Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I den siste tiden har flere tatt til orde for å advare mot maltodekstrin som ingrediens i mat seinest av Alexander Sandtorv i Aftenposten i mars. Nettavisen hadde også en større artikkel om dette før jul som nå republiseres i flere Amedia-aviser. 

Det hevdes at maltodekstrin forverrer tarmhelsen og man viser til nyere ernæringsforskning. Men analyserer man forskningen som legges frem, er bildet mer nyansert.

Studier peker i ulike retninger

Først er det viktig å avmystifisere maltodekstrin. Stoffet består av lange glukosekjeder og utvinnes fra stivelse av for eksempel potet eller mais. På samme måte som stivelse brytes det ned til glukose i fordøyelsessystemet og brukes som energikilde på linje med andre lette karbohydrater.

Som belegg for påstanden om forverret tarmhelse viser flere forskere til en oversiktsartikkel om maltodekstrins effekter på tarmflora. Det er viktig å påpeke at hovedformålet med denne artikkelen er å undersøke biologiske effekter, ikke å vurdere helserisiko. 

Selv om flere enkeltstudier viser endringer som tolkes som mindre gunstige for tarmfloraen, viser andre studier nøytrale og til dels positive funn. Studiene varierer også betydelig i dosering, varighet og antall deltakere. Hva disse funnene faktisk betyr for menneskers helse, er derfor uklart.

Dyrestudier kan ikke overføres til mennesker

En annen type forskning som trekkes frem er dyrestudier der man observerer betennelsesreaksjoner hos mus etter inntak av maltodekstrin. Slik forskning er viktig for å forstå biologiske mekanismer, men man kan ikke uten videre generalisere dette til økt helserisiko for mennesker. 

Forskjeller i metabolisme og fysiologi er for store. Dessuten reflekterer ikke inntaket av maltodekstrin i slike dyrestudier et normalinntak hos mennesker.

En viktig nyansering i slike dyrestudier er at inntaket av maltodekstrin ofte ikke sammenliknes med andre lette karbohydrater. Dermed vet vi ikke om det er maltodekstrin i seg selv eller mengden karbohydrater som fører til de observerte endringene. 

Andre dyrestudier med høyt inntak av vanlig sukker eller fruktose viser også betennelsesreaksjoner. Dette kan tyde på at det er den totale mengden lette karbohydrater som spiller en rolle, og ikke maltodekstrin alene.

Ubegrunnet frykt og utsilsiktede konsekvenser

Det er også viktig å legge til at maltodekstrin inngår i medisinsk ernæring til underernærte pasienter, personer med spiseforstyrrelser og spedbarn med behov for næringstilskudd. En advarsel mot maltodekstrin, kan gi ubegrunnet frykt og i verste fall utilsiktede konsekvenser for disse pasientgruppene. 

Et innlegg i Tidsskrift for den Norske legeforening understreker dette. Norsk barnelegeforening har også uttrykt bekymring for hvilke konsekvenser slike advarsler kan medføre.

En mer nøktern vurdering er å betrakte inntak av maltodekstrin på linje med vanlig sukker og fruktose. Kostholdsrådene advarer allerede mot høyt inntak av lette karbohydrater. Derfor bør oppmerksomheten rettes mot totalinntaket, fremfor å problematisere én enkelt ingrediens.

Nytt fra forskersonen:

Hva kan jernbanen lære oss om KI-influensere?

Er rødt kjøtt og feite melkeprodukter blitt feilaktig demonisert?