Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Helsedirektoratet anbefaler oss å spise fem porsjoner frukt og grønt om dagen. Aller helst skal vi spise åtte porsjoner. 

Hjemme hos meg er vi en familie på fem. Åtte porsjoner per dag per hode, er fire kilo frukt og grønt per dag. Skulle jeg ha fylt handlevogna for en hel uke, ville den nesten blitt helt full. 

Nordmenn spiser mindre frukt og grønnsaker enn tidligere. Samtidig har matvareprisene økt. 

Dersom flere skal ha mulighet til å følge kostholdsrådene, må det bli billigere å spise sunt. Ifølge en studie fra Folkehelseinstituttet, må en familie med lav inntekt bruke rundt 40 prosent av inntekten sin på å spise i tråd med retningslinjene.

Når lommeboka får siste ordet, velges torsken bort 

Kostholdsrådene forteller hva alle voksne og barn over to år bør spise for å holde seg sunn og frisk. De anbefaler å ha et variert kosthold, med mest plantebasert mat. 

Man bør for eksempel ha frukt, bær eller grønnsaker til alle måltider. 

Man bør spise grovt brød og fullkornsprodukter, og heller velge fisk og sjømat eller bønner og linser, enn rødt kjøtt. Bearbeidet kjøtt, som kjøttdeig og pølser, bør man holde seg mest mulig unna. 

Det er mange faktorer som påvirker kjøpevanene våre, men for mange er det matprisene som står i veien for å følge disse rådene. Pris er det nordmenn vektlegger mest når de handler i dag, ifølge Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold». 

Når kiloprisen på torsk er over 250 kroner, mens kiloprisen på pølser er rundt 100 kroner, er det kanskje ikke rart at lommeboka får siste ordet om hva det blir til middag, uansett hvor mye kostholdsrådene anbefaler å velge fisk over bearbeidet kjøtt. 

Det er ofte billigere å velge usunne matvarer enn sunne matvarer. 

Ansvaret ligger ikke på deg og meg 

Det er mange grunner til å følge kostholdsrådene. 

Kroppen trenger næringsrike matvarer for å holde seg frisk og forebygge kronisk sykdom. Ved å ha et sunt kosthold, reduserer man risiko for blant hjerte- og karsykdommer, diabetes, ulike former kreft og høyt blodtrykk. Det gagner ikke bare den enkelte; det gagner også samfunnet.

De siste 40 årene har nordmenn blitt stadig tyngre. I en studie fra 2023 så forskere fra NTNU på sammenhengen mellom overvekt og kostnader ved helsetjenester. Ikke for å spare helsevesenet for penger, men for at kostnadene gir et bilde på sykdomsbyrden hos den enkelte og i samfunnet. 

Også de tok til orde for at politikerne måtte på banen for å begrense forbruket av usunn mat. To år senere har ikke matvarepriser på sunn mat sunket. De har økt. 

Ett steg i riktig retning 

Fokuset på kosthold som en viktig faktor for folkehelse, er heldigvis på agendaen. I april 2025 kom det på plass et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke ovenfor barn. 

Dette er virkelig noe å applaudere, men vi har fortsatt en vei å gå. Vi vet at vår adferd styres av mange faktorer. Andre tiltak som hylleplassering, innpakning, kunnskap hos forbruker, gratis, sunn skolemat, samt skatteveksling i favør sunt kosthold, vil være med på å hjelpe alle til å velge sunne alternativer. 

Hva nå? 

Dersom flere kunne følge kostholdsrådene kunne vi redusert risiko for hjerte- og kar-sykdommer, diabetes og kreft. Samfunnet kunne spart kostnader og befolkningen hadde generelt sett vært sunnere og friskere. De økende sosioøkonomiske forskjellene kan reduseres, og folkehelse, i helhet, forbedres. 

Se video under:

For å få til dette, må sunn mat bli billigere, og mer tilgjengelig for oss alle. I tillegg må usunne alternativer flyttes vekk fra kasse-områder og barns øyehøyde. 

Emballasje bør få et mer informativ og helserettet format, for å synliggjøre og informere oss kjøpere om hva det faktisk er vi kjøper. Alle disse tiltakene sammen vil bidra til å skape en friskere befolkning, mer styrket i å ta gode, velinformerte valg om egen levemåte.

Så ansvaret ligger ikke hovedsakelig på deg og meg. Det ligger hos politikerne, og matvarekjedene. Vi trenger hjelp for å nå disse målene. 

Les også:

Debatten om ultraprosessert mat er kapret av myter

Norsk jordbruk handler om mer enn å fylle matfatet