Prinsippet om likestilt foreldreskap ser ut til å trumfe bekymringer om vold, ifølge en svensk studie av foreldretvistsaker.

Voldsutsatte mødre må møtes med oppdatert kunnskap

DEBATT: Fedrerettighetsgrupper har i stor grad lykkes i å mobilisere sympati og indignasjon på sine vegne.

Publisert

Voldsutsatte mødre jeg har intervjuet forteller at de i møte med hjelpeapparat og rettsvesen ofte opplever at volden forsvinner eller blir gjort irrelevant når de skal avtale barnefordeling, samvær og bosted for barna med en partner som har utøvd vold.

Mødre forteller om mistro

Studie om vold i parforhold

  • Den pågående kvalitative studien av voldsutsatte mødre er er del av forskningsprogrammet Vold i nære relasjoner ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet.
  • Prosjektet Margunn Bjørnholt leder innen programmet har som mandat å undersøke vold i et kjønnsperspektiv.
  • Dette har blitt gjort i to etterfølgende prosjekter, med flere ulike metoder, både kvalitative og kvantitative, og studien har avstedkommet en rekke publikasjoner. Foreldreskapet peker seg ut seg ut som et viktig område der volden rammer kvinner i større grad enn menn.

Det kan ha flere årsaker at voldsutsatte mødres erfaringer og bekymringer ikke blir sett, nedtones eller avfeies, blant annet de forståelsene som legges til grunn. I et intervju i forskning.no peker jeg blant annet på myten om det er vanlig at mødre saboterer samvær og lyver om vold og overgrep. Mødrene forteller om en generell mistro og at de må motbevise at de ikke «bare» er lite samarbeidsvillige, der de er bekymret for at barnet kan lide overlast og/eller egen sikkerhet.

At denne myten har blitt etablert som en sannhet ser jeg som uttrykk for at fedrerettighetsgrupper i stor grad har lykkes i å mobilisere sympati og indignasjon på sine vegne og langt på vei fått gjennomslag for sin virkelighetsforståelse i offentligheten.

Likestilling som retorisk grep

Mobilisering av følelser og retorikk spiller en viktig rolle i offentlig meningsdannelse og politikk. Fortellingen om fedre som nektes å se barna sine av urimelige mødre er egnet til å vekke sympati og indignasjon.

En grunn til at denne fortellingen vekker stor gjenklang kan være fordi det å motivere fedre til å ta mer ansvar for barna lenge har vært bærebjelken i likestillingspolitikken. Fortellingen kan dermed knyttes til familiepolitikken og til likestilling som et ideal det er stor oppslutning om. Det å knytte an til likestillingen blir dermed et meget effektivt retorisk grep.

Hva er dokumentasjonen?

Hvilken kunnskap dokumenterer at et påstått problem finnes? Argumentasjonen for utstrakt samværssabotasje bygger i beste fall på meget luftige sprang mellom forskningsfunn og påstand.

Barn ble tvunget til samvær med voldelige fedre som de fryktet.

At det finnes fedre som har lite kontakt med barna beviser ikke at mødre driver med utstrakt samværssabotasje. Og at advokater sier at de har vært borti saker om samværssabotasje kan heller ikke ses som dokumentasjon av dette problemets omfang.

For å kunne fastslå dette måtte man undersøke nærmere hva disse sakene handler om, for blant annet å utelukke vold og overgrep. Det er et spørsmål hvor mange av sabotasjesakene som ville stå seg etter en slik nærmere gjennomgang.

Internasjonal forskning: Falske anklager om vold er sjelden

Er det rimelig å avvise påstander om vold og overgrep som grunnløse beskyldninger? Internasjonale studier som har undersøkt omfanget av falske anklager finner gjennomgående at falske anklager om vold og overgrep er meget sjelden. Dette fremgår blant annet av forskningsoversikten i en nypublisert gjennomgang av foreldretvistsaker i svenske tingretter, gjennomført av den svenske likestillingsmyndigheten.

Gjennomgangen av saker fant for øvrig at vold og overgrep var vanlig, men, i likhet med det mødrene i min kvalitative studie forteller, syntes likestilt foreldreskap å trumfe bekymringer om vold, og barn ble tvunget til samvær med voldelige fedre som de fryktet.

Hvordan situasjonen er på tingsrettsnivå i Norge har vi ikke systematisk kunnskap om, men en hovedoppgave i psykologi som gjennomgikk sakkyndigvurderinger i 20 tilfeldig utvalgte foreldretvistsaker i Oslo tingrett fant at det var påstander om vold i alle sakene. I norske lagmannsrettsdommer har det vært en positiv utvikling der vold tillegges større vekt.

Min forskning tyder på at praksis og forståelser utenfor rettssystemet og på tingrettsnivå ikke nødvendigvis speiler denne utviklingen. Der problemet er vold, vil enkle løsninger som økt likestilling av foreldre i form av delt bosted, kunne gjøre vondt verre.

Begrepsbruken bekymrer

Det er viktig at norsk debatt og praksis er oppdatert og følger opp forpliktelsene til både å bekjempe vold i nære relasjoner og styrke kvinners og barns rettigheter.

Bruken av samværssabotasje og det relaterte foreldrefiendlighetsbegrepet i foreldretvistsaker får økende oppmerksomhet i internasjonal forskning og vekker bekymring i overnasjonale organer med ansvar for bekjempelse av vold i nære relasjoner.

Dette bør få konsekvenser for hvordan voldsutsatte mødre møtes i det norske samfunnet.


LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS