Integrering er ikke bare et spørsmål knyttet til arbeid, men også om identitet. Derfor må vi se mislykket integrering som en folkehelseutfordring, skriver førsteamanuensis Miroslava Tokovska og høyskolelektor Ditta Valsdottir.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
De skjulte kostnadene ved mislykket integrering
KRONIKK: Samfunnet går glipp av verdifull kompetansen og innovasjon når høyt utdannede mennesker ikke får relevant jobb. I tillegg skaper vi helseproblemer.
Miroslava TokovskaMiroslavaTokovskaMiroslava TokovskaFørsteamanuensis, School of Health Sciences, Kristiania
Ditta ValsdottirDittaValsdottirDitta ValsdottirHøyskolelektor, School of Health Sciences, Kristiania
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Tusenvis av høyt utdannede personer med innvandrerbakgrunn bor i Norge, men altfor mange av dem ender opp i jobber langt under sitt kompetansenivå. Det koster samfunnet dyrt. Ikke bare taper vi skatteinntekter og verdiskaping, men det utgjør en folkehelseutfordring med langsiktige konsekvenser.
Identitetskrise og tap av selvverd
For mange arbeidsinnvandrere innebærer overgangen til Norge langt mer enn et geografisk skifte – det blir et identitetsskifte de ikke var forberedt på. Plutselig er ikke kompetansen deres lenger verdsatt, utdanningen anerkjennes ikke, og erfaringen deres blir irrelevant.
En systematisk litteraturgjennomgang av studier om arbeidsinnvandrere og mental helse avdekker en rekke psykososiale belastninger knyttet til usikre arbeidsforhold.
Vellykket integrering innebærer også å utnytte menneskers fulle potensial.
Studiene dokumenterer frykt for oppsigelse ved klager, manglende mulighet til å be om bedre arbeidsforhold, følelse av å være lett erstattelig, og opplevelse av urettferdig behandling.
Høyt kvalifiserte arbeidstakere som må vente på godkjenning av kompetanse eller jobbe langt under sitt utdanningsnivå, taper mer enn bare inntekt.
De mister profesjonell identitet, samfunnsstatus og følelsen av å bidra med noe meningsfullt. Depresjon, angst, stress og søvnproblemer er vanlige mentale helseplager blant arbeidsinnvandrere som opplever slike forhold.
Kortvarige stillinger, behov for flere parallelle arbeidskontrakter, ustabil inntekt og mangel på jobbsikkerhet preger arbeidslivet for mange innvandrere.
Annonse
Denne typen kronisk belastning kan føre til alvorlige mentale helseplager over tid, med konsekvenser som påvirker både individ, familie og samfunn.
Kostnadene ved mislykket integrering er mange og sammensatte.
Direkte økonomiske kostnader inkluderer tapte skatteinntekter som når en ingeniør jobber som renholder med lavere lønn, økte helsekostnader knyttet til stress og depresjon, samt økte sosiale ytelser som sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og kostnader til integreringstiltak.
Indirekte økonomiske effekter omfatter redusert forbruk og kjøpekraft, tapt entreprenørskap og innovasjonskraft, tapt produktivitet fra uutnyttet spesialisert kunnskap, og redusert konkurranse i arbeidsmarkedet.
Langsiktige strukturelle kostnader inkluderer kompetanseflukt når høyt utdannede emigrerer til land med bedre muligheter, forsterkning av demografiske utfordringer og arbeidskraftmangel, samt hemmet innovasjon og omstillingsevne.
Sosiale kostnader omfatter økt utenforskap og marginalisering, samt negative effekter i familien og generasjonseffekter, som skaper splittelse i samfunnet.
Strukturell diskriminering som barriere
Annonse
Mange høyt utdannede innvandrere møter det forskere kaller strukturell diskriminering – systematisk forskjellsbehandling som gjør at medbrakt kompetanse blir nedvurdert. Dette kan skje gjennom langvarige autorisasjonsprosedyrer, språkkrav som ikke henger logisk sammen med jobben de skal utføre, eller fordommer hos arbeidsgivere.
Generasjonseffekten – barna betaler prisen
Konsekvensene stopper ikke ved den voksne. Statistikk og forskning viser at foreldres arbeidsmarkedstilknytning og inntekt påvirker barnas skoleresultater og psykiske helse. Når foreldre blir stresset eller deprimerte, får de mindre overskudd til å være den ressursen for barna sine som de ønsker å være.
Samtidig mister familiene verdifull kulturell kapital. Foreldre som ikke får fotfeste i det norske samfunnet, kan i mindre grad hjelpe barna sine å navigere mellom kulturer og utnytte mulighetene som finnes i deres nye hjemland. Erfaringene og kunnskapen de har med seg fra hjemlandet, blir liggende brakk.
Folkehelse som integreringsstrategi
Vi må med andre ord forstå integrering som en folkehelseutfordring, er ikke bare en arbeidsmarkedsutfordring. Når kompetanse ligger ubrukt, skaper vi ikke bare økonomisk tap, men også menneskelig lidelse med ringvirkninger i lokalsamfunn og på tvers av generasjoner.
Vellykket integrering innebærer også å utnytte menneskers fulle potensial. Det er ikke bare et spørsmål om rettferdighet – det er en investering i folkehelse, i Norge som kunnskapssamfunn og en forutsetning for en bærekraftig utvikling av velferdsstaten.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?
