Skogshare satte verdens­rekord: GPS avslørte den lengste harevandringen

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Mange dyre- og fuglearter forflytter seg mellom ulike områder basert på tid på året. Trekkfuglene kommer til Norge om våren og forlater oss til fordel for varmere strøk på høsten. Villrein kan trekke mellom sommer og vinterbeiteområder. 

Andre arter oppholder seg mer eller mindre i samme område året gjennom. 

Likevel kan også disse artene foreta lange forflytninger, spesielt i forbindelse med spredning i ungdyrfasen før de etablerer seg i et nytt område. For eksempel vandrer ungulver ut fra foreldrenes revir på våren. 

Hittil er det antatt at skogsharen (Lepus timidus) er en art som ikke beveger seg over avstander på den måten, men forblir i området den fødes i. Nå vet vi imidlertid at dette ikke alltid er tilfelle.

Vi merket hare med GPS

For å undersøke skogsharens tilpasning til snøfattige vintre, merket vi en ung hannhare med GPS i Tydal kommune i Trøndelag. GPS-halsbåndet er programmert til å registrere posisjoner cirka hver andre time og sender posisjonene hver 14. dag. 

Etter å ha vært seks dager i området den ble merket, la haren ut på den lengste dokumenterte reise en skogshare noen gang i verdenshistorien har gjennomført. Første natt på vandring gikk den cirka 15 kilometer, og i løpet av de neste 11 dagene tilbakela den en avstand på minst 74 kilometer (59 kilometer i luftlinje), før den slo seg ned i Stjørdal kommune. Der oppholder den seg nå på et område på cirka 150 000 kvadratmeter.

Grusing av gamle rekorder

Dette slår den tidligere dokumenterte rekorden langt ned i støvlene. En studie fra Sverige fra 2005 fant lengste spredningsavstand på 5 kilometer. 

Den gamle studien var basert på merking med VHF-sendere, som krever at man oppsøker dyret for å plukke opp radiosignaler. Disse signalene har relativt kort rekkevidde (1-2 kilometer). Det kan derfor være utfordrende å avdekke en eventuell langdistansespredning, som den vi nå har avdekket. 

Med gamle VHF sendere ville man antakelig bare ha mistet signalet uten å vite om haren var død og senderen begravet av en rev, om det var sendersvikt eller om haren hadde utvandret.

Hare og tilpassinger til klimaendringer

Harer med en slik utferdstrang er neppe veldig vanlig. Vi har så langt de siste tre årene merket 42 harer, og dette er den eneste som har dratt på en slik langferd. 

Likevel kan denne type adferd være viktig for spredning av egenskaper. For eksempel ser vi at haren som skifter mellom vinterkvit og sommerbrun pels sliter med å henge med i svingene nå som klimaet endrer seg så raskt. 

Haren er bedre tilpasset det klimaet og de vintrene vi hadde for 60 år siden. Generelt skifter haren pels for seint på våren (etter snøen er borte) og for tidlig på høsten (før snøen kommer). Vi ser og at det er stor individuell variasjon og variasjon mellom ulike områder i landet i forhold til når de skifter pelsfarge. 

I noen områder finnes også en vintergrå variant av hare, såkalt Jærhare eller blåhare, dette er en tilpasning til snøfattige vintre. Spredning av slike individer som er bedre tilpasset et mildere klima vil kunne være gunstig. 

Videre vil denne typen spredninger være gunstig for å spre andre egenskaper som ikke nødvendigvis er knyttet til draktskifte og klimaendringer, eller ved gjenetablering av lokale bestander etter sykdomsutbrudd, overbeskatning eller annet.

Ny teknologi – nye muligheter

Tidligere har GPS merking vært forbeholdt de store dyra som ulv, elg og bjørn, men utviklingen i batteri- og GPS teknologi har gjort det mulig å produsere lettvektssendere som man kan montere på mindre dyr som for eksempel hare. 

Dette gjør at vi nå får et helt annet innblikk i bevegelsesmønsteret til disse dyrene, og fører at vi kanskje må omskrive en del etablerte sannheter som at haren holder seg i ro og forblir i området den er født.

Referanser

Dahl, F., and T. Willebrand. 2005. Natal dispersal, adult home ranges and site fidelity of mountain hares Lepus timidus in the boreal forest of Sweden. Wildlife Biology 11:309-317.

Pedersen, S., H. C. Pedersen, S. Kalleberg, and M. Mayer. 2026. Long-distance dispersal in mountain hare revealed by GPS collaring. Ecology 107 :e70414.

Stokes, A. W., T. R. Hofmeester, N. H. Thorsen, J. Odden, J. D. C. Linnell, and S. Pedersen. 2023. Altitude, latitude and climate zone as determinants of mountain hare (Lepus timidus) coat colour change. Ecology and Evolution 13: e10548.

Stokes, A. W., T. R. Hofmeester, N. H. Thorsen, J. Odden, J. D. C. Linnell, M. Zimova, and S. Pedersen. 2025. Mountain Hares Are Adapted to Historical Climates-Coat Colour Mismatch is Greatest in Areas With the Largest Reduction in Snow Cover Duration Over the Last 60 Years. Global Change Biology 31:gcb70365.