For å kunne gjennomføre gode tiltak, på rett sted og i tilstrekkelig store områder, er det avgjørende at vi har god lokal kunnskap om bestandene, skriver innleggsforfatterne.
(Foto: Shutterstock / NTB)
For å hindre pesten må vi vite hva svina gjør i Norge
DEBATT: Den fryktede afrikanske svinepesten er oppdaget hos villsvin i Sverige. Hvis pesten kommer til Norge, må det handles raskt og effektivt. Da trengs det spesifikk kunnskap om villsvinene i Norge, og kunnskapen må være der når vi trenger den.
Nylig ble flere villsvin funnet døde av afrikansk svinepest i Sverige, langt fra nærmeste kjente forekomst av sykdommen ellers i Europa. Sykdommen er trolig kommet dit gjennom avfall fra mennesker, og det viser hvor tilfeldig slike utbrudd oppstår. Viruset er svært smittsomt, og er en stor risiko for tamsvin. Norge har en beredskapsplan i tilfelle sykdommen skulle komme til landet, men vi mangler en systematisk kartlegging og overvåking av villsvin på vår side av grensa.
Villsvin ble utryddet i Norge for over 1000 år siden, men de siste årene har arten vandret over grensa fra Sverige og igjen etablert seg her. Villsvin er ettertraktet vilt for jegere, det betyr også risiko for spredning av sykdommer og parasitter til tamgris og skader på innmark og utmark.
Villsvin anses som en fremmed art i Norge, og er vurdert av Artsdatabanken til å ha høy risiko. De formerer seg raskt, beveger seg over store avstander og er svært tilpasningsdyktige. Politisk er det et ønske om færrest mulig villsvin på minst mulig område, og tiltaket har så langt vært å stimulere til å skyte flest mulig gjennom ordinær jakt. Det er svært mye villsvin i Sverige, det skytes flere villsvin enn elg og hjort til sammen i Norge. Med så av arten som nærmeste nabo, er det umulig å utrydde den fra Norge.
NINA har utviklet flere metoder for overvåking og kunnskapsutvikling om villsvin, blant annet ved å bruke radiomerking, viltkameraer og genetisk kartlegging av vandringsruter og føde. Vi samarbeider med Veterinærinstituttet, slik kobler vi vår økologiske kompetanse med kunnskap om dyresykdommer og parasitter. I tillegg samarbeider vi med myndigheter, grunneiere og jordbruksorganisasjoner for å involvere de som berøres av villsvin.
Beredskaps- og tiltaksplaner mot villsvin er i dag basert på kunnskap om dyrenes atferd og områdebruk i andre land. Norge er i utkanten av villsvinets utbredelse med helt andre landskaps- og klimaforhold. Derfor oppfører dyrene seg trolig annerledes her enn i andre deler av Europa. For å kunne gjennomføre gode tiltak, på rett sted og i tilstrekkelig store områder, er det avgjørende at vi har god lokal kunnskap om bestandene.
Vi må vite mer om antall dyr, områdebruk, gruppestruktur og hvor de finner mat, samt spredningsveier og hvor langt de beveger seg. Dette er også viktig kunnskap for å kunne begrense avlingsskader og andre negative effekter av villsvin.
Tidligere erfaringer med utbrudd av skrantesjuke på villrein og fugleinfluensa på måker avdekket uklare ansvarsforhold mellom departementer og direktorater. Svinepest og skader av villsvin berører både landbruk, helse, klima og miljø, og ansvaret er tilsvarende uklart.
Vi anbefaler en tydeligere ansvarsdeling i beredskapen mot fremmede arter og sykdommer i naturen, og at Klima- og miljødepartementet får et sterkere sektorovergripende ansvar for artsforvaltningen og kunnskapsinnhenting.
Situasjonen som nå har oppstått i Sverige, viser tydelig at det er nødvendig å styrke beredskapen og overvåkingen av villsvinbestandens utvikling i Norge. Forskningsmiljøene er klare til å øke innsatsen og bidra til at det blir framskaffet nødvendig kunnskap om arten. Dette vil bidra til en effektiv håndtering av arten og målrettede tiltak for å bekjempe utfordringer som denne arten medfører og eventuelle framtidige utbrudd av svinepest i Norge.
(Innlegget er først publisert i Nationen)
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?
