Utsultingen av Gaza er en villet politikk
KRONIKK: De siste dagene har Israel startet nye angrep i Gaza, og nødhjelp spiller en nøkkelrolle i fordrivelsen av palestinerne.
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Lenge før 7. oktober var et system på plass der Israel kunne kontrollere alle laster med nødhjelp og skru av og på tilgang.
«Ideen er å sette palestinerne på en diett, men ikke å få de til å dø av sult», uttalte Dov Weissglas, daværende rådgiver til statsminister Ehud Olmert i 2006. Hamas hadde vunnet valget, og Israel og Egypt innførte en blokade som begrenset import, eksport, elektrisitet, vann, nødhjelp og palestinsk mobilitet.
I en CMI-rapport fra 2022 viste vi hvordan blokaden medførte at en stor del av Gazas innbyggere ble avhengig av internasjonal bistand, særlig fra UNRWA.
Katastrofral matusikkerhet
Den 9. oktober 2023, to dager etter angrepet der over 1200 israelere ble brutalt drept, beordret Israels utenriksminister Yoav Gallant en fullstendig beleiring av Gaza: ikke noe elektrisitet, mat eller drivstoff skulle slippe inn. Siden da har de fleste innbyggerne i Gaza blitt tvunget på flukt og mer enn 60 000 palestinere har blitt drept, hvorav mer enn 18 000 er barn.
Lovløshet preger Gaza og det er store utfordringer med å få nødhjelpen fram til de som trenger den mest.
Utsultingen av Gaza er en villet politikk. I snart to år har Israel regelmessig strammet til grensekontroll-systemet, ofte med udokumenterte påstander om at Hamas har stjålet nødhjelp.
Bare i korte perioder har antall lastebiler nærmet seg de 5-600 per dag som FN beregner er nødvendig for å dekke elementære behov. Siden Israel innførte en total beleiring i mars 2025 stupte antallet. UNRWA har 6000 lastebillaster stående fast i Egypt og Jordan.
De israelske angrepene har samtidig lagt boliger, jordbruksland og livsnødvendig infrastruktur i ruiner, og hæren har drept et svært høyt antall hjelpearbeidere og helsepersonell.
Tall fra IPC (Integrated Food Security Phase Classification) viser at 132 000 barn under 5 år er antatt å være akutt underernært, og en halv million mennesker i Gaza by er i fase 5, med «katastrofal matusikkerhet», altså hungersnød. Man har nådd terskelen der antallet som dør av sult raskt kan bli mye høyere.
Skyggekrigen mot UNRWA
Mest lest
Parallelt med grensestengingene, har Israel avviklet et fungerende og stort humanitært system ledet av FN med UNRWA i sentrum, og dramatisk forverret den humanitære katastrofen.
Slik vi dokumenterte i en PRIO-rapport, fungerte UNRWA som ryggraden i den FN-ledede humanitære operasjonen med sine 400 utdelingspunkter spredt utover Gaza. Andre organisasjoner bygde sine operasjoner på UNRWA infrastruktur. Den rollen kunne de spille etter mange tiår med erfaring i Gaza, tillit i befolkningen og mange tusen lokalt ansatte.
Vinteren 2024, samme dag som FN-domstolens kjennelse om fare for folkemord i Gaza, anklaget Israel UNRWA for å være infiltrert av Hamas, og at 12 ansatte deltok i angrepet den 7. oktober. Raskt, og uten at bevis var lagt frem, frøs mange land bistand til UNRWA.
Parallelt med grensestengingene, har Israel avviklet et fungerende og stort humanitært system ledet av FN med UNRWA i sentrum, og dramatisk forverret den humanitære katastrofen.
Mange givere kom tilbake etter en FN-rapport, men UNRWAs største giver, USA, stoppet støtten. Det neste steget for å avvikle UNRWA kom høsten 2024, da Israel vedtok to lover som gjorde UNRWA ulovlig.
I forskningsartikkelen Israels skyggekrig mot UNRWA konkluderte vi at Israels lovforbud mot UNRWA kan sees både som et angrep på FN, UNRWAs eksistens og returretten, men også som et ledd i et folkemord og å drive ut palestinerne.
Da den internasjonale straffedomsstolen tiltalte Netanyahu og forsvarsminister Gallant for blant annet bevisst utsulting, som er en krigsforbrytelse, svarte USA med å straffe ICC med sanksjoner.
I løpet av 2024 advarte både IPC og flere humanitære organisasjoner om faren for sult. Selv om den humanitære operasjonen aldri tilfredsstilte behovene, bidro den til å sikre et visst nivå av beskyttelse mot sult og kan ha bidratt til å begrense fordrivelse.
Dødelig nødhjelp: Gaza Humanitarian Foundation
I mai 2025 ble den den israelsk-amerikanske Gaza Humanitarian Foundation (GHF) operativ, og Israel løftet den totale blokaden noe etter nye rapporter om sult.
Flere internasjonale organisasjoner fikk tilgang, men UNOCHA rapporterte i august 2025 at mengden nødhjelp– mat, medisiner og telt – som slippes inn er langt fra det som er nødvendig for å forhindre sult. GHF har kun delt ut 60 lastebillass med nødhjelp per dag.
De som ikke flykter, vil Israel regne som mulige terrorister.
GHF opererer under IDFs beskyttelse og er del av Israels militære taktikk. Ved utdelingspunktene løper unge menn om kapp for å få tak i nødhjelp, en kaotisk og nedverdigende «dødsfelle».
UNOCHA beskriver også israelske angrep på palestinske konvoi-vakter, at folk i Gaza har stormet FN-konvoier, og at last har blitt stjålet av palestinske væpnede eller kriminelle grupper. Storming kobles til matmangel, en uforutsigbar tilgang på nødhjelp og skyhøye priser på varene som er til salgs.
Lovløshet preger Gaza og det er store utfordringer med å få nødhjelpen fram til de som trenger den mest.
Hva nå?
UNRWA opererer ennå i Gaza med lokalt ansatte som gir helse og andre elementære tjenester som ikke er avhengig av import. Det er forventet at kongressen i USA vedtar at det er ulovlig å finansiere UNRWA. Stilt overfor lovforbud, sviktende givere og krympede budsjetter kan organisasjonen kollapse, med dramatiske konsekvenser.
Nylig har Israel også avregistrert en rekke internasjonale hjelpeorganisasjoner, og begrenset internasjonalt ansattes tilgang til Gaza.
Lekkasjer antyder at FN-organisasjoner kan bli tvunget til å samarbeide med GHF, og bryte sine humanitære prinsipper i et forsøk på å hindre massesult.
Ifølge Human Rights Watch, har USA og «ukjente kilder» finansiert GHF. Parallelt med angrep på Gaza by kan det tenkes at USA vil øke sin støtte til GHF og at antallet utdelingsposter økes.
Lekkasjer antyder at FN-organisasjoner kan bli tvunget til å samarbeide med GHF, og bryte sine humanitære prinsipper for å hindre massesult.
Nye omfattende israelske angrep i Gaza er i gang, og omtrent en million innbyggere som har søkt tilflukt i Gaza by står i fare for beleiring, luft og bakkeangrep og store ødeleggelser. De som ikke flykter, vil Israel regne som mulige terrorister.
Hvor skal palestinerne dra? Det antas at IDF vil presse de mot sør og GHFs operasjoner. Der kan GHF være en mekanisme for tvungen fordrivelse, enten til små soner, en såkalt «humanitær by» ved grensen til Egypt, eller etnisk rensing, omtalt som «frivillig emigrasjon» ut av Gaza.
