Psykisk helse: Sykeliggjør vi ungdom og unge voksne?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Dette er ingen ny problemstilling, men vi ble igjen påminnet denne utfordringen etter flere nyhetsoppslag i etterkant av den nylig publiserte folkehelserapporten. 

Rapporten viser til en noe urovekkende økning i psykiske plager blant unge voksne, særlig kvinner. Dette samsvarer med flere større kartleggingsundersøkelser også blant ungdom de siste tiårene.

Hvilke spørsmål om psykiske plager svarer ungdom på?

Søkelyset på psykiske plager blant unge har medført høyt trykk på publikasjoner, meningsytringer og bekymringer om ungdoms psykiske helse blant forskere, i media, blant foreldre, lærere og ungdommen selv.

Likevel er det uklart hva vi egentlig fanger opp med de spørsmålene som stilles i spørreskjemaene, hva representerer disse spørsmålene for ungdommen. I hvor stor grad er spørsmålene og de svarene de unge gir, uttrykk for sykdom, og hvor bekymret skal vi være?

De konkrete spørsmålene/påstandene som stilles i flere kartleggingsstudier er om de den siste uka har vært plaget av noe av dette: 

«Følt at alt er et slit»

«hatt søvnproblemer»

«følt deg ulykkelig, trist eller deprimert»

«følt håpløshet med tanke på framtida» 

«følt deg stiv eller anspent» 

«bekymret deg for mye om ting»

Svarkategoriene er «ikke plaget», «lite plaget», «ganske mye plaget» og «veldig mye plage».

Hva sier ungdom selv om hva spørsmålene betyr for dem?

Høsten 2024 intervjuet vi ungdommer for å undersøke nærmere hvordan de oppfatter, forstår og bruker begreper knyttet til psykisk helse og psykiske plager i hverdagen. Formålet var også å utforske ungdoms perspektiver på spørsmål om psykiske plager i kartleggingsundersøkelser. 

I intervjuene kom det både fram at ungdommene oppfattet spørsmålene som opprinnelig tenkt, men at mange ikke nødvendigvis tolket plagene som representative for psykisk uhelse. Snarere anså de plagene for å være normale variasjoner i følelseslivet og mer hverdagslige plager.

les også:

Nei, psykiske plager blant ungdom øker ikke

For noen av de unge kunne for eksempel opplevelsene «alt er et slit» eller «å bekymre seg for mye om ting» bety for mye lekser eller mas fra foreldre eller det å overtenke trivielle hendelser i hverdagen, mens for andre kunne det være en reell opplevelse av nedstemthet og angst. 

For de fleste var det å føle håpløshet med tanke på fremtiden knyttet til det å få dårlige karakterer og ikke komme inn på den videregående skolen de ville.

I ungdoms dagligtale ble også angst og depresjon brukt som beskrivende og ironiske uttrykk for følelsesmessige reaksjoner på situasjoner og utfordringer i hverdagen. Følelsene kunne variere fra uke til uke og måned til måned, noe som kunne påvirke svarene de ga.

Det å føle på tristhet, bekymringer og press, og samtidig kjenne på trivsel i skolen, blant venner og i livet ellers, ble sett på som helt normalt.

Ungdom utrykker fare for selvdiagnostisering

Flere ungdommer som ble intervjuet fortalte at selvdiagnostisering er vanlig blant ungdom. Mange kan kjenne seg igjen i beskrivelser av psykiske lidelser på sosiale medier og definere følelsene sine som «angst» eller «depresjon».

I tillegg nevnte de at dette kan skape en selvoppfyllende profeti. Det å tro at man har en psykisk lidelse kan forsterke plagene de allerede kjenner på. Dette er problematisk. Vi risikerer da en generasjon som tolker normale ubehagelige følelser som noe unormalt.

Med andre ord, det å ha en dårlig dag, kjenne på engstelse eller bekymring kan potensielt oppfattes som tegn på psykisk sykdom.

Hva tenker vi som forskere?

Språk, erfaringer og kontekst former hvordan vi ser på psykiske plager og hvordan vi blant annet svarer på spørsmål i et spørreskjema. Ungdom er ingen homogen gruppe og den komplekse verden de lever i kan tyde på at glede og trivsel og tristhet og angst ikke er absolutte motsetninger, slike følelser kan eksistere side om side.

Å være nedfor, engstelig eller bekymret kan være belastende. I og med at ungdom nå bruker «angst» og «depresjon» som en type hverdagsspråk, så uttrykte de selv en bekymring for at de som virkelig hadde problemer ikke ble fanget opp.

Dette er funn som peker på betydningen av å utvikle måleinstrumenter for psykiske plager basert på ungdoms perspektiver på spørsmålene, slik at spørsmålene kan bli mer presise og relevante og også inkludere hvordan de unge fungerer i familie, blant venner, skole og fritid. 

I tillegg bør tolkningene av svarene de unge gir ta høyde for at meningsinnholdet i stor grad er tids – og kontekstavhengig. Funnene oppfordrer også til en mer nyansert fremstilling i ulike fora der vi snakker om psykiske plager blant ungdom.

Nytt fra forskersonen:

Fra jura til vikingtid: Forskning på museums­samlinger endret vår tidsoppfatning

Kunstig intelligens gir elevene raske svar, men tar det også fra dem evnen til å tenke selv?