Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Hvordan det ser ut i norske klasserom avhenger av hvem du spør og ikke minst hvordan du stiller spørsmålet. Vårens debatt har vært drevet av bekymrede foreldre som krever mindre skjermbruk i barneskolen. De har stilt spørsmål ved hva de oppfatter som overdreven skjermbruk.

Til forskjell fra forskningen er foreldrenes historier bygget på egne erfaringer og opplevelser. De er likevel viktige å lytte til og svare på.

• Les også: Det er ingen motsetning mellom papir og digital lesing

Digitaliserte under radaren

«Jeg tror vi har hatt et litt bevisstløst forhold til digitaliseringen i skolen de siste årene.»

Dette sa Kunnskapsminister Tonje Brenna på norsk radio i 15. mai i år. Hvem «vi» er i denne sammenheng er litt uklart. Er det skolelederne? lærerne? foreldrene? forskerne? Eller nasjonale myndigheter?

Her er noen tall: Fra 2012 til 2021 spurte aldri norske myndigheter om skolene kjøpte digitale enheter, og hvilke enheter de kjøpte. Og først under pandemien fikk skoleledere spørsmål om hva slags ressurser de brukte i opplæringen.

I praksis svarte alle at de brukte både bøker og digitale læremidler. Spørsmålet er imidlertid hva de bruker mest. Dette spørsmålet kom i en ny undersøkelse i 2021. Til det svarte skolelederne at elevene først og fremst brukte digitale læremidler, i tillegg til bøker. Helt omvendt av hva de svarte da tilsvarende spørsmål sist ble stilt i 2014.

På sju år har skolen blitt digitalisert og nasjonale myndigheter har ikke stilt ett eneste spørsmål til de som er involvert. Svaret på hvem som har vært bevisstløse blir dermed klarere.

Det er lærerne som vet

I prosjektet Digitalisering i grunnopplæringen (GrunnDig gjennomført i 2022) spurte vi 2500 lærere om hvordan de hadde organisert den siste timen sin, og hva slags læremidler de hadde brukt. Begge deler er viktig fordi elevenes arbeid på egen skjerm først og fremst finner sted i gruppearbeid og individuelt arbeid.

Taksameteret for elevens skjermtid på egen skjerm begynner først å tikke i det vi ofte kaller elevstyrte, eller elevaktive arbeidsformer. I ulike former for helklasseundervisning spiller skjermene en annen rolle, og lyser mindre ved god klasseledelse. 

Mye av den viktige helklasseundervisning bærer preg av ulike former for dialog. Forskningen viser at dersom lærerne følger opp elevenes svar med nye, gode spørsmål gir det dypere forståelse av kunnskapen.

Mer helklasse og dialog

Dersom vi sammenligner 1. til 4. trinn med de siste seks årene i grunnskolen (5. til 7. trinn, og ungdomskolen), finner vi i GrunnDig mindre gruppearbeid og individuelt arbeid blant de yngste. Elevene bruker om lag halvparten av tiden på gruppearbeid og individuelt arbeid, mens eldre elever i gjennomsnitt bruker nærmere to tredeler av tiden jevnt fordelt mellom gruppearbeid og individuelt arbeid.

Dette er selvfølgelig et gjennomsnitt. Og detaljerte studier av undervisningsøkter i ungdomsskolen viser at mange lærere har stor variasjon mellom helklasse, korte gruppearbeid og individuelt arbeid. Andre igjen, varierer arbeidsformene i liten grad.

Mindre digitale læremidler

De første fire årene skiller seg også fra 5. til 7. trinn og ungdomsskolen ved at elevene bruker mer papirbaserte læremidler. Bare en av fem lærere sier at elevene på de første trinnene arbeider bare digitalt eller mest digitalt. I ungdomsskolen svarer halvparten av lærerne at elevene arbeider på denne måten når de arbeider individuelt eller i grupper.

Mer papirbaserte læremidler

Innkjøp av bøker til skolen går i bølger. I årene etter innføring av nye læreplaner når omsetningen en salgstopp. Sånn var det ved innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 og noe av det samme skjer nå med Fagfornyelsen, de nye læreplanene som ble innført i 2020. Toppen kommer imidlertid senere, sterkt forsinket av digital satsing og en koronapandemi med åpen tilgang til digitale læremidler i den såkalte hjemmeskolen.

De siste tre årene har vi sett en stor oppgang i innkjøp av papirbaserte læremidler. I det siste året før Fagfornyelsen ble det i gjennomsnitt brukt 500 kroner pr elev, mens det i fjor ble brukt 1000 kroner pr elev. De drøye 100 millioner kronene som regjeringen har øremerket papirbaserte læremidler vil trolig bidra til en salgstopp i året 2023/24, der skolene i Norge kommer til å bruke mer enn en milliard kroner på papirbaserte læremidler.

Fordelingen mellom papir og skjerm

Det siste året har to av tre kroner til læremidler blitt brukt på papirbaserte læremidler. Og selv om dette høres mye ut, er det vanskelig å sammenligne prismodeller for digitale lisenser, som betales årlig. Innkjøp av papirbøker er også i større grad en investering. 

En bok skal som kjent helst vare i 8–10 år og i noen fag kan den fort oppleves foreldet. Likevel er det mye som tyder på at papirbøkene er på vei inn igjen. Det tar tid å fylle en hel skolesekk. Spørsmålet er også om det er hensiktsmessig med en papirbok i alle fag og på alle trinn.

Faglige forskjeller

Mye tyder på at digitale løsninger er mer hensiktsmessig i enkelte fag. I GrunnDig prosjektet oppgir særlig lærere i matematikk og naturfag at kun en liten del av elevene arbeider «kun digitalt». Dette til forskjell fra fag som samfunnsfag og KRLE, og til dels engelsk.

Lærernes holdninger

I tillegg til at det trolig er hensiktsmessig å arbeide ulikt med skjerm og papir i forskjellige fag, spiller lærerens holdninger til undervisning og læring en betydelig rolle. 

I undersøkelsen samsvarer lærernes ønske om papirbaserte læremidler med deres selvrapporterte digitale kompetanse. De lærerne som oppgir høyest digital kompetanse, har lite ønske om å bruke papirbaserte læremidler i følge undersøkelsen.

 2470 dager med skjerm og papir

Den norske grunnopplæringen varer i 13 år, og i nærmere 2500 dager møter elevene på skolen. Om lag åtte av ti lærere mener digitale læremidler og ressurser engasjerer og motiverer elevene til å jobbe med faglig arbeid, at det blir enklere å differensiere og at undervisningen blir mer engasjerende og variert for elevene.

Skjermene har kommet for å bli i skolen. De brukes imidlertid ulikt, og digitale læremidler bør balanseres med hensiktsmessig bruk av papirbaserte læremidler i utvalgte fag og trinn. Balansen mellom ark og app må skapes av den enkelte lærer. Bevisste lærere gjør slik valg hver time, og hver dag. Det er de andre som ikke har fulgt med i timen.

(Professor Øystein Gilje deltar i debatt om skjermbruk og leselyst i skolen, onsdag 21.juni.)

les også

— At skolen ikke klarer å drive tilpasset opplæring, har jeg og de fleste lærere i norsk skole visst i mange år