Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ryggsmerter er en utfordring for mange og noe de fleste av oss vil oppleve i løpet av livet. Faktisk rammes hele 8 av 10 mennesker i løpet av livet. I mange tilfeller er årsaken uklar, og plagene går over av seg selv. For noen blir derimot plagene langvarige. Omtrent én av fire nordmenn sliter med vedvarende problemer i muskel- og skjelettsystemet, og ryggsmerter utgjør den største gruppen.

Ryggplager er ikke bare en personlig utfordring, men også en stor belastning for samfunnet. Det er den helseplagen som koster samfunnet mest. Rundt 34 000 personer i Norge er uføre som følge av langvarige rygglidelser. Når diagnosen og behandlingen forsinkes, kan ryggsmerter utvikle seg til en livslang utfordring for mange.

Blant dem som lever med langvarige ryggsmerter, har omtrent 5 prosent en betennelsessykdom i ryggsøylen og leddene. Denne sykdommen kalles spondyloartritt (SpA). Sykdomsgruppen inkluderer blant annet Bekhterevs sykdom. Uten tidlig og riktig behandling kan slike sykdommer føre til alvorlige og varige skader på leddene.

Hva er spondyloartritt (SpA)?

Vanlige ryggsmerter skyldes ofte skader eller overbelastning. Ved ryggsmerter som skyldes betennelse er årsaken derimot en annen. Her angriper kroppens eget immunsystem feilaktig sine egne ledd og leddbånd. Immunsystemet, som normalt beskytter oss mot infeksjoner og kreft, kan ved sykdommer som spondyloartritt (SpA) feilaktig angripe kroppens egne celler og vev. 

Dette fører til betennelse, stivhet og smerter i ryggsøylen og ledd, som gjerne er verst om morgenen eller etter hvile. SpA kan også gi tretthet og betennelse i andre deler av kroppen, som tarm, hud, øyne og perifere ledd.

Vanlige ryggsmerter kan ofte bedres med fysisk aktivitet, smertestillende og tilpasninger i hverdagen. Men ryggsmerter som skyldes betennelse krever spesialisert behandling. Immundempende medisiner, fysioterapi og målrettet trening er viktige tiltak for å kontrollere sykdommen.

Uten behandling kan SpA føre til alvorlige konsekvenser

Betennelsen kan føre til varige skader på leddene, redusert bevegelighet og i noen tilfeller sammensmeltning av leddene til ben. I tillegg kan den kroniske betennelsen som skjer i kroppen øke risikoen for andre alvorlige sykdommer, som hjerte- og karsykdommer. 

Tidlig diagnose og riktig behandling er derfor avgjørende for å forebygge skader, bevare fleksibiliteten i ryggraden, og hjelpe pasienter med å opprettholde en god hverdag og livskvalitet.

Likevel tar det ofte lang tid før pasienter med SpA får stilt riktig diagnose og påbegynt behandling. Dette kan føre til store utfordringer i hverdagen, som smerter, redusert livskvalitet og vansker med å delta i arbeidslivet.

For den samiske befolkningen kan utfordringene være enda større. De har en høyere genetisk risiko for SpA. Samtidig møter mange språkbarrierer og kulturelle forskjeller i møte med helsevesenet. I tillegg velger flere samer alternativ behandling fremfor tradisjonell helsehjelp. Dette kan forsinke nødvendig medisinsk oppfølging og behandling.

Økt genetisk faktor i samisk befolkning

Selv om årsaken til SpA ikke er fullt ut forstått, vet vi at genetikk spiller en viktig rolle i utviklingen av sykdommen. En enkel blodprøve kan påvise den genetiske markøren HLA-B27, som finnes hos over 90 prosent av personer med Bekhterevs sykdom.

Denne markøren er mer utbredt i enkelte folkegrupper, og blant samer er forekomsten spesielt høy. I Karasjok og Kautokeino har hele 25 prosent av befolkningen dette genet. Til sammenligning er andelen 10 prosent i Sørøst-Norge og 16 prosent i Nord-Norge.

Til tross for den økte genetiske risikoen og trolig også en høyere forekomst av SpA, vet vi lite om hvordan sykdommen påvirker den samiske befolkningen sammenlignet med den ikke-samiske befolkningen. 

Er det forskjeller i tid fra symptomer oppstår til diagnosen stilles? Får samer like god tilgang til rask og riktig behandling som andre? Og blir deres behov ivaretatt på en måte som tar hensyn til språk og kultur? 

Disse er spørsmål vi ønsker å finne svar på. Målet vårt er å sørge for at alle får like god helsehjelp, uansett hvor de bor eller hvilken etnisk bakgrunn de har.

Forskning for bedre helsetjenester

For å finne svar på disse spørsmålene er det satt i gang en studie om SpA i Nord-Norge. Studien gjennomføres i samarbeid mellom flere sykehus og forskningsmiljøer i regionen. Målet er å undersøke blant annet hvor vanlig markøren HLA-B27 er, hvilke symptomer som oppstår, hvordan sykdommen behandles, og hvordan den påvirker deltakelse i arbeidslivet for både samisk og ikke-samisk befolkning.

Studien skal også se på om det finnes forskjeller, for eksempel i hvor lang tid det tar fra symptomer oppstår til diagnose og behandling. Resultatene skal brukes til å foreslå tiltak som sikrer at alle får like god helsehjelp, uansett bakgrunn eller hvor de bor.

Mot et mer rettferdig helsevesen

Betennelsesrelaterte ryggsmerter, som Bekhterevs sykdom, kan ha alvorlige konsekvenser uten tidlig diagnose og behandling. Gjennom denne studien håper vi å bidra til at personer med ryggsmerter som skyldes betennelse får riktig behandling i tide. Tidlig innsats kan bremse sykdomsutviklingen og redusere risikoen for varige skader.

Ved å lære mer om hvordan SpA påvirker ulike grupper, og ved å finne ut hvilke utfordringer den samiske befolkningen møter i helsevesenet, kan vi jobbe for å redusere forskjeller i helse. Målet er å sørge for at alle får den helsehjelpen de trenger, uansett bakgrunn.

Sammen kan vi jobbe for et helsevesen som er rettferdig og tilgjengelig for alle – uansett hvem de er eller hvor de bor.