Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er naturlige gifter også i maten vi spiser. For eksempel gifter som lages av muggsopp i korn. De forekommer i det aller meste av korn og kornbasert mat, men mengdene som dannes er normalt ikke så store. Også noen alger lager gifter som samles opp i for eksempel blåskjell og kan være farlige for dem som spiser de. 

Andre alger kan av og til blomstre opp og drepe fisk, og da spesielt oppdrettsfisk som ikke kan svømme vekk. Gift fra planter og gift fra dyr som huggorm og fjesing er andre eksempler på naturlige toksiner. Veksten av alle disse giftproduserende organismene påvirkes av klimafaktorer som temperatur, fuktighet og regn.

Mer muggsopp i maisen

Den gruppen av naturlige gifter som betyr mest for helsen til folk og dyr globalt er nok muggsoppgiftene. De senere årene har muggsoppgiften aflatoksin spredt seg nordover, for eksempel i mais. Tidligere var dette noe som forekom i mais fra tropiske områder, men de senere årene har man funnet økende forekomster av aflatoksin i mais i land som Spania, Italia og Serbia. 

Siden denne maisen er brukt som råvare i fôr, har man funnet aflatoksin i fôr og melk i mange land i Europa. Forskere har satt den økte forekomsten av mugg og aflatoksin i mais i sammenheng med endret vær. Spesielt kombinasjonen av tørkeperioder som svekker plantene etterfulgt av perioder med kraftig nedbør som gir muggsoppen gode vekstforhold, ser ut til å gi mer mugg og toksin i maisen. 

Kan spre seg nordover

Dersom prognosene for framtidig klima er rett, kan forekomsten av aflatoksin spre seg videre og bli til en større risiko for dyre- og folkehelse også lenger nord. Denne muggsoppen kan vokse på det meste av varer som lagres og må ikke nødvendigvis begrenses til mais, selv om det er på mais man har observert en økning i Europa til nå.

Muggsopp av typen Fusarium finnes i det meste av korn. De kan lage mange ulike gifter. Den faktoren som har størst påvirkning på muggveksten i kornet er været. I somre med mye regn og riktig temperatur blir det mer mugg. 

I de senere årene har man i Nord-Europa observert en økning av arten Fusarium graminearum, som lager mer toksin enn de tidligere dominerende Fusarium- artene. Forskere mener endringer i temperatur og fuktighet er blant årsakene til denne endringen. 

Men å forutsi hvordan dette vil slå ut i norskdyrket korn framover er ikke helt enkelt, ettersom været også påvirker andre faktorer, som for eksempel kornsort, såtid, innhøstingstid, behov for jordbearbeiding, behov for plantevernmidler, som igjen påvirker muggveksten.

Kan bli mer av farlige bakterier i Norge

Også cyanobakterier, tidligere kalt blågrønnalger, sprer seg nordover. Cyanobakterier vokser i fersk- og brakkvann. I Norge har vi mest oppblomstringer av giftproduserende cyanobakterier i jordbruksområder i de sørligste delene av landet. 

Oppblomstringer av cyanobakteriene skjer vanligvis i varme perioder i næringsrike vann, som oftest på sensommeren. Forskere i USA har registrert slike oppblomstringer stadig lenger nord i deler av landet og antar det skyldes en kombinasjon av avrenning fra jordbruket og et endret klima. 

Delstater lenger nord anbefales derfor å forberede seg på framtidige oppblomstringer av cyanobakterier i drikkevannskildene sine med tilhørende økende krav til vannbehandling. 

På Veterinærinstituttet har vi i de senere årene fått flere henvendelser om mulige forgiftninger med cyanobakterietoksiner av hunder og andre dyr her i Norge. Og prognosene for klimautviklingen tilsier at vi også her kan få oppblomstringer av giftproduserende cyanobakterier i årene som kommer.

Også i sjøen finnes det giftproduserende alger. Klimaendringer gjør at vannet i havet blir varmere. Varmere vann gjør at noen alger kan spre seg. Giftproduserende alger som tidligere bare fantes i tropiske områder har nå spredt seg til kaldere områder. Nye modeller viser økt forekomst av alger som danner gifter som gir diarégift i blåskjell i våre farvann. 

Andre forskere har gjennomført forsøk og laget modeller som tilsier at kjente giftproduserende alger i sjøen kan utvide sin utbredelse og gi forgiftninger av fisk, sjøpattedyr og mennesker i mye større områder av havet enn tidligere. 

For eksempler har forskere fra New Zealand kommet fram til at ciguateratoksin som kan gi både nerveforstyrrelser og effekter på hjerte kan spre seg fra Polynesia og komme til New Zealand. Den samme giften er nå også funnet i Spania der den tidligere aldri har vært påvist.

Temperaturen kan avgjøre

I tillegg til at temperatur og fuktighet kan påvirke veksten av giftproduserende alger, muggsopp, bakterier og planter, kan også giftproduksjonen påvirkes. Laboratoriestudier fra England har vist hvordan giftproduksjonen hos muggsopp påvirker hvor mye gift de lager når de vokser. De har også vist at sopp som i nordlig klima ikke danner noe toksin kan lage toksiner ved endrede temperatur og fuktighet. Potensielt kan derfor også veksten bli farligere.

Alt i alt er det god grunn til å følge med på forekomst av naturlige toksiner og organismene som lager dem, også i Norge. Vi kan få behov for tiltak for å begrense påvirkningen av de naturlige giftene her oppe i nord også, både i fôr, mat og drikkevann.

(Kronikken er tidligere publisert på Faglig snakka, 21.02.2024)

Les også:

Vi trenger en etikk­revolusjon i hjemme­sykepleien

Fremtidens mat kan ligge på 1.000 meters dyp