Aktivitetsmidlene til friluftslivet under Klima- og miljødepartementet har fått nesten 12 prosent mindre kjøpekraft siden 2016. Vi kan ikke forvente at frivilligheten skal gi stadig flere barn gode opplevelser og fellesskap uten at ressursene følger med, skriver Siri Meland (Norsk Friluftsliv).(Foto: Paulina Cervenka)
Når skjermen skrus av, må døra stå åpen for alle
DEBATT: Barn leker langt mindre ute enn før. Skal vi lykkes med å kutte skjermtiden, må vi også gi barna noe å gå til. Friluftslivet og frivilligheten har en løsning!
Siri Meland, fagsjef samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv Siri Meland, fagsjef samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
I kronikken «Kva skal barnet gjere når skjermen skrus av?» stiller Trude Østerbø et spørsmål som altfor ofte forsvinner i skjermdebatten: Hva skal barna gjøre når vi tar bort skjermen?
Vi er enige i at det ikke er nok å fortelle foreldre hva de skal begrense. Vi må også snakke om hva vi vil ha mer av. Og vi har et konkret forslag: Mer lek og aktivitet ute!
For samtidig som skjermtid får stadig større oppmerksomhet, leker barna mindre og mindre ute.
Plass til mange
I 2015 lekte fire av ti barn ute nesten hver dag, ifølge foreldrene.I 2022 var det færre enn to av ti, viser en undersøkelse fra Ipsos.
Vi kan ikke forvente at frivilligheten skal gi stadig flere barn gode opplevelser og fellesskap uten at ressursene følger med.
Det bør få oss til å reagere. For hva er egentlig bedre enn at barn bruker fritiden til å klatre i trær, bygge hytter, fiske, utforske naturen eller bare leke med venner?
Noe av det fineste med friluftslivet er at det er plass til mange. Du trenger ikke være best, score mål eller vinne konkurranser for å oppleve mestring. Og du trenger ikke nødvendigvis dyrt utstyr eller foreldre som har gått i fjellet hele livet.
Gjennom Speiderne, 4H, turistforeninger, klatreklubber, fiske- og andre friluftslivsorganisasjoner får barn opplevelser, vennskap og ferdigheter de tar med seg videre i livet. De lærer å tenne bål, finne veien med kart og kompass, kle seg for været og samarbeide om å løse utfordringer.
Annonse
Men kanskje aller viktigst: De får være en del av et fellesskap.
Østerbø peker på at det ikke er nok å delta. Barn må også oppleve tilhørighet. Her har friluftslivsorganisasjonene noe viktig å tilby.
Faktisk viser en SSB-undersøkelse fra Oslo at barn fra familier med lavest inntekt oftere deltar i organiserte friluftsaktiviteter enn barn fra familier med høyest inntekt. Det samme gjelder barn med innvandrerbakgrunn.
Det viser hvilket potensial som ligger i frivilligheten når vi ønsker å nå flere barn.
Samtidig må vi ikke organisere bort den frie leken. Barn trenger også natur rett utenfor døra. Et skogholt, en bekk eller en liten grønn lunge i nærmiljøet kan være vel så viktig som et tilrettelagt aktivitetstilbud.
Og ikke alle barn lærer friluftsliv hjemme. Å kunne ferdes trygt i naturen er ikke noe vi blir født med. Det er ferdigheter vi må lære, og som gir både trygghet, selvstendighet og mestring.
Frivilligheten trenger penger
Annonse
Derfor må vi gjøre det enkelt for alle å delta. Kommunene må ha ordninger som dekker utgiftene til fritidsaktiviteter for familier som trenger det. Utstyrssentraler må gjøre det mulig å låne fremfor å kjøpe. Skoler, barnehager og frivillige organisasjoner må samarbeide om å introdusere flere barn for friluftsliv.
Og staten må bidra. Våre beregninger viser at aktivitetsmidlene til friluftslivet under Klima- og miljødepartementet har fått nesten 12 prosent mindre kjøpekraft siden 2016.
Vi kan ikke forvente at frivilligheten skal gi stadig flere barn gode opplevelser og fellesskap uten at ressursene følger med.
Østerbø etterlyser en dugnad for det vi ønsker mer av, fremfor bare en dugnad mot skjermen. Det støtter vi helhjertet.
For kanskje er de seksti minuttene uten skjerm aller best brukt rundt et bål, sammen med noen som legger merke til at du kom.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?