Vi har nok klær, og hele fast fashion industrien burde avvikles, slik at de som jobber på fabrikkene kan bli satt i mer meningsfylt arbeid innen helsevesen og utdanning, skriver kronikkforfatterne.
Vi har nok klær, og hele fast fashion industrien burde avvikles, slik at de som jobber på fabrikkene kan bli satt i mer meningsfylt arbeid innen helsevesen og utdanning, skriver kronikkforfatterne.

Vi har nok klær, og hele fast fashion-industrien burde avvikles

KRONIKK: Det gikk tydeligvis norske medier forbi, men mens Norge strøk bunadsskjortene og heiste flagg på 17. mai, var EU-kommisjonens hovedsal fylt til randen med økonomiakademia, politikere og unge aktivister som diskuterte nedvekst opp mot grønn vekst. En diskusjon som dessverre er mangelvare i Norge.

Den prestisjetunge Holbergprisen ble delt ut i begynnelsen av juni til Joan Martínez-Alier. Han er professor emeritus ved Institute of Environmental Science and Technology, Universitat Autònoma de Barcelona og ble tildelt prisen for arbeidet han har gjort innen økonomi, politisk økologi og miljøkonflikter.  Norge tar med dette et riktig skritt i riktig retning. 

Men ikke lenge før offentliggjøringen av prisen gikk en viktig konferanse av stabelen i Brussel, hvor temaet var akkurat det Martínez-Alier forfekter: det globale nords ansvar for å ta kraftig rev i seilene. Og den var det ikke mange i Norge som fikk med seg.

De mange lærerike samtalene og presentasjonene fra Beyond Degrowth konferansen ligger heldigvis på YouTube og burde bli pensum på både BI og Handelshøyskolen, saumfares av våre politikere og alle som er opptatt av hvordan vi skal redde kloden. 

Lokal produksjon og lokale råvarer burde være bærebjelken i levering av tekstile tjenester. I stedet har arbeidet i EU startet opp i god gammel sirkulær tankegang, og stagnert der – inntil nå.

Her var det rockestjerner på rekke og rad: Johan Rockström, Nobelprisvinnere i økonomi, sjefer fra Club of Rome, IPPC, og EU topper som Ursula van der Leyen og påtroppende presidentskap. I tillegg ble det i etterkant publisert et åpent brev med imponerende antall signaturer.

Fra bla bla til la oss føle oss bra

Det ble snakket om velvære-, smultring- og øko-økonomi, bruttonasjonalproduktets endelikt, feminisering av politikk (fra påtroppende presidentskapet!), og ikke minst begrepet sufficiency, som vi kommer tilbake til straks. 

Alt dette til stående applaus fra de unge aktivistene, rene rockekonsert-tilstander! Når var du sist på en konferanse hvor stemningen var så elektrisk? Sannsynligheten er vel større for at du fikk med deg at Greta Thunberg sa «bla bla bla» under den siste COP-konferansen, men nå skjer det altså noe! 

De største rockestjernene i denne alternative diskursen er Kate Raworth, Jason Hickel, Giorgos Kallis, Julia Steinberger, Tim Jackson, men det er mange som puster dem i nakken, som Timothée Parrique (Lund universitet) og ikke minst IPPCs hovedforfatter Yamina Saheb som snakket så engasjert om sin egen familie og ikke minst sin unge sønn som løp rundt i EU kommisjonens ganger at folk fikk tårer i øynene. 

Til høsten planlegger hun å sette opp såkalte sufficiency hubs i Europa, og det som står vårt hjerte nærmest, tekstiler, er på hennes agenda som et av områdene å ta tak i. 

Skal forbrukere ta byrden? 

Saheb har jobbet utrettelig med å få nøysomhet på agendaen. Hun forklarte hvordan franske myndigheter, som de eneste i Europa, har tatt dette inn i politikken (soberité juste), men kun i energisektoren og som del av forbrukeres ansvar, ikke i regulering. 

Det er problematisk, for om forbrukere skal forandre sine forbruksmønstre må politikk tilrettelegge dette, ikke omvendt. Dessverre opplever også vi at denne feilslutningen gjennomsyrer politisk tankegang: 

Gjennom opplysningskampanjer skal verden reddes. Men virkeligheten er at det er business som ikke kan fortsette som vanlig, og i tillegg er effekten av slike kampanjer svært begrenset.

EU ønsker at klær, sko og andre tekstiler skal være først ut i deres ambisiøse grønne omveltning. På dette området er det enkelt å ta grep som faktisk hadde levert det Degrowth og øko-økonomi ber om: at vi lever innenfor planetens tålegrense. 

Vi har nok klær, og hele fast fashion industrien burde avvikles, slik at de som jobber på fabrikkene kan bli satt i mer meningsfylt arbeid innen helsevesen og utdanning. 

Lokal produksjon og lokale råvarer burde være bærebjelken i levering av tekstile tjenester. I stedet har arbeidet i EU startet opp i god gammel sirkulær tankegang, og stagnert der – inntil nå.

De som virkelig fikk applaus på Beyond Growth konferansen var forskerne, og det er ikke hverdagskost. Det som gjenstår handler mye om ord. Sufficiency er et av ordene som må diskuteres og forstås, det har andre språklige varianter som soberité juste og voluntary simplicity. Det er dette svenskene kaller «lagom». Skal vi i Norge blåse støv av nøysomhet, gå for det svenske eller simpelthen si at «nok er nok»?

I forskningsprosjektene Amazing Grazing, Woolume, Lasting, Change og Wasted Textiles er å sette dette på agendaen: Bedre utnyttelse av lokale ressurser, nedskaling, spesielt av plastforbruket, og hvordan alt dette kan oppnås gjennom god regulering. 

Vi står ved et veiskille, og Beyond Degrowth-konferansen er en markør for nettopp dette. Lytt og la dere begeistre av jubelen fra de unge, de som har sagt «bla bla bla» inntil nå. Her har det dette snudd til vill jubel for nøysomhet. Bestemor hadde vært stolt. 

 

 

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS