Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Det vil i 2050 være om lag 235 000 personer med demens her i landet. Demens er en sykdom som berører mange familier, og vil ramme mange i framtiden. Samfunnskostnadene vil bli betydelige, og demens er den sykdommen som vil koste samfunnet mest.

Vår studie har gitt interessante perspektiver på hva som kan motivere til gode levevaner hos eldre. Dette kan bidra til forebygging av demens i et livsløpsperspektiv. Å kunne gi råd og veiledning for å opprettholde eller endre helsefremmende levevaner til det bedre allerede midt i livet (40-50 årene) vil komme samfunnet til gode. Dette må tilpasses den enkeltes forutsetninger.

Motivasjon for en sunn livsstil

Når eldre blir spurt om hva som motiverer dem til å ha gode levevaner, legger de først og fremst vekt på deltakelse i sosiale aktiviteter og fysisk aktiviteter. Det handler for eksempel om å gå turer motivert av velvære de opplever ved å være sammen med andre. De ga også en beskrivelse av cafe-treff med venner, trening, kulturelle aktiviteter, hobbyaktiviteter, daglige gåturer og å være sammen med familie og barnebarn.

På den andre side fortalte de eldre at frykt eller bekymringer for helseproblemer, som førte til avhengighet av andre, var motiverende for helsefremmende levevaner. Flere oppga at det å kunne bo hjemme, eller det å klare seg selv i alderdommen, var en viktig motivator for å opprettholde helsefremmende levevaner.

Gode opplevelser, frykt for ikke å klare seg selv, eller ønske om å kunne bo hjemme, motiverer altså eldre til å gjøre valg i hverdagen, som kan forebygge demens eller andre helseutfordringer i alderdommen.

Ivaretakelse av gode levevaner i et livsløpsperspektiv

Utfordringen med folkehelsearbeid er at det går lang tid fra man setter i verk tiltak til man ser resultater. Dette er også en av utfordringene med tiltak for forebygging av demens.

Deltakerne i vår studie var over 70 år. De fortalte at de var lite opptatt av å ivareta helsa si med tanke på en god alderdom da de var midt i livet (40-50 årene). Blant dem som deltok i studien kunne flere oppgi at «å gå på en smell» helsemessig, som for eksempel påvisning av diabetes, var det som fikk dem til å legge om livsstil og levevaner.

Samtidig som det er viktig å starte tidlig, er det heller aldri for sent med egeninnsats for god helse i eldre år. Det å opprettholde helsefremmende levevaner gir stor gevinst med tanke på livskvalitet og en friskere alderdom. 

Selv for dem som allerede har utviklet en demenssykdom vil det å fylle dager med mening og aktiviteter som stimulerer hjernen positivt, både kunne bremse sykdommen og fremme god livskvalitet for den enkelte.

Å motivere for tiltak som kan forebygge demens, byr på mange utfordringer. Risikofaktorene for demens som vi kjenner fra forskningen, gir oss kunnskap om hensiktsmessige tiltak på befolkningsnivå. Samtidig sier de lite om hvordan valgene vi tar kan påvirke enkeltindividet, deg eller meg, direkte. 

Det er viktig at kunnskap om mulige forbyggende tiltak spres fordi denne kunnskapen kan bidra til å bedre samfunnets evne til å møte utfordringer med flere eldre i befolkningen.

Budskap til beslutningstakere

I 2022 gjorde Nasjonalt senter for aldring og helse en kartlegging av nordmenn 40-70 år sin kunnskap om levevaner og risiko for demenssykdom. **) Resultatene viste at flertallet kjente til en generell sammenheng mellom livsstil og hjernehelse. Samtidig var livsstilsrelaterte risikofaktorer som hørselstap, diabetes, fedme og hjerte- og karsykdommer lite kjent blant folk flest.

Det må gjøres lettere og mer attraktivt å ta de valgene som bidrar til å senke demensrisiko. Tiltak for å forebygge demens må være en del av den øvrige samfunnsplanleggingen i Norge, godt forankret på nasjonalt nivå i strategier og satsningsområder i årene framover.

les også

Når verden raser sammen – om å være pårørende til en med demens