidsskrift for ernæring.

Forfatterne slår fast at konsekvensene for landbruket ikke er så dramatiske som tidligere utredninger har avdekket. Men når svarene de får blir så forskjellig fra tidligere beregninger, er det grunn til å spørre hvorfor.

Man må bruke norske tall

Det er oppsiktsvekkende at de nye beregningene til Meltzer finner at det gjennomsnittlige inntaket av rødt kjøtt ligger på omtrent 400 gram per person per uke, kun 12 prosent over kostrådet.

Dette står i sterk kontrast til hva helsemyndighetene ellers kommuniserer om forbruket av rødt kjøtt. Vi mener derimot at inntaket er betydelig høyere enn som så; 470 gram i uka..

Det er positivt at man diskuterer målkonflikter mellom ernæringspolitikk, kostråd, landbrukspolitikk og matsikkerhet. Ikke minst er dette nyttig i lys av behovet for bedre matsikkerhet og økt selvforsyning.

Men skal man vurdere norske forhold, må man bruke norske tall. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor Meltzer og kollegaer ikke har valgt å gjøre det.

Dramatiske avvik

I kronikken argumenterer hun primært mot scenarier i flere offentlige rapporter. Scenariene baserer seg på at de som spiser mer enn kostrådene, reduserer sitt inntak til 350 gram per uke, mens inntaket til de som allerede spiser mindre, ikke endres.

Gjennomsnittlig inntak blir da rundt 260 gram i uka. Rapportene konkluderer blant annet med at dette vil bidra til en betydelig reduksjon i landbruksarealet og sysselsettingen i landbruket.

Det er enkelt å være enige om at å redusere inntaket av rødt kjøtt til rundt 260 gram i gjennomsnitt per person per uke vil medføre helt andre konsekvenser for norsk landbruk enn om man tar utgangspunkt i 350 gram. 

Men det er flere grunner til at avvikene mellom tidligere beregninger og Meltzers blir så dramatiske.

Utelater viktige faktorer

Vi kan begynne med å vurdere om privat grensehandel og import skal inngå i beregningene når kjøttinntaket i befolkningen skal undersøkes. Svaret er ja. Norge har påtatt seg internasjonale forpliktelser om import for storfekjøtt. Disse forpliktelsene vil bestå og folk vil i tillegg fortsatt handle i Sverige.

Meltzer og medforfattere har i scenarioet som ender på 12 prosent reduksjon valgt å ta disse to faktorene ut, og det er uklart hvordan de har håndtert disse forholdene.

Det er tre faktorer som ligger til grunn når man skal beregne inntaket av rødt kjøtt:

1. Hvor stor del av et slakt er spiselig?

2. Hvor mye matsvinn er det i verdikjeden for kjøtt

3. Vektendring ved tilberedning av kjøtt

Animalia har mange års statistikk på den spiselige andelen for de ulike husdyrslagene. Meltzer viser derimot til amerikanske og svenske kilder, som har til dels mye lavere spiselig andel enn våre norske tall viser.

Viltkjøtt er utelatt

Svinn i verdikjeden for kjøtt i Norge er grundig kartlagt. Beregninger fra Norsus/Matvett viser at matsvinnet i Norge har gått ned de siste årene, og særlig for kjøtt.

Meltzer konkluderer derimot med at disse anslagene er lave sammenliknet med internasjonale data, og har derfor lagt seg på at en høyere andel kjøtt som ender som svinn.

Mattilsynet, Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet har undersøkt endringer i vekt ved tilberedning av en rekke kjøtt og kjøttprodukter. Gjennomsnittlig ligger vektendringen for kjøtt trolig på mellom 29 og 33 prosent.

Meltzer legger seg derimot på 25 prosent uten å oppgi hva dette estimatet bygger på.

Meltzer og medforfattere utdyper ikke hvorfor de ikke har lagt norske data til grunn i sine beregninger når det faktisk er tilgjengelig. Dette får store konsekvenser når de beregner inntaket av rødt kjøtt. De har kommet til at det gjennomsnittlige inntaket er rundt 400 gram per uke, der import og grensehandel er ekskludert.

De har derimot inkludert viltkjøtt, selv om det ikke er inngår i kostrådet for rødt kjøtt.

Betydelig høyere snitt med norske data

Legger vi norske data til grunn, er gjennomsnittlig inntak betydelig høyere, på rundt 470 gram per person per uke, inkludert import, eksport og grensehandel, men ikke viltkjøtt.

Hvis inntaket skal reduseres til 350 gram, vil det si 25 prosent reduksjon fra dagens nivå, ikke 12 som Helle Meltzer har beregnet. Dette vil selvsagt få tilsvarende dramatiske følger for landbruk over hele landet, beredskap, matsikkerhet og selvforsyning.

Befolkningsveksten vil som Meltzer skriver, selvsagt også påvirke det framtidige totale behovet for kjøtt og begrense behovet for redusert produksjon. Men det reelle poenget er selvsagt et helt annet; befolkningsvekst krever økt matproduksjon om ikke selvforsyning, beredskap og matsikkerhet skal svekkes.

Animalia er et norsk fag- og utviklingsmiljø innenfor kjøtt- og eggproduksjon.  Animalia er finansiert av den norske bonden ved omsetningsavgift for kjøtt og egg, og eies av Nortura og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (Kilde: Wikipedia)

Nytt fra forskersonen:

Hvor rik må man være for å kalle seg rik?

Å la utelyset stå på kan være svært problematisk for livet i havet