Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Er det noe vi nordmenn er flinke til så er det å fortelle om hvor vakker natur vi har, til alle som vil eller ikke vil høre på.

Bratte fjell som stuper ned i turkise fjorder, flotte furuskoger og lyngheien på viddene.

Det er en merkelig ting å være stolt av, siden vi ikke har gjort noen ting selv for at det skal være så fint. Så er det ikke på tide at vi faktisk tar et tak for å bevare det vi er så stolte av?

Balanse i økosystemet

Som vi alle har oppdaget med begynnende klimaendringer, er naturen vanskelig å spå. Modeller kan lages basert på tidligere erfaringer, men det vil alltid være faktorer man ikke får med, eller feil man ikke er klar over.

Det som er viktig å tenke over før man fjerner en brikke fra et økosystem, er at alt i naturen henger sammen. Ta for eksempel ulven.

En vanlig feiloppfatning er at ulven vil spise skogen tom dersom vi ikke tar den ut. Konsekvensen vil derimot bli en negativ effekt på økosystemet.

I Yellowstone i USA ble ulven jaktet på og utryddet på 1930-tallet. En følge av dette ble at hjortepopulasjonen holdt seg på samme plass, siden ulven ikke lenger kunne jage de rundt.

Dette førte til et stort trykk på plantene i området, som igjen gikk ut over andre arter. Trærne i området ble gnagd på i så stor grad av hjorten, at de var i for dårlig stand til at bevere kunne bruke dem til å lage dammer av. Dette igjen påvirker fisken som lever i vannet, som kan være avhengig av disse demningene for å yngle.

Da ulven ble reintrodusert igjen på 90-tallet, ble det mindre trykk på trærne, balansen ble gjenopprettet og økosystemet har allerede kommet seg mer eller mindre på beina. Det selv med tre ganger så mange hjort i dag som det var for 100 år siden.

Det er nemlig ikke alltid slik at flere rovdyr alltid fører til færre byttedyr. Det er en balanse der ulike nivåer i økosystemet er avhengig av hverandre.

Vedtak mot rovdyr

Det har lenge vært en diskusjon om vi ønsker å ha kanskje spesielt ulv. Vi hører ikke så mye om jerv- eller gaupedebatten, og er innforstått med at vår brunbjørn utgjør liten trussel.

Det er en fellesnevner som gjør det vanskelig for rovdyrene å trives, og som gjør at de for folk flest nesten er mytiske vesen som man kun sier at finnes i Norge.

Vedtak som bestemmer hvor mange bjørnekull vi skal ha i Norge sørger for å holde den lille populasjonen på rundt 160 individer nede, og om noen er udokumenterte eller har rotet seg bort i feil område blir de skutt.

Det samme gjelder for de andre rovdyrene, der vi av en eller annen grunn er sykelig opptatt av å ha kontroll på naturen.

Vi skal vite hvor alle jervhiene er til enhver tid og hvor mange gauper det er slik at vi kan skyte ungene dersom de klarer seg for godt.

By mot land

Ulvedebatten har fått et ekstra søkelys. Fokuset i denne debatten er forskjøvet mer til irritasjoner rundt sentralisering enn de faktiske problemene i saken.

I Norge vil ofte kostnadene med sauedrift være høyere enn betalingen man får for sauene. Et problem som bidrar til at alle kostnader fører til store tap.

Ulven er ikke interessert å være i kontakt med mennesker, men selv om rundt 90 prosent av de holder seg til elgkalver og annet vilt, vil en og annen streifulv ta sau eller rein.

Disse preferansene fører til at det ifølge WWF er mindre enn 2 prosent av sauene som dør hvert år i Norge grunnet ulv. Andre faktorer kan skyldes ulykker, infeksjoner, sykdommer eller parasitter.

Til sammenlikning døde i 2021 rundt 16 prosent av oppdrettslaks i Norge grunnet lakselus. Parasitter kan være skumle.

Norske bønder får støtte fra regjeringen for beitedyr som blir tatt av rovdyr, men det er ikke så lett å sette et tall på tradisjoner og følelser, penger er ikke alt i dette tilfellet.

Frykten for å over tid miste en tradisjon som familien din har holdt på med siden tidenes morgen kan være mer skremmende enn å miste noen sauer, men større problemer kan følge av at rovdyrene forsvinner.

Det er på tide å slå en strek over om man er på den ene siden eller den andre, ellers må vi alle ta konsekvensene av det som kunne vært unngått.

Økonomiske tap og gevinster for alle

Det er viktigere interesser ved bevaring som påvirker oss alle enn kun den moralske siden av det.

Det enorme antallet hjort på Vestlandet fører til beiteskader for gressbønder, og siden hjort er en hovedvert for Borrelia-bakterien, kan det og bli mer hyppighet av denne flåttbårne sykdommen. Det vil ikke kun skje på Vestlandet, men langs kysten fra Oslo til Bodø.

Det finnes mange klovsykdommer som lettere vil angripe våre beitedyr, og et lite problem med et par hundre sau i året kan fort bli til flere tusen.

Favorittkosten til våre planteetere vil raskt bli spist opp, og en tidligere avkobling i marka kan bli til en monoton opplevelse av grantrær, som man kunne fått ved å gå på en bensinstasjon for å kjøpe juletre på lille juleaften.

Slik er naturen bygget opp, og det gjelder for alle økosystemer. Fjerner du en komponent, vil flere andre komponenter lide.

Det er millioner av år med evolusjon som har ført til de komplekse systemene i naturen vi har i dag, hvor langt skal vi tøye strikken for egne kortsiktige interesser?

La oss med rette være stolt av naturen vår

Det er flust av nasjonalparker og fredede områder i landet vårt. Selv om det er beskyttede områder, har vi en tradisjon å slippe beitedyr dit, som fører til en negativ ladning rundt rovdyrene.

For at vi skal kunne ha en sunn natur, med variert flora og fauna må vi gi rovdyrene mer plass til å være for seg selv. Noe vi alle kan være med på å bestemme.

I Yellowstone omsettes det i dag omtrent 300 millioner kroner i året fra turister som ønsker å få et blikk av ulvene som er grunnen til at økosystemet blomstrer.

Det handler ikke om at Norge skal være de flinkeste i klassen, men foreløpig sitter vi bakerst i hjørnet og kommer med unnskyldninger for å ikke ha gjort leksene.

Er det ikke en finere ting å være stolt av til barnebarna sine at man har vært med å skape den fine naturen vi har i Norge? I stedet for å prøve å skjule at vi faktisk bare skyter alt som er en liten ulempe.

Kilder:

• Jerv i Norge (2022) Miljøstatus
• Lise (2023) Jakt på truet gaupe
• Ripple, W.J. et al. (2014) Status and Ecological Effects of the World's Largest Carnivores
• WWF, Ulv i Norge
• Gwadzinski (2021) Wolf Reintroduction Changes Ecosystem in Yellowstone

LES OGSÅ:

Den røde våren: Derfor har mange trær og busker et rødskjær nå