Annonse
Rødt kjøtt: En dramatisk reduksjon
DEBATT: Et gjennomsnittlig forbruk på 350 g rødt kjøtt i uka vil medføre en reduksjon på 25 prosent for norsk produksjon. Det er langt mer alvorlig for beredskap og matsikkerhet enn 11 prosent som Meltzer kommer fram til.
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Debatten om kostrådenes konsekvenser for norsk matproduksjon, selvforsyning og beredskap må bygge på et riktig faktagrunnlag. Det er alvorlig når offentlige og tidligere offentlige forskere velger forutsetninger som er egnet til å undervurdere konsekvensene av store kostholdsomlegginger.
Helsemyndighetene bruker derimot Animalias statistikk i sine rapporter, noe som gir et beregnet forbruk av rent, rått kjøtt, basert på engrosforbruket. Resultatet er at dette blir en lite tillitsvekkende dobbelt kommunikasjon når helsemyndighetene kommuniserer hvor høyt forbruket av rødt kjøtt er.
Feilaktige forutsetninger
I sitt svar til mitt innlegg på forskersonen.no. 11. oktober undrer Meltzer på hvorfor budskapet deres blir møtt med skepsis når det er ment som gode nyheter for landbruket.
Med et slikt utgangspunkt og presisjonsnivå er det selvsagt umulig å beregne riktig hva som vil være konsekvensene av kostrådene for matproduksjon og matsikkerhet.
Det bør ikke vekke undring at en konklusjon bygd på en rekke feilaktige forutsetninger blir møtt med skepsis.
Norsk statistikk for spiselig andel av husdyr og matsvinn i verdikjeden for kjøtt, som vi viser til, er data NIBIO legger til grunn for å beregne forbruket av rent, rått kjøtt på oppdrag fra Animalia.
Denne statistikken har vært presentert i våre og offentlige rapporter en årrekke og er å finne i flere av referansene i Meltzer sin fagartikkel, som Kjøttets Tilstand, Utviklingen i norsk kosthold og en av rapportene Miljødirektoratet legger til grunn.
Over 18 millioner kilo svinekjøtt i søpla
Annonse
Et godt eksempel på hvor store konsekvensene av gale forutsetninger blir, finner vi i beregningene for hvor mye av et svineslakt som er spiselig: de norske dataene ligger rundt 14 prosentpoeng over de svenske som Meltzer har lagt til grunn.
Det er svinekjøtt vi spiser mest av i Norge – derfor blir avvikene betydelige. For hvert kilo svineslakt vil omtrent 140 gram som spises ende som avfall i Meltzers regnestykke. For hele den norske produksjonen blir det årlig over 18 500 000 kilo svinekjøtt som i dag blir til mat, Meltzer forutsetter at skal kastes.
Med et slikt utgangspunkt og presisjonsnivå er det selvsagt umulig å beregne riktig hva som vil være konsekvensene av kostrådene for matproduksjon og matsikkerhet.
Animalia er et norsk fag- og utviklingsmiljø innenfor kjøtt- og eggproduksjon. Animalia er finansiert av den norske bonden ved omsetningsavgift for kjøtt og egg, og eies av Nortura og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (Kilde: Wikipedia)
Nytt fra forskersonen:
