Ulvejakt: Norge bryter internasjonal lov
KRONIKK: Norge må overholde nasjonale og internasjonale forpliktelser for å ivareta biologisk mangfold og respektere rovdyrs naturlige plass i økosystemet, skriver professor Ragnhild Sollund.
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
I Økokrims ferske Temarapport - Ulovleg jakt på rovvilt fremgår det at ulovlig jakt på de store rovdyrene i Skandinavia er et stort problem for deres bevaring. Som forsker og kriminolog som lenge har forsket på lovlige og ulovlige rovdyrdrap i Norge, vil jeg kommentere den fra mitt faglige ståsted.
Det rapporten ikke tar opp, er hvordan legal og illegal jakt henger sammen, og at når slik kriminalitet blir avdekket og de skyldige straffeforfulgt, medfører den generelt milde straffer i forhold til straffens potensial. Rapporten tar heller ikke opp den norske statens egne brudd på internasjonal lov, Bernkonvensjonen.
Oppmuntrer til ulovlig jakt
Norge fører en restriktiv politikk overfor rovdyrene og tillater jakt på jegernes premisser, ikke naturens. Jegere får skyte dyr av arter som er truet eller sterkt truet i Norge, på kvote eller lisens fra staten, som gaupe, ulv og jerv.
Når staten lisensierer jakt på truede arter, undergraver den lovens normdannende effekt. I stedet oppmuntrer og legitimerer staten til at store rovdyr skal drepes og er arter som skal utryddes.
Dette skaper et viktig kriminologisk og rettssosiologisk dilemma, som er et viktig bakteppe for å forstå den utbredte og alvorlige faunakriminaliteten ulovlig jakt på truede arter utgjør.
For å forstå hvordan lisensiert jakt og kvotejakt oppmuntrer til ulovlig jakt må man kjenne lovens hensikt og effekt. Norge har flere lover som er relevante for ulovlige rovdyrdrap, som naturmangfoldloven, viltloven og dyrevelferdsloven.
Lovene er ment å være normdannende ved at de gir befolkningen retningslinjer for atferd, og befolkningens normer skal ideelt være i samsvar med lovene. En forutsetning er at loven er kjent, og lovbrudd straffeforfølges.
Ikke minst er dette viktig når det er misforhold mellom folks (ulvejegeres) normer og loven. Brudd på loven skal straffes og forventes å virke individualpreventivt og allmennpreventivt.
Nøytralisering av kriminalitet i subkulturer
Mest lest
Det normative signalet som sendes av Norges medlemskap i for eksempel Bernkonvensjonen, er at ville dyr og deres habitater er beskyttet i loven, da konvensjonen er iverksatt gjennom naturmangfoldloven. Likevel tyder Økokrims rapport på at det lovverket som eksisterer for å beskytte truede arter, ikke har den nødvendige normdannende effekt.
For at disse lovene og konvensjonen faktisk skal ha en normdannende effekt, er det viktig at staten forholder seg på samme måte til lovene som de forventer av landets innbyggere.
Et poeng i Økokrims rapport er at denne formen for kriminalitet er grenseoverskridende, vanskelig å avdekke, og sjelden anmeldes. Dette kan knyttes til et annet kjent kriminologisk fenomen, nemlig at kriminalitet i forskjellige former gjerne utøves i subkulturer, hvor man i fellesskap oppmuntrer og nøytraliserer kriminaliteten ved hjelp av nøytraliseringsteknikker.
I slike subkulturer finner man også samlere som er motivert av troféjakt, og dette er dessverre noe staten oppmuntrer til når de lar jegere beholde dyrene de har drept på lisens.
Både oppmuntring og straffeforfølgelse
I en domsgjennomgang jeg har gjort, viser det seg i flere tilfeller at jegerne som dreper truede rovdyr ulovlig, er de samme som også har drept truede rovdyr på lisens. Dette innebærer at staten i det ene øyeblikket oppmuntrer jegere til å drepe dyr av truede arter, men i det neste vil straffeforfølge slike rovdyrdrap.
Sammenhengen mellom statens lisensiering av drap på truede rovdyr og jegernes ulovlige jakt er klar, og vanskeliggjør bevaring av Norges truede arter.
Når staten lisensierer jakt på truede arter, undergraver den lovens normdannende effekt. I stedet oppmuntrer og legitimerer staten til at store rovdyr skal drepes og er arter som skal utryddes.
I desember må Norge igjen svare for seg i Strasbourg og fortelle Bernkonvensjonens medlemmer hvorfor Norge bryter med konvensjonen landet har forpliktet seg til å overholde.
Den normdannende effekten av loven undergraves når jegerne får lisens for å drepe truede rovdyr den ene dagen, men neste dag blir skyldige i grov miljøkriminalitet for den samme handling. Dyrenes egenverdi blir heller ikke ivaretatt, da det i tillegg ofte er brudd på dyrevelferdsloven. Dette fordi ulv jaktes med bruk av flaggliner, hunder, helikopter med mer, som også er brudd på Bernkonvensjonen.
Norge må stå til rette for Bernkonvensjonen
I desember må Norge igjen svare for seg i Strasbourg og fortelle Bern-konvensjonens medlemmer hvorfor Norge bryter med konvensjonen landet har forpliktet seg til å overholde. Undertegnede, Margaret Konst, Stefanie Reinhardt og NOAH klaget Norge inn for Bernkonvensjonen i 2022 for brudd på konvensjonen.
Konvensjonens brev til Norge har siden blitt stadig krassere i tonen, for eksempel uttrykker de i sitt brev til Norge datert 27.10. 25, sterk bekymring for planene om å fortsette å holde den norske populasjonen av ulv svært liten.
Dette, mener Bernkonvensjonen, er sterkt bekymringsverdig da Sverige drastisk vil redusere sin egen bestand av ulv, og samlet gjør dette den sør-skandinaviske bestanden svært genetisk sårbar. Norge oppfordres sterkt til å revurdere utrydningsjakten som Bernkonvensjonen mener er et uforenelig brudd med landets forpliktelser overfor Bernkonvensjonen.
For å være en ledende miljønasjon, må Norge overholde nasjonale og internasjonale forpliktelser. Det er nødvendig for å ivareta biologisk mangfold og respektere rovdyrs naturlige plass i økosystemet.