Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Regjeringen har sikret flertall på Stortinget for en skrittvis og forsiktig åpning av norske dyphavsområder for mineralvirksomhet. Hvis vi lykkes, vil dette kunne bidra til å skaffe mineraler verden trenger for å løse klimakrisen. 

I første omgang vil det være leteaktivitet og kunnskapsinnhenting som skal gjennomføres. 

Før utvinning kan finne sted, skal vi forsikre oss om at dette kan skje på bærekraftig vis, som ivaretar hensynet til natur og miljø i alle faser av virksomheten. Da trenger vi både mer kunnskap og målrettede tiltak for å begrense miljøpåvirkningen og beskytte livet på havbunnen.

Trenger mineralene til vindturbiner

Når det gjelder klimakrisen er havbunnmineralenes mulige rolle enkel nok: Tilgang til den typen kritiske mineraler som finnes i havdypet er en flaskehals for det grønne skiftet. 

Slike mineraler trengs til produksjon av blant annet vindturbiner og batterier. Det trenger  vimye mer av når verden skal omstilles fra fossil til fornybar energi, slik verdens ledere ble enige om på klimatoppmøtet før jul. 

LES OGSÅ:

Regjeringen gambler med havbunnen som innsats

Sirkulærøkonomi og økt gjenvinning kan dekke deler av behovet. Men hvis behovet for disse mineralene sjudobles, slik det internasjonale energibyrået IEA anslår, vil dette ikke være nok. 

Mineralvirksomhet i norske dyphavsområder kan bidra til å dekke behovet for kritiske mineraler på lengre sikt. Det kan være med på å sikre en viktig del av grunnlaget for grønn omstilling i vår del av verden.

Noe natur må brukes for å få en ønsket utvikling

Når det gjelder naturkrisen, er dilemmaet at noe natur må brukes for å legge til rette for en ønsket samfunnsutvikling. Det være seg hensynet til all samfunnsinfrastruktur som veier, næringsareal, kraftproduksjon og distribusjon og mineralsk aktivitet. 

Er nytten for klimaet stor nok til at vi kan forsvare de inngrepene som gjøres i naturen? Utfordringen er også den samme: Hvordan setter vi rammer og stiller krav til virksomheten som begrenser miljøskadene så mye som mulig?

Christine Riis-Pedersen og Solveig Storfjell skriver på Forskersonen.no 21. desember at kunnskapsgrunnlaget om naturen under overflaten er tynt. De viser til at vi i dag har svært begrenset kunnskap, blant annet om naturforhold og havstrømmer i dyphavet. 

Dette er regjeringen klar over, og vil ta hensyn til. Planen er derfor å starte forsiktig og skrittvis med letevirksomhet og kunnskapsinnsamling, som ikke vil ha store miljøkonsekvenser.

Vil satse på forskning for å få mer kunnskap

Blant annet vil regjeringen sette i gang ytterligere kartlegging av natur- og miljøforhold gjennom Mareano-programmet. Vi vil opprette en målrettet satsing på forskning og innovasjon under Norges forskningsråd for å styrke kunnskapen om miljø- og naturverdier i dyphavet og forutsetningene for bærekraftig utvinning av havbunnsmineraler. 

Havforskningsinstituttet vil få i oppdrag å øke kunnskapen om havstrømmer på ulike dyp i havområdene som er åpnet. Også i forbindelse med ressurskartlegging i regi av Sokkeldirektoratet, vil det bli samlet inn miljødata i samarbeid med relevante fagmiljø. Regjeringen vil også sikre at relevante miljødata som private aktører samler inn knyttet til leteaktivitet, blir delt med myndighetene.

Slik skal vi sørge for at vi har nok kunnskap om de mulige miljøkonsekvensene før det blir aktuelt å starte opp utvinningsprosjekter. For at myndighetene skal godkjenne en eventuell utvinningsplan, må det gjennomføres en konsekvensutredning. Den må godtgjøre at utvinningen kan skje på bærekraftig og forsvarlig vis, slik at hensynet til miljø, sikkerhet og eventuell annen virksomhet til havs i det aktuelle området er godt ivaretatt. 

Det skal være høye miljøstandarder på norsk sokkel

Flertallet i Stortingets Energi- og miljøkomite har understreket at de første planene for utvinning av havbunnsmineraler skal forelegges Stortinget. Rammeverket for mineralvirksomhet på norsk sokkel skal bidra til høye miljøstandarder for slik virksomhet også internasjonalt.

Norge er tidlig ute med å åpne for mineralvirksomhet på egen sokkel. Samtidig er vi en pådriver for å få på plass et godt internasjonalt regelverk for slik virksomhet i havområdene utenfor nasjonal jurisdiksjon, som sikrer ivaretakelse av miljøhensyn. 

Det er derfor viktig at vi fra norsk side går foran og setter et godt eksempel i våre egne havområder for hvordan slik virksomhet kan reguleres og rammes inn. Det må gjøres på en måte som ivaretar miljøhensyn, og som gjør det mulig å nå de ambisiøse globale målene for bevaring av natur vi og 195 andre land har satt oss i FNs naturavtale. Den omfatter også verdens dyphavsområder.

Hensynet til miljø skal veie tungt

Regjeringen vil derfor gå varsomt fram, og hensynet til miljø skal veie tungt. Flere viktige miljøtiltak er varslet i stortingsmeldingen. 

Blant annet vil det bli stilt vilkår om at utvinning av mineralerforekomster knyttet til såkalte aktive hydrotermale strukturer, ikke vil være tillatt. Slike strukturer skal beskyttes slik at de ikke blir skadet av virksomhet i tilgrensende områder. 

Dette vil bidra til å beskytte unikt biologisk mangfold knyttet til slike strukturer dersom utvinning blir aktuelt.

Regjeringen vil også vurdere om det er formålstjenlig og behov for å fastsette områdespesifikke rammer for virksomheten som et virkemiddel for å beskytte miljøverdier på regionalt nivå i området som blir åpnet. 

Slike rammer kan bestå av områder der det av hensyn til naturmangfold ikke skal iverksettes utvinning av mineraler, eller stilles spesielle krav til virksomheten. En slik vurdering vil bli gjort før første søknad om utvinningsplan blir godkjent. 

Regjeringen arbeider også med en ny lov som gir mulighet til å opprette marine verneområder i havområdene utenfor territorialgrensen. Også dette kan bli et viktig virkemiddel i Norges oppfølging av naturavtalen og de globale målene om bevaring av natur som ligger i denne avtalen.

Hvis vi lykkes med dette, kan vi bli landet som bidro til gode miljørammer og reguleringer både nasjonalt og internasjonalt for en næring som kan bli viktig for det grønne skiftet. Vi er enig med Riis-Pedersen og Storfjell i at naturen ikke må sitte igjen med regningen for det grønne skiftet, og lover å gjøre mitt for at det ikke skal bli slik.

LES OGSÅ:

Trenger vi virkelig mineraler fra havbunnen?

Mineraler fra havbunnen: Miljøbevegelsen krisemaksimerer