Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenpostens forsideoppslag 2. mars var «vi bør bare kjøpe fem nye plagg i året». De som har fulgt med i sosiale medier, vet at dette med fem plagg som årlig grense har versert der en stund. Det er altså ikke noe nytt. 

At vi i Vesten må få til en reduksjon i kleskonsum og produksjon, er også tema i utstillingen som åpnet 12. mars i Klimahuset på Naturhistorisk museum: «Beyond fast fashion».

Forbruksforskere tar tak

Påstanden om at fem plagg i året er maksimum som kan kjøpes inn for å oppnå klimanøytralitet, stammer fra en rapport fra «Hot or Cool instituttet», men er i hovedsak bygget på arbeidet til et nettverk for forbruksforskning. 

Hovedarkitekten bak, forbruksforsker Katia Dayan Vladimirova, har et viktig budskap: For å nå 1,5 grader-målet og klimanøytralitet, må forbruket ned. Det må først og fremst skje ved at produksjonen av klær og andre tekstiler reduseres, slik leder i Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise sier i samme artikkel. 

Utstillingen «Beyond fast fashion» problematiserer den enorme veksten i klesproduksjon de siste tiårene. Den handler om hva fast fashion er og hvem som egentlig har ansvaret for å stoppe den stadig voksende overproduksjonen og -forbruket av klær. Spoiler: Det er ikke forbrukeren.

Dette skjer samtidig med at det norske Forbrukertilsynet har vært delaktig i å pålegge nettbutikken Zalando å fjerne alle sine påstander om at produktene deres er «bærekraftige». Dette fordi de for eksempel har resirkulert innhold. Saken burde fått fete nyhetsoverskrifter i Norge, fordi det er en sjelden stor seier mot moteindustriens velsmurte grønnvaskingsmaskineri.

Rette baker for smed

Samtidig annonserer «Oslo Runway» at de fra i år vil adoptere «Copenhagen Fashion Weeks» 16 såkalte «bærekraftskrav». Disse er blant annet at 

«minst 50 prosent av en merkevares kolleksjon må være enten sertifisert, laget med «foretrukne» materialer eller «ny generasjon bærekraftige» materialer, oppsirkulert, resirkulert eller laget av overskuddsmaterialer (såkalt «deadstock»)». 

les svar fra oslo runway her

Fast fashion: Svar til Ingunn Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson

I praksis betyr det at «Oslo Runway» går fullt og helt inn for grønnvasking og stiller seg solidarisk med den globale fast fashion-industriens grønnvaskingssystemer – som altså vårt eget forbrukertilsyn har gitt alvorlige riper i lakken, og som er så faglig svakt at det ikke tillates brukt mot forbrukere. Snakk om å rette baker for smed. 

For rett etter denne annonseringen kom nyheten om at Renewcell i Sverige, som er Nordens storstilte satsing på fiber-til-fiber resirkulering, hadde slått seg konkurs, i hovedgrunn fordi de ikke klarer å konkurrere på pris med «resirkulert polyester» fra plastflasker.

Fersk rapport om sviktende datagrunnlag

I tillegg kom rapporten European Union Ecodesign for Sustainable Products Regulation: Summary of inconsistencies and potential deficiencies, ført i pennen av Veronica Bates Kassatly og Terry Townsend. I rapporten slår de beina under de dataene og verktøyene som tilsynelatende skal måle eller si noe meningsfylt om hvorvidt et materiale er mer eller mindre bærekraftig enn et annet. 

Altså, om Textile Exchanges «foretrukne» materialer i det hele tatt kan kalles foretrukne, om såkalte «ny generasjon bærekraftige» materialer er bærekraftige eller om oppsirkulerte og resirkulerte materialer er mer miljøvennlige. Spoiler: Svaret er nei.

Når det gjelder resirkulering, har IVL (Det svenske miljøinstituttet) levert en interessant rapport. Den konkluderer blant annet med at tekstilbransjen bare vil kunne forbedre seg med en nedgang på 1,3 prosent i karbonavtrykk ved storskala resirkulering, lokalt i Europa. 

Når vi først er inne på prosentandeler: En påstand som har blitt gjentatt til det kjedsommelige, er at tekstilbransjen står for 10 prosent av verdens samlede CO2-utslipp. Dette stammer fra en oversettelsesfeil i en FN rapport, som er blitt gjengitt av Verdensbanken. Tallet er avvist gang på gang. Det korrekte tallet er mest sannsynlig et sted mellom 2 og 3 prosent, altså det samme som flyreiser. Det viser også flere samstemte og nyere rapporter. 

Burde heller gjøre noe som monner

Å fokusere på fiber er grønnvaskende skyggeboksing fra den globale fast fashion-industrien, og tar fokuset vekk fra den eneste medisinen som faktisk monner: mindre produksjon. 

Oslo Runway har ikke fått dette med seg, ei heller at museskritt basert på utdaterte tall og tvilsomme regnemetoder er «so last season». De kunne heller tatt tak i noe som monner, som for eksempel: ufargede materialer, mindre kolleksjoner som lanseres sjeldnere, årstall og sesong tydelig merket på plaggene, redusert markedsføring, aldri selge på salg og mer bruk av lokale råvarer og produksjon.

De fleste har det de trenger

Vi anbefaler alle å ta turen til Klimahuset på Naturhistorisk museum og se «Beyond fast fashion»-utstillingen fra Lasting-prosjektet, som vil stå frem til mars 2025. Sammen med Framtiden i våre hender vil vi også avholde et seminar her i løpet av høsten om all plasten i klærne våre, og hva slags miljø- og helseutfordringer er knyttet til dette. 

Vårt håp er at folk som ser utstillingen og svarer på de spørsmålene den stiller de besøkende, vil dra hjem og ta en titt i skapene sine og forstå bedre hva som henger der. De fleste opplever da at de allerede har alt de egentlig trenger. 

Les også:

Kan denne grønnsaken være giftig?

Fremtidens mat kan ligge på 1.000 meters dyp