Står norsk landbruk og folke­helse i en uløselig konflikt? 

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Da de nye kostrådene anbefalte maksimalt 350 gram rødt kjøtt i uken, kom advarslene raskt: opptil 35 prosent mindre jordbruksareal, færre arbeidsplasser og store endringer i husdyrholdet. Inntrykket ble at helserådene sto i direkte konflikt med norsk matproduksjon.

Våre beregninger tyder på at konflikten er betydelig mindre. De mest omtalte analysene bygger nemlig på at hele befolkningen følger kostrådet fullt ut. Det er et legitimt scenario å undersøke, men også et teoretisk ytterpunkt.

I praksis følger ikke alle alle kostråd til punkt og prikke. Noen spiser mindre enn anbefalt, andre mer. Likevel har debatten i stor grad brukt et maksimumsscenario som utgangspunkt. Da blir også konsekvensene maksimale.

Kostråd vurderes på befolkningsnivå

Målet med norsk ernæringspolitikk har aldri vært at hver enkelt skal følge alle råd perfekt, men at befolkningens kosthold samlet beveger seg i en sunnere retning. Slik vurderer vi utviklingen for salt, sukker, grove kornprodukter, frukt og grønnsaker. Det samme bør gjelde for rødt kjøtt.

les også:

Hvor mange færre dyr skal vi slakte i fremtiden? Forskerne og kjøttbransjen er uenige

Når rådet er maksimalt 350 gram i uken, er det derfor mer relevant å spørre hva som skjer dersom befolkningens gjennomsnittlige inntak nærmer seg dette nivået, enn hva som skjer dersom alle følger rådet fullt ut. De to spørsmålene gir svært ulike svar.

En beregnet reduksjon på 11,5 prosent

Vi har beregnet hva kostrådet innebærer dersom gjennomsnittlig inntak i befolkningen er i tråd med anbefalingen. Kostrådets 350 gram spiseklart kjøtt er regnet om til engrosnivå, blant annet med hensyn til svinn, bein og avskjær.

Beregningen tilsvarer en norsk produksjon på rundt 210 000 tonn slaktevekt – om lag 11,5 prosent under forsyningsnivået i 2025. Det er langt mindre enn anslagene på 30–35 prosent som har preget debatten.

Det er fortsatt en reell endring, men av en helt annen størrelsesorden. Norsk landbruk har håndtert slike endringer før. De kan fordeles mellom produksjoner og tilpasses over tid gjennom politiske virkemidler og markedsutvikling.

Befolkningsveksten demper utslaget

Norge blir flere. Når befolkningen vokser, øker også det samlede behovet for mat. Selv om kjøttforbruket per person går ned, vil befolkningsveksten derfor dempe utslaget på samlet etterspørsel.

les også:

Er rødt kjøtt og feite melkeprodukter blitt feilaktig demonisert?

Det betyr ikke at kostrådet er uten betydning for norsk husdyrhold. Men konsekvensene trenger ikke bli så dramatiske som enkelte analyser gir inntrykk av.

Klima må diskuteres på egne premisser

Dette er verken et argument mot kostrådet eller mot å redusere utslipp fra jordbruket. Næringen står overfor reelle klimautfordringer. Men diskusjonen om utslippskutt bør føres åpent og på egne premisser – ikke baseres på en antakelse om at kostrådet alene vil bygge ned norsk husdyrproduksjon.

Regnestykket avgjør konflikten

Kjernen i debatten er hvilke forutsetninger vi legger til grunn. Hvis alle nordmenn antas å følge kostrådet perfekt, blir konsekvensene store. Hvis vi regner slik ernæringspolitikken faktisk vurderes – på befolkningsnivå – blir de langt mindre.

Før vi slår fast at folkehelse og norsk landbruk står i en uløselig konflikt, må vi vite hvor stor konflikten faktisk er. Regner vi slik ernæringspolitikken vanligvis vurderes – på befolkningsnivå – blir konflikten betydelig mindre enn mange har fått inntrykk av.

(Kronikken ble først publisert i Nationen 3. oktober)

Nytt fra forskersonen:

Roboten Thorvald er utviklet av norske forskere. Hva skal til for at norske bønder får ta den i bruk?

Hvor er insen­tivene for å få barna våre til å strekke seg litt ekstra og bryne seg på fag?