Kommenterer akupunkturstudie: Fra annen forskning vet vi at både samtaleterapi, trening og stressmestring kan hjelpe mot fatigue etter kreftbehandling – helt uten at man stikker nåler i pasienten. Å påstå at studien viser at akupunktur virker, er derfor direkte misvisende, skriver innsenderen.(Foto: Edward Olive / Colourbox)
Akupunktur: Slik blir kreftpasienter ført bak lyset
DEBATT: Millioner av kroner samlet inn til Rosa sløyfe-aksjonen er brukt til å villede kreftpasienter om akupunktur, ifølge professor Jarle Breivik.
Jarle BreivikJarleBreivikProfessor ved Avdeling for atferdsmedisin, Universitetet i Oslo
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Terje Alræk sier til Forskning.no at jeg kommer med alvorlige beskyldninger – og han har helt rett.
I 2019 annonserte Høyskolen Kristiania, på Forskning.no, at Kreftforeningen og Brystkreftforeningen hadde bevilget 4,7 millioner kroner til et forskningsprosjekt som skulle undersøke om akupunktur kan redusere fatigue etter brystkreftbehandling.
Tenk deg at en forsker har fattet interesse for en gammel idé om behandling av kroniske ryggsmerter. Den går ut på å presse en diamant mot pasientens nakke, og teorien er at diamantens styrke skal spre seg nedover ryggraden og fjerne smertene.
Selv om de vet at studien ikke kan si om det var akupunkturnålene som virket, påstår de, igjen og igjen, at de har undersøkt virkningen av akupunktur.
Forskeren er selv diamantterapeut og behandler allerede denne typen pasienter. For å dokumentere effekten søker han derfor «Ryggforeningen» om 4,7 millioner kroner til et forskningsprosjekt.
«Ryggforeningen» er redd for å bli upopulær blant pasientene, og søknaden innvilges til tross for motforestillinger i det medisinske fagmiljøet.
Via sosiale medier rekrutterer forskeren så 200 ryggpasienter som er interessert i diamantterapi. Så deler han dem i to grupper. Halvparten får ti behandlinger hos sin lokale diamantterapeut, som blant annet innebærer en lengre samtale om ryggplagene og livssituasjonen.
De blir deretter grundig undersøkt, får gode helseråd og til slutt et behandlingsritual der diamanten presses hardt mot nakken. De andre pasientene får ingen slik behandling og blir sannsynligvis ganske skuffet.
Likevel fyller også de ut et spørreskjema om ryggsmertene sine, én gang ved begynnelsen og én gang etter at studien er ferdig.
Deretter sjekker forskeren om det er noen forskjell mellom de to gruppene. Og han finner akkurat det han hadde håpet: Gruppen som fikk ti behandlinger hos diamantterapeut, følte seg bedre enn de som ikke fikk noen behandling.
Forskeren skriver derfor en vitenskapelig artikkel om at diamantterapi virker mot kroniske ryggsmerter. Så bruker han denne artikkelen som grunnlag for en rekke nyhetsoppslag om diamantterapiens helbredende effekt.
Alræk tåkelegger
Det kan høres ut som en parodi, men dette er i prinsippet slik Alræk har «vist» at akupunktur hjelper mot fatigue. Om noen er i tvil, oppfordrer jeg dem til å lese artikkelen.
Det eneste denne studien viser, er at pasientene som fikk behandling, rapporterte mindre fatigue enn de som ikke fikk behandling.
Annonse
Den sier ingenting om hvorfor de ble bedre. Var det samtalene, oppmerksomheten, forventningene, behandlingsritualet – eller var det faktisk akupunkturnålene som virket?
Fra annen forskning vet vi at både samtaleterapi, trening og stressmestring kan hjelpe mot fatigue etter kreftbehandling – helt uten at man stikker nåler i pasienten.
Å påstå at studien viser at akupunktur virker, er derfor direkte misvisende.
Det vitner om et samfunn hvor forskning står svakt, der viktige aktører er mer opptatt av populisme enn kunnskap og kritisk tenkning.
Alræk og medarbeidere har imidlertid funnet et triks for å omgå denne kritikken: De kaller det en effektivitetsstudie istedenfor en effektstudie. Det betyr at de har målt effekten av hele behandlingsopplegget og ikke den spesifikke effekten av akupunktur.
Og det er nettopp det han har gjort, men så kortslutter logikken:
Alræk og medarbeidere skriver ikke at de har evaluert et omfattende behandlingsopplegg med mange ulike komponenter og virkningsmekanismer.
Selv om de vet at studien ikke kan si om det var akupunkturnålene som virket, påstår de, igjen og igjen, at de har undersøkt virkningen av akupunktur.
Det er bevisst desinformasjon.
Annonse
Hvem har ansvaret?
«Det er ikke så viktig med forskning, bare pasientene føler seg bedre», sier mange.
Tenk om vi hadde sagt det samme om hjertemedisiner – at det ikke spiller noen rolle om de virker, så lenge noen av pasientene føler seg bedre?
Det ville ført til omfattende feilbehandling, og konsekvensene kunne blitt fatale.
Denne saken handler imidlertid om mer enn Alræks misvisende forskning.
Det store samfunnsproblemet er at respekterte organisasjoner som Kreftforeningen og Brystkreftforeningen har bevilget millioner av kroner til prosjektet, at Høyskolen Kristiania gir akupunktur akademisk troverdighet, og at et anerkjent vitenskapelig forlag er villig til å publisere slike studier.
Det vitner om et samfunn hvor forskning står svakt, der viktige aktører er mer opptatt av populisme enn kunnskap og kritisk tenkning.
Vel vitende om at man vil bli stemplet som arrogant og sneversynt, oppfordrer jeg derfor flere til å stå opp mot pseudovitenskap og misbruk av forskning i markedsføring.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?
