Pressekonferanse under pandemien i 2021.(Foto: Berit Roald / NTB)
Vi opplevde en akutt krise hvor forskningen vår ble tatt i bruk over natta
KRONIKK: Da pandemien stengte ned Norge, tok vi over natta i bruk grunnforskning for å anslå smittespredning. Lærdommen er at fundamentet i kunnskapen vår må bygges systematisk i rolige tider for å være klar til neste krise.
Anders LølandAndersLølandAnders LølandForskningssjef ved Norsk Regnesentral og avtroppet leder av BigInsight
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Forsvaret kan med
hjemmel i rekvisisjonsloven rekvirere - altså kreve at det blir stilt til rådighet - biler, båter, hus, maskiner,
fabrikker eller arbeids- og produksjonsytelser hvis Norge er i krig. I
2022 sendte for eksempel Forsvaret ut over 4000 brev til bileiere i Norge for å
informere om at kjøretøyet deres vil bli disponert av Forsvaret ved behov i en
krigssituasjon.
Er det noe krigen i
Ukraina har lært oss, er det at kloke hoder i sivilsamfunnet – som blant annet ga
Ukraina et droneforsprang – er avgjørende.
I våres fullførte vi BigInsight – senter for
forskningsdrevet innovasjon (SFI) – som var i drift fra 2015–2024. Der utviklet vi metoder og algoritmer
innen statistisk modellering og maskinlæring for å løse innovasjonsutfordringer
hos våre partnere og i vitenskap og samfunn. Eksempler er metoder for
forklarbar kunstig intelligens, oppsporing av avvik i data fra sensorer og
persontilpasset behandling av brystkreft.
Hva har vi lært?
Som mange andre
sentre av denne typen har vi erfart at «forskningsdrevet innovasjon», som i
praksis betyr nyttig grunnforskning, er krevende – og samtidig veldig
tilfredsstillende når vi får det til.
Vi vet ikke hvordan neste store krise vil arte seg, men vi har lært at det er lurt å bygge en grunnmur på forhånd.
En vanlig forestilling om samspillet mellom grunnforskning og
innovasjon, er at grunnforskningen på må være på plass før den kan tilpasses og
tas i bruk. Denne rekkefølgen måtte vi snu på.
Ulikt de fleste andre slike forskningssentre opplevde vi en akutt krise
hvor forskningen vår ble tatt i bruk over natta.
25. november 2019 disputerte BigInsight-stipendiat Solveig Engebretsen
på doktorgraden «Contributions
to network science in public health», og veilederne hennes kom fra
BigInsight-partnerne Folkehelseinstituttet, Telenor og Universitetet i Oslo.
Siden høsten 2019 har Engebretsen jobba som forsker hos BigInsight-vert Norsk
Regnesentral.
En del av hennes avhandling handla om å bruke mobilitetsdata hentet fra mobiltelefoner til å modellere spredningen av influensa i Bangladesh. Dataene og kunnskap om
bruk av mobildata kom fra BigInsight-partner Telenor.
12. mars 2020 stengte Norge ned på grunn av spredningen av COVID-19,
men allerede i løpet av februar 2020 ble det satt ned ei modelleringsgruppe
basert på samarbeidet i BigInsight.
Gjennom hele
pandemien lagde denne gruppa estimater med usikkerhet på blant annet
spredningstallet R og hvor mange som kunne havne på sykehus gitt ulike
scenarioer. Resultatene ble brukt i myndighetenes vurdering av ulike tiltak.
Norge var svært tidlig ute med slike estimater, og modellene bak ble forbedra
fra uke til uke.
Hva tar vi med oss til neste krise?
Pandemien var et hell i uhell for BigInsight, siden forskningen ble
tatt i bruk på veldig kort tid. Vi vet ikke hvordan neste store krise vil arte
seg, men vi har lært at det er lurt å bygge en grunnmur på forhånd.
Norge prøver nå å få
sving på totalberedskapen igjen. Totalberedskap er ikke et veldefinert begrep,
men Store norske leksikon skriver at «Totalberedskap skal forstås som
samfunnets evne til å mobilisere dets samlede beredskapsressurser for å stå
best mulig rustet overfor et sammensatt risiko- og trusselbilde, på en
planmessig, forberedt og koordinert måte.»
Annonse
Evnen til å
mobilisere oss forskere – kanskje særlig oss på norske forskningsinstitutter, som
er til for anvendt forskning – forutsetter at det satses på oss nå, sånn at vi
kan bygge en beredskapsgrunnmur.
Det handler blant
annet om å legge til rette for prosjekter som er nyttige for framtidig
totalberedskap gjennom nettverk, rolleavklaringer, tillit og
finansieringsordninger som kan tas i bruk når krisa kommer. Beredskap må bygges
i fredstid.
Forskningsrådet
oppretter fra neste år en portefølje for forsvarsevne, nasjonal sikkerhet og
beredskap. Det er utmerket, og jeg håper dette ikke bare kan gi nyttige
enkeltprosjekter, men også legge til rette for sanntidsforskning i
totalberedskapens tjeneste.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?