Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

USA fikk nå i 2026 nye kostråd. Kostpyramiden er snudd på hodet, rødt kjøtt og helmelk regnes som sunn mat igjen. Men til flere sin overraskelse har de likevel beholdt rådet om at maks 10 prosent av energien skal komme fra mettet fett (10E prosent).

Det henger ikke helt på greip, fordi den opprinnelige løsningen på hvordan en skulle nå 10E prosent mettet fett var nettopp mindre rødt kjøtt og en overgang til magrere melkeprodukter.

Amerikanske målsetninger

Vi skal tilbake til 1970-årene. Flere land i den vestlige verden opplever en epidemi av hjertesykdom. En var i villrede på hva en skulle gjøre. Ancel Keys hadde noe tidligere kommet med sin fetthypotese, og mange mente nå at overforbruket av fett, særlig mettet fett, samt kolesterol var sentralt.

I februar 1977 lanserte McGovern-rapporten de første nasjonale politiske målsetningene for hva amerikanerne burde spise. Seks konkrete målsetninger ble satt: 

• Økt karbohydratforbruk til 55-60E prosent
• Redusert fettforbruk fra 40 til 30E prosent 
• Redusert mettet fettforbruk til 10E prosent, balansert med 10E prosent flerumettet- og 10E prosent enumettet fett
• Redusert kolesterolforbruk til 300mg/dag
• Redusert sukkerforbruk med 40 prosent, til 15E prosent 
• Redusert saltforbruk til omtrent 3g/dag

McGovern-rapporten var med dette den første til å anbefale 10E prosent mettet fett.

Møtte motstand, men noe måtte gjøres

For å nå disse målene skulle folket spise mer frukt, grønnsaker, fullkorn, fjærkre og fisk, men mindre kjøtt, egg, matvarer med mye fett, smør, sukker og salt, og erstatte helmelk med skummet melk, og mettet fett med flerumettet fett.

Rapporten ble ikke godt tatt imot. Professor Mark Hegsted ved Harvard var sentral i arbeidet. Journalisten Gary Taubes skriver i Science at Hegsted minnes det som at «all hell broke lose… Practically nobody was in favor of the McGovern recommendations. Damn few people.»

Kjøtt- meieri- egg- og sukkerindustriene klagde. Enkelte fagfolk og organisasjoner var også imot. Motstanden førte til nye høringsrunder, og en revidert utgave kom alt i desember samme år.

Det er fascinerende å lese i McGovern-rapporten hvor åpne de var om at de manglet gode nok studier for å være helt sikker. Men siden helseutfordringen var så stor, så kunne en ikke bare sitte stille i båten. Noe måtte gjøres.

Kosthold er ikke en meningsmåling

For oss nordmenn er høringen av professor Edward H Ahrens av spesiell interesse. Ahrens var en av de skeptiske fagekspertene. Han mente det mangler bevis for å si at fetthypotesen stemte, noe senator McGovern selv innrømmet. 

McGovern spurte så Ahrens om en da helt ny artikkel av Kaare Norum, professor ved Universitetet i Oslo, publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening (nr. 7. 1977:364-365).

Norum hadde sendt ut et spørreskjema til 214 «fremragende» vitenskapskvinner og -menn fra 22 land og spurt hva de mente om kosthold og forebygging av koronar hjertesykdom: 

Hele «92 prosent av de forespurte mente at vår viten om kosthold og koronar hjertesykdom var tilstrekkelig til at man burde anbefale en moderat forandring for befolkningen i velferdssamfunnet».

Ahrens var tydelig på at landets kosthold ikke bør bestemmes av en meningsmåling. Han sa også at han hadde sett gjennom listen og mente at kun en fjerdedel av deltagerne i Norums undersøkelse hadde det han mente var riktig kunnskap innen fettmetabolisme: 

«They are betting and they are hoping». 

Norum skrev selv at «Utvalget var gjort av meg, og derfor selvsagt ikke helt tilfeldig».

Føre var

Marion Nestle beskriver i sin bok «Food Politics» at matvareindustrien fikk viljen sin, at ordlyden ble noe mildere og da lettere å akseptere for industrien, i den andre utgaven av McGovern-rapporten.

Basert på blant annet McGoverns samtale med Ahrens mener imidlertid forskerne Oppenheimer & Berubi at endringene som ble gjort også kunne være tuftet på en oppriktig vitenskapelig uenighet.

For Ahrens var ikke alene, noe som er grundig beskrevet av journalistene Gary Taubes i Science og Nina Teicholz i boka «The big fat surprise».

Men siden problemet som måtte løses var så stort, og de fleste var enige, så tok McGovern-kommisjonen en føre-var-holdning til mettet fett. Hvor ille kunne det egentlig være å spise mindre rødt kjøtt, magrere melkeprodukter og mer plantefett - velge margarin fremfor smør?

McGovern ble faktisk advart.

Han sendte selv rapporten til ledende forskere verden over for å høre deres mening, og svarene han fikk er interessant lesning.

Farlig transfett

Blant andre var førsteamanuensis George V Mann, skarpt uenig. Han bad McGovern trekke tilbake hele rapporten fordi «The goals reflect the biased interests of selfish scientists and segments of the food industry which hood-winked your staff».

Mann poengterte også den potensielle faren med transfett. Ettertiden viste at Mann hadde rett om transfett.

Hanna Hånes har nylig skrevet en viktig bok om historien om transfettet i Norge; Det farlige oljeeventyret; først i år 2000 var transfettet ute av norsk margarin, og det tok ytterligere 10-15 år før transfett også forsvant fra bakervarer, friterte matvarer og importerte kjeks.

«Vi vet ikke hvor mange som ble syke og døde av helsefarlig margarinfett», skriver Hånes, «men det var mange».

Om det ikke var vitenskapelig konsensus i 1977, så ble det konsensus etter hvert.

Frikjenner rødt kjøtt og feite melkeprodukter

Vi finner 10E prosenten igjen i de nye nordiske anbefalingene fra 2023. Da Nasjonalt råd for ernæring kom med sin vurdering om fett i 2017, som et svar på metaanalyser som «sådde tvil» om risikoen med mettet fett, var hovedargumentet nettopp at det er konsensus.

At USA nå med nye kostråd frikjenner rødt kjøtt og feite melkeprodukter, men samtidig fastholder på 10E prosent, kan være fordi det blir for voldsomt å røre i konsensusen samtidig.

Ikke engang transfettskandalen endret på denne konsensusen. En fant bare andre måter å lage margarin på, og margarin blir nå igjen solgt som et sunnere alternativ til smør.

Vil dogmene vedvare i Norge?

Anbefalingen for mettet fett har hatt stor påvirkning på hva vi spiser. Rødt kjøtt og feite melkeprodukter har blitt demonisert. Den har banet vei for ultraprosesserte produkter merket med nøkkelhullet. Det er derfor det er så vanskelig for myndighetene i dag å snakke om ultraprosessert mat.

Nå, som man i USA velger å se forbi de gamle dogmene om rødt kjøtt og helmelk, markerer det slutten på en lang tradisjon. Det gjenstår å se om tallet fra 1977 fortsatt skal få definere hva som er sunn mat i Norge.

En lengre versjon av innlegget kan leses på Elling Beres substack

Nytt fra forskersonen:

Kan alvorlige justisfeil skje igjen?

Glamorøst parfymehus gjorde norsk tran til en global sensasjon