Når den nordiske kostholdsrapporten er basert på forskning som ikke skiller på om folk har spist bearbeidet eller rent rødt kjøtt, blir det en misvisende konklusjon om kjøttets helseeffekt, skriver kronikkforfatteren.
Når den nordiske kostholdsrapporten er basert på forskning som ikke skiller på om folk har spist bearbeidet eller rent rødt kjøtt, blir det en misvisende konklusjon om kjøttets helseeffekt, skriver kronikkforfatteren.

Rødt kjøtt hører hjemme i et sunt kosthold

DEBATT: Nordisk rapport mangler belegg for å fremme innstramming i dagens kostråd om rødt kjøtt.

I sommer kom den nordiske kostholdsrapporten (NNR2023) som anbefaler at vi ikke bør spise mer enn 350 gram rødt kjøtt i uka, ut fra helsehensyn. Denne rapporten skal ligge til grunn for nye norske kostråd som kommer i 2024. Gjeldende nasjonale råd sier maks 500 gram i uka.

Men i det siste har vi kunnet lese hvordan NNRs arbeid med anbefalingen for rødt kjøtt har store metodiske svakheter. 

Bakgrunnen er en uavhengig gjennomgang av NNR-rapporten utført av forskerne Pouzou og Zagmutt ved EpiX Analytics. MatPrat/Opplysningskontoret for egg og kjøtt har finansiert gjennomgangen, men har ikke vært involvert i arbeidet eller konklusjonene.

Selv om MatPrat jobber for norske bønder, mener vi ikke at folk bør hive innpå med rødt kjøtt.

Risikerer vi nå å få nye nasjonale kostråd basert på et arbeid som ikke holder faglig mål? 

Pølse og biff er ikke det samme

Et av de mest påfallende funnene til Pouzou og Zagmutt er at NNR baserer seg på forskning som ikke tydelig skiller mellom bearbeidet rødt kjøtt og rent rødt kjøtt. Det er problematisk, for pølse og biff har sannsynligvis ulik innvirkning på helsa vår.

Grovt forklart: Pølser er ofte fetere og tilsatt en del salt, mens biff og filet generelt er magre og uten salt. I tillegg til næringsinnhold, spiller det en rolle for helsa hvordan vi setter sammen måltider. Typisk pølsetilbehør er fint brød og ketchup som eneste «grønnsak».

Når NNR har brukt forskning som ikke skiller på om folk har spist bearbeidet eller rent rødt kjøtt, blir det en misvisende konklusjon om kjøttets helseeffekt. Det blir som å ikke skille mellom loff og grovbrød når man skal studere helseeffekten av kornprodukter.

Mer røyk, alkohol og kalorier

De som spiser mest rødt kjøtt har også en tendens til å veie mer, røyke, være mer inaktive, drikke mer alkohol og spise mindre grønnsaker og fullkorn. Vanligvis vil forskere derfor forsøke å statistisk justere for ulike kostholds- og levevaner som påvirker helsa vår, i håp om å avdekke hvor den virkelige årsakssammenhengen er.

Men Pouzou og Zagmutt avdekker at en betydelig andel av studiene som NNR baserer anbefalingen på, ikke engang har justert for røyking, alkoholforbruk, fysisk aktivitet, energiinntak eller kroppsvekt. Gitt at røyking, alkohol og overvekt er velkjente årsaker til sykdom, er dette også en stor svakhet i kunnskapsgrunnlaget om rødt kjøtt og helse.

Heller summen av usunne vaner

Samtidig spriker forskningen på rent rødt kjøtt og sykdom. Det er og tilfelle for kildene til NNR. Flere studier finner ingen klar sammenheng, og de som gjør det, rapporterer små og usikre assosiasjoner. Det gjør det enda mer krevende å vite om det er kjøttet eller andre korrelerende matvaner og livsstilsfaktorer som ligger bak.

Dermed virker det mest sannsynlig at det handler om summen av usunn livsstil og ubalansert kosthold, heller enn rent rødt kjøtt i seg selv. Verdens kreftorganisasjon fremhever også at det er helheten som er viktigst for helsa.

Ikke konsensus om helseeffekten av rødt kjøtt

NNR påstår at det er konsensus om deres konklusjoner og ingen stor usikkerhet knyttet til forskningen på rødt kjøtt.

Flere norske fagfolk har imidlertid stilt kritiske spørsmål ved NNRs maksanbefaling. Og internasjonale forskergrupper, av tilsvarende størrelse og rang som NNR-komitéen, mener kunnskapsgrunnlaget er svakt og usikkert.

Ta for eksempel én av de to hovedkildene som NNR legger til grunn for anbefalingen, som konkluderer med at forskningen på rent rødt kjøtt er så svak og usikker at man ikke kan gi strikte inntaksanbefalinger. Forskerne anslår at et sted mellom 0 og 200 gram per dag ligger inntaksnivået vi trygt kan spise.

Denne konklusjonen forarget blant annet professor Willet, mannen bak EAT-Lancet dietten som anbefaler knappe 14 gram rødt kjøtt per dag. Forskergruppens respons på kritikken fra Willet og co etterlater imidlertid ingen tvil, det er ikke vitenskapelig enighet om helseeffekten av rent rødt kjøtt:

«Vi respekterer at disse forskerne føler sterkt om helserisiko av rødt kjøtt og forstår at de leter etter en forklaring på hvorfor resultatene av analysen ikke stemmer overens med deres antagelser. Hypoteser står bare til de blir tilbakevist; der ligger dynamikken i vitenskapelig debatt og fremskritt.»

Urimelig restriktiv anbefaling

Løfter vi blikket, så handler ikke denne diskusjonen egentlig om kjøtt. Men om hva vi anser som god og solid kostholdsforskning.

Selv om MatPrat jobber for norske bønder, mener vi ikke at folk bør hive innpå med rødt kjøtt. Et sunt kosthold er variert og inneholder også mye grønt og grovt. 

Samtidig er rødt kjøtt en viktig kilde til næringsstoffer som det er lite eller ingenting av i plantematvarer, som proteiner av høy kvalitet, vitamin B12, sink og jern. Og det mangler solid vitenskapelig belegg for å anbefale et restriktivt inntak.

Når Pouzou og Zagmutt ser nærmere på studiene NNR selv legger til grunn, viser det seg at anbefalingen like gjerne kunne ha strukket seg opp til det dobbelte: 700 gram rødt kjøtt i uka.

Debatten handler om forskningskvalitet

Løfter vi blikket, så handler ikke denne diskusjonen egentlig om kjøtt. Men om hva vi anser som god og solid kostholdsforskning. Om hvilke metoder og forutsetninger vi baserer konklusjoner på. Og ikke minst om etterrettelighet og det grunnleggende prinsippet at forskning skal være transparent.

Uansett hvor mange ganger NNR gjentar at prosessen har vært transparent, er det fortsatt ingen utenfor komitéen som vet hvordan de kom frem til matvareanbefalingene. NNRs metoder her er ikke transparente.

En åpen diskusjon om kvalitet på forskning og metodevalg er avgjørende. Det er slik vi blir bedre på å forske på sammenhenger mellom mat og helse og det er slik vi blir klokere.

NNR2023-rapporten vil påvirke hva slags mat som ligger på tallerkenen vår og hva slags landbruk vi har i Norge. Da må kunnskapsgrunnlaget være ubestridelig.

Matprat - opplysningskontoret for egg og kjøtt er finansiert av norske kjøtt- og eggproduserende bønder og markedsfører norsk egg og kjøtt.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS