Rett bak oljen finner vi en neste like stor klimasynder, nemlig tekstilindustrien. Bare moteindustrien alene står for ti prosent av det totale CO2-utslippet på jorda, ifølge FN. Selv om vi ønsker å være miljøvennlige, forbruker vi likevel mer og mer. Spesielt klær. Klesforbruket vårt har doblet seg på 15 år, fra år 2000 til 2015, ifølge en miljørapport om mote, og har fortsatt å øke i samme tempo siden. Hvorfor klarer vi ikke å være så miljøflinke som vi vil, og hvordan kan vi bli litt flinkere?

Det vi vil gjøre må bli det vi gjør!

Det er et gap mellom det vi sier at vi skal gjøre og det vi faktisk gjør. Denne ubalansen er ikke negativ bare for miljøet, men også for oss som forbrukere. Fordi vi ønsker å leve i harmoni med oss selv og med verden rundt oss. Forskning viser at vi er klar over hvor skadelig dagens forbruk er for miljøet, men at det ikke påvirker de faktiske handlingene våre særlig mye. Vi føler oss overveldet av kompleksiteten i situasjonen og all informasjon vi blir bombardert med hver dag. Vi bruker dette til å rettferdiggjøre vår passivitet. Men vi kan ikke lengere la dette stoppe oss i å ta vår del av ansvaret.

Gjennom en grundig litteraturgjennomgang av forskning som tar for seg bærekraft i motesammenheng, enten det gjelder produksjon, design, forbruk eller kommunikasjon, har jeg funnet noen interessante fellesnevnere. Disse har jeg satt i system og laget en enkel guide til hva vi som forbrukere kan gjøre for å bidra til at vi når de miljømessige målene vi sammen har satt oss.

Steg 1: Kjøp færre plagg og bruk de du har mer

Hovedårsaken til det økende forbruket er at motebransjens trender skifter så raskt at vi hele tiden føler et behov for nye ting. «Fast-fashion»-kjeder som H&M og Zara har 52 sesonger i året og ikke 2 som var vanlig før. Fast fashion-konseptet, altså rask mote, handler om å pushe billige klær med dårlig kvalitet kjapt ut i butikkene. Levetiden på disse er derfor kort.

Etterspørsel og tilbud henger sammen. Hvis vi kjøper færre klær, produseres det mindre klær.

Vi ønsker gjerne å kle oss i noe nytt til spesielle anledninger, men ofte blir det nye antrekket brukt bare én gang. I stedet for å eie klærne kan vi for eksempel bytte, låne eller leie. Bedriften Fjong er en av de som har vært først ute med tilbudet om å leie klær i Norge. Hvis vi er flinke til å bruke slike tilbud, vil også utvalget øke. Her har vi som forbrukere en viktig rolle og et stort ansvar.

Steg 2: Kjøp klær med god kvalitet.

Kvalitet er ofte en undervurdert faktor i bærekraft. Et plagg som slites sakte, som et plagg av økologisk bomull, vil holde seg, og du trenger ikke kjøpe nytt så ofte. Det er også mange andre fordeler med plagg laget av materialer av god kvalitet. De er ofte mer behagelige mot huden, holder fasong og farge, og er allergivennlige, selvrensende og varmeregulerende.

God kvalitet koster ofte mer enn dårlig kvalitet. Men dyre klær betyr ikke automatisk god kvalitet. Grunnen er at luksusmerker har skyhøye utgifter, spesielt til markedsføring. De selger derfor heller status enn kvalitet. Kvaliteten på et plagg vanskelig å vite før vi har begynt å bruke det. Vi vet ofte selv om plagget er kledelig og hvilken stil vi vil ha. Å bedømme kvalitet krever derimot visse ferdigheter. Heldigvis har de fleste butikker med respekt for seg selv kunnskapsrike ansatte til å guide oss gjennom betydningen av de forskjellige materialenes egenskaper. Hvis ikke, ta med deg pengene å bruk dem en annen plass!

Steg 3: Vask klærne sjeldnere, kortere og spar samtidig både strøm og penger

Etter at plagget er kjøpt, starter den fasen i produktets livssyklus som er mest miljøskadelig; nemlig bruken av plagget. Vask og stell krever mye energi, og klær av plastmaterialer (som polyester, akryl, elastan og nylon) gjør at vi slipper ut store mengder mikroplast i havet.

Heldigvis finnes det naturlige materialer som krever mindre stell. Klær av viskose og ull er selvrensende og varmeregulerende. De burde derfor luftes og trenger ikke vaskes så ofte. Det reduserer energiforbruket gjennom levetiden til disse plaggene. Men de fleste plagg må dessverre vaskes ganske ofte.

Økologisk bomull er mer slitesterkt enn ikke-økologisk bomull, men er verken selvrensende eller varmeregulerende. En god tommelfingerregel er å alltid bruke miljøprogrammet på vaskemaskinen og bruke tørketrommelen så lite som mulig (eller gi den til en småbarnsfamilie). Da sliter du mindre på klærne dine og sparer samtidig strøm og vann. Slik har du både spart miljøet, plagget og pengeboka for slitasje. For en gevinst!

So far, so good!

De tre første stegene mot et mer bærekraftig forbruk er også de som er enklest å få til. De neste tre stegene krever litt mer av oss. Men de er relativt enkle å få til når de er blitt en del av de daglige rutinene.

Steg 4: Reparer klærne

Nesten alle klær sys med maskiner og vil derfor ha svakheter. Uansett kvalitet, kan klær miste en knapp eller gå opp i en søm. Disse plaggene kan vi reparere raskt selv. Alt vi trenger er nål og tråd, og kanskje en knapp.

Tar du skrittet videre og anskaffer en symaskin åpnes et hav av muligheter.

De fleste av oss klarer å håndtere en helt enkel maskin. Disse er ofte billige, og kanskje kan du kjøpe en som er brukt. Med helt vanlig rettsøm kan plagg som er utdaterte i fasong raskt justeres eller oppgraderes. En skattejakt i en bruktbutikk vil bli morsommere når du kan tilpasse plagget til egen kropp eller lage det til noe nytt.

Steg 5: Resirkuler klærne

Siste fase av produktets livssyklus er kanskje vanskeligst å gjennomføre, nemlig å kvitte seg med klær på en bærekraftig måte. Det finnes ikke et godt resirkuleringssystem for klær på samme måte som for tomgods. Noen klesbutikker tar imot gamle klær, men slettes ikke alle.

Inntil et bedre system er på plass, er vi nødt til å gå den ekstra milen selv (bokstavelig talt) eller den avstanden det måtte være til din lokale resirkuleringsstasjon, UFF- eller Fretex-container. Klærne som er i god stand selges i bruktbutikker, men utslitte klær kan også leveres. Vårt ansvar er å sortere tekstiler på samme måte som vi sorterer plast og papir.

Steg 6: Ikke la deg lure av «miljøvennlig» og «bærekraftig»

De fleste bedrifter har bærekraft på agendaen og er ivrige etter å dele det med oss. Derfor er begreper som «bærekraftig» og «miljøvennlig» vanlige å finne på alle slags klær, fra luksus til fast fashion. Men begrepet «bærekraftig» betyr egentlig ikke annet en akkurat det: kraft til å bære seg selv.

Det vi egentlig ønsker er «bærekraftig utvikling», som består av både sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. De fleste som «smykker» varene sine som «bærekraftige», oppfyller ikke alle disse tre kravene. I prinsippet er en bedrift «bærekraftig» om den får det til å gå rundt, i alle fall økonomisk. Begrepet «miljøvennlig» er om mulig enda mer abstrakt begrep som det i dag ikke stilles noen krav til å bruke.

Det å tillegge et produkt miljøvennlige attributter er mer attraktivt enn alternativet, nemlig å oppfordre til å redusere det enorme forbruket vi har. Bedriftene ønsker at vi skal fortsette vårt overforbruk sånn at de kan fortsette å tjene masse penger. Derfor bruker de misvisende merkelapper som «bærekraft» og «miljøvennlig» for at vi skal shoppe med god samvittighet.

Reduser forbruket og sett press på bedriftene

Forbedring i produksjon og andre miljøskadelige ledd i produktets verdikjede er viktig. Her har bransjen en omfattende jobb å gjøre. Men vi som forbrukere kan ikke la oss lure.

Vi må redusere forbruket vårt og sette oss litt inn i hva de ulike bedriftene mener med bærekraft. På den måten kan vi legge press på bedriftene til å faktisk utvikle mer bærekraftige klær og bremse den skremmende utviklingen vi er med på å skape.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap