Norge trenger flere sykepleiere, men fjerning av karakterkrav løser ikke sykepleiermangelen, skriver kronikkforfatterne.
Norge trenger flere sykepleiere, men fjerning av karakterkrav løser ikke sykepleiermangelen, skriver kronikkforfatterne.

Vi fraråder at karakter­kravet til sykepleier fjernes

KRONIKK: Mens vi venter på en melding fra regjeringen til Stortinget om opptak til landets universitet og høgskoler, pågår en debatt om regler for opptak til høyere utdanning. I denne debatten er et tema særskilte karakterkrav for opptak til bachelorutdanningen i sykepleie.

Karakter 3 eller bedre i norsk og matematikk ble innført som opptakskrav studieåret 2018-2019. Karakteren indikerer en nokså god kompetanse i fagene, og ble innført for å styrke utdanningskvaliteten og studenters gjennomføringsevne. I en offentlig utredning i 2022, NOU: «Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler», slås fast at karakterkravet skal bestå, selv om karakterer ellers brukes til rangering, ikke kvalifisering av søkere til høyere utdanning. Dette kravet er nå under press.

Vi fraråder at karakterkravet fjernes. Det å kunne lese, skrive og regne svarende til et minste karakterkrav 3 i norsk og matematikk, innvirker på sykepleiers sluttkompetanse. Karakterer indikerer kompetanse, og sykepleiers sluttkompetanse skal være høy (jf. Forskrift om nasjonale retningslinje for sykepleierutdanning). Karakterer viser i hvilken grad en student oppfyller kompetansemålene i fag. 

Uten et karakterkrav, kan situasjonen bli å måtte nedjustere studiets læringsutbytter (...)

I database for statistikk om høyere utdanning (DBH/HK-dir) framkommer at 70 prosent av studentene som startet i 2019, fullførte på normert tid. Innføringen av karakterkrav økte gjennomstrømningen i studiet.

Mange ferdigheter, både i bredde og dybde

Sykepleiere utdannet på bachelornivå har et vidt ansvarsområde. Den særegne funksjonen er å utøve pleie til pasienter med sammensatte sykdomsbilder. Dette krever relevante bredde- og dybde kunnskaper bygget på gode muntlige og skriftlige språkferdigheter, for å kunne kommunisere en plan for sykepleie, gjennomføre planen og dokumentere utført sykepleie. 

Ferdigheter i legemiddelregning inngår, og å regne korrekt er nødvendig for ikke å begå fatale feil. Videre skal sykepleiere bidra til forskning og fagutvikling, kunne forholde seg til forskningsresultater på en analytisk og kritisk måte, og anvende dem i en tjeneste som stadig endres, blir mer digital, og krever digital kompetanse.

Ikke krevende å komme inn i dag

Å fjerne karakterkravet for å øke søkertallet til bachelorstudiet i sykepleie, synes lite hensiktsmessig. Bare 27 av 38 studiesteder har i dag poengkrav, og foruten karakterkravet i matematikk og norsk er det relativt enkelt å få studieplass. Riktignok er en utfordring at 815 av 5323 studieplasser står ledige, og antall søkere har gått ned med 12,5 prosent fra 2022 til i år. 

Likevel er ikke løsningen å senke opptakskrav ytterligere, heller ikke om vi tar i betraktning at sykepleiermangelen i Norge er økende, og kan i 2040 øke til 30 000 sykepleiere. Dette fordi det er sammenheng mellom sykepleiers sluttkompetanse og kvalitet på utøvd sykepleie. Kompetansen har betydning for pasienters sikkerhet, samt for utøvelse av sykepleie med trygghet. I konkrete situasjoner handler dette om å løse oppgaver basert på oppdatert kunnskap og ferdigheter. 

Kompetanse på alle nivåer

For å håndtere fremtidens behov for helsetjenester, trenger vi sykepleiere som søker bredde- og dybdekunnskap. Ursin og Kibsgaard påpeker i et debattinnlegg i Khrono viktigheten av dybdekunnskap. Vi understreker i tråd med Helsepersonellkommisjonens rapport, «Tid for Handling», at for å sikre kvalitet i tjenestene og gode helsetjenestebaserte arbeidsplasser, trengs kompetanse både på etter- og videreutdanningsnivå og på master- og doktorgradsnivå. Disse utdanningsnivåene rekrutterer studenter fra bachelornivå, og høye kvalifikasjonskrav stilles til studenter. 

Mange strever med å fullføre, og sluttkompetansen henger sammen med deres kompetanse i norsk og matematikk. Uten et karakterkrav, kan situasjonen bli å måtte nedjustere studiets læringsutbytter for å opprettholde gjennomstrømningen og dermed krav til sykepleiers sluttkompetanse. 

Grunnlaget for å utdanne fremtidens sykepleiere på master- og doktorgradsnivå legges på bachelornivå. Det handler om å utdanne sykepleiere med interesse både for forskning og undervisning, som igjen er avgjørende for å kunne utdanne sykepleiere på universitets- og høgskolenivå.

Slike studiesteder tar et stort ansvar og har høye ambisjoner på studenters vegner, som skal støttes på veien inn i et akademisk fellesskap. For at studenter skal bli en del av den akademiske kulturen i sykepleie, må inngangen til bachelorutdanningen i sykepleie være minst nokså god i fagene norsk og matematikk. 

Kan skape en uheldig spiral å fjerne karakterkrav

Fjernes karakterkrav utløses behov for økte ressurser til undervisning. Når kostnadene øker og budsjettkutt gjør omstilling nødvendig, kan det bli utfordrende å både bidra til høy sluttkompetanse hos sykepleieren og opprettholde studentgjennomstrømningen. Ressursbruken øker ytterligere hvis studenter ikke fullfører studiet på normert studietid.

Det haster. Mulige grep ligger under nasjonal styring og utdanningspolitisk initiativ. Ja, Norge trenger flere sykepleiere, men fjerning av karakterkrav løser ikke sykepleiermangelen. På sikt kan det lønne seg å opprettholde karakterkrav ved at forskningsbasert utdanning fortsatt kan leveres til samfunnet, gjøre helsetjenestene mer kunnskapsbaserte og fremme kvalitet. 

Ved å fjerne karakterkrav vil antallet søkere til studieplassene kunne øke og samfunnet vil kanskje øke antallet sykepleiere. Økt antall er imidlertid ikke nok så lenge status er at sykepleiere rapporter om tøffe arbeidsforhold og opplevelse av faglig utilstrekkelighet. At sykepleiers sluttkompetanse er høyest mulig, er vesentlig for å kunne opprettholde helsetjenester hvor sykepleiere ivaretar kravet om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. 

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS