Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Å forstå hvordan troverdig kunnskap bygges, øker din evne til å stille kritiske spørsmål til forskning før du avgjør om du er villig til å stole på den eller ikke. 

For at resultatene skal anses som pålitelige, kreves et gjennomtenkt forskningsdesign. Det vil si at forskeren må gjennomføre forskningen på bestemte måter for at vi skal kunne stole på det hen påstår. Forskeren må designe prosjektet sitt etter visse kriterier.

Hvis du forstår hvordan forskeren har kommet frem til resultatene, har du bedre evne til å vurdere hvor troverdige forskningsresultatene er. 

Forskningsdesignet veileder også forskeren når hen skal planlegge forskningen.

Hva er et forskningsdesign og hvilke deler består det av?

Forskningsdesign er en prosess der en forskers undringer om et tema utvikles til et gjennomførbart forskningsprosjekt. Denne prosessen inkluderer å definere: 

• nøyaktig hva det er forskeren ønsker å finne svar på 
• hvordan svarene forholder seg til tidligere forskningsresultater 
• hva slags kunnskap forskeren vil bidra med i samfunnet 
• hvordan den nye kunnskapen skal bygges.
  
  

1. Hva handler undringen om og hva finnes av kunnskap om dette?

Kanskje en forsker akkurat nå undrer seg over om vennskap spiller en rolle i arbeidslivet. Er det kanskje slik at vennskap mellom kollegaer spiller en rolle for ansatte som vurderer å bytte jobb?

For at forskeren skal kunne omforme sin undring til et konkret forskningsspørsmål, må hen dykke ned i eksisterende forskningslitteratur.

 Kanskje noen har forsket på dette allerede? Hvilke svar kom de fram til i så fall? 

Det er nå forskeren finner ut av hva som allerede er kjent om vennskap, vennskapets rolle i arbeidslivet og hva som eventuelt gjør at arbeidstakere ønsker å forlate en arbeidsplass. 

Etter en slik gjennomgang har forskeren fått innsikt. Det kan være innsikt om hvilken kunnskap som allerede eksisterer, om hvordan temaet er forsket på av andre og om hvordan eksisterende kunnskap kan suppleres med nye forskningsresultater. 

Herfra kan forskeren utvikle ett eller flere konkrete forskningsspørsmål som styrer den videre forskningen.

2. Hva slags kunnskap skal akkurat dette forskningsprosjektet bidra med?

En del av planen forskeren legger, for å komme fra undring om et tema til et troverdig svar på et spesifikt forskningsspørsmål, handler om hvilken forskningsstrategi hen skal velge. 

Det er vanlig å skille mellom kvalitative og kvantitative forskningsstrategier. Dette skillet reflekterer ulike kunnskapsmål.

Kvalitative forskningsstrategier gjør det mulig å bygge dybdekunnskap om menneskelige erfaringer, forståelser, perspektiver og sosiale prosesser. Slike strategier er sentrale når forskeren ikke på forhånd kan vite hva som blir vurdert som relevant innenfor temaer som vennskap og planer om jobb-bytte. 

Ved å samle inn data i form av ord, bilder, eller annen ikke-numerisk informasjon, gjennom for eksempel intervjuer eller observasjoner, finner forskeren nøkkelfaktorer som individer anser som viktige i deres vennerelasjoner på jobb og tanker om å forlate jobben.

Kvantitative forskningsstrategier søker å finne mønstre, teste teorier, og avdekke relasjoner mellom såkalte variabler. En variabel er en karakteristikk eller egenskap som kan variere fra ett menneske til et annet. Forskeren velger de variablene hen mener er relevante for å kunne si noe troverdig om vennskap og jobb-bytte. Slike variabler kan for eksempel være arbeidstilfredshet, nettverk på arbeidsplassen og opplevelse av sosial støtte på arbeidsplassen. 

Variablene måles (altså tallfestes, eller kvantifiseres) og tallmaterialet analyseres ved bruk av statistiske analyser for å utforske forholdet mellom vennskap på arbeidsplassen og beslutninger om jobbskifte. Er det for eksempel slik at de som i liten grad opplever vennskap på jobb har et sterkere ønske om å bytte jobb enn de som opplever sterke vennskap på jobb?

3. Hvordan kan vi bygge ny kunnskap om dette temaet?

Forskeren må også ta stilling til hvilke spesifikke metoder for innsamling og analyse av data hen vil bruke i sin forskning. Kvalitative forskningsmetoder inkluderer ulike former for intervjuer og observasjoner. Kvantitative forskningsmetoder inkluderer blant annet spørreskjemaundersøkelser og andre former for målinger av variabler.

Hvordan skal informasjonen forskeren samler gjennom for eksempel gruppeintervjuer analyseres slik at hen på en troverdig måte kan slå fast at hen har bidratt med kunnskap om temaet hen er interessert i? Hvis forskeren samler informasjon ved å gjennomføre en spørreundersøkelse – hvilke statistiske analyser skal gjennomføres på dataene slik at utfallet av analysen kan gi et troverdig svar på forskningsspørsmålet?

4. Er planen for kunnskapsbygging gjennomførbar?

Et forskningsdesign inkluderer også vurderinger om gjennomførbarhet. Forskeren kan legge en kjempegod plan for å bygge troverdig kunnskap, men det hjelper lite dersom forskningen ikke lar seg gjennomføre i praksis. Har forskeren tilgang på de menneskene hen ønsker å intervjue? Har forskeren en bred nok tidsramme: Lar det seg gjøre å sammenligne svarene på et spørreskjema ved ulike tidspunkter for å få kunnskap om utvikling over tid?

Et forskningsdesign er bare godt dersom forskeren har tilstrekkelig tid og andre ressurser til å gjennomføre forskningen som designes.

Hvorfor det er viktig å forstå noe om forskningsdesign og hvor du kan lære

Å forstå forskningsdesign og de underliggende valgene i et slikt design er nøkkelen til å vurdere og utforme forskning det er grunn til å stole på. 

Slik innsikt gjør studenter, doktorgradsstipendiater, forskere og ikke-akademikere bedre i stand til kritisk å vurdere forskningens relevans og anvendelighet, både i akademisk arbeid og i praktisk beslutningstaking.

Delta i forskning.nos kronikkonkurranse!

les også:

Vitenskap handler mer om hva vi ikke vet enn hva som er sant