Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

På oppfordring fra Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen skal Miljødirektoratet øke kontrollen med produkter fra nettplattformer som Shein og Temu, og Posten er bedt om å «ta ansvar».

Ministeren er ikke alene, verken her i Norge eller i andre land, men vet vi at disse produktene verre enn andre produkter?

Den største varegruppen på disse raskt voksende plafformene for direkte salg av varer fra Kina til deg og meg, er klær. Ministeren og andre sier de er bekymret fordi klærne kan utgjøre en miljø- og helserisiko og fordi dette er billige, «dårlige» klær som importeres i stadig større mengder. 

Vi er selvsagt bekymret, både for helse og miljø, og alle de andre problemer de store mengdene billige varer skaper, men dette gjelder klesimporten til Norge generelt. 

De nye selskapene er enda billigere, men det er ingen dokumentasjon på at produktene er dårligere eller giftigere enn de andre. Forskjellen er i hovedsak hvor hovedkontoret ligger og dermed hvor pengestrømmen havner.

Den som leter, finner farlige stoffer 

Vi skrev dette i en kronikk i Aftenposten der Klepp og May-Brith Ohman Nielsen uttrykte bekymring over den raskt voksende mengden kjemiske stoffer og plast i våre kropper. 

Da pekte vi på at hver gang stikkprøver ble gjort, ble det gjort funn og «varen ble trukket fra markedet». Det holder ikke. For vi vil jo at det ikke skal finnes neste gang noen leter heller. 

Kronikken ble skrevet i 2016, men kunne like godt være publisert i dag. Nå har noen nettopp lett. Igjen. 

Denne gangen i spedbarnsklær og en hel liten cocktail av stoffer som kan gjøre alt fra å irritere huden til å forårsake kreft ble funnet. Kinolin var i så høye nivåer at de i noen tilfeller overskred EUs tillatte grenseverdier. I 50 av plaggene ble det funnet benzotiazol, et stoff som er giftig. Dette var i svenske butikker.

Man må sammenligne

For å finne ut om noe er verre enn noe annet må det sammenlignes Dette er et fundamentalt prinsipp i forskning som i argumentasjon ellers. Hva er Temu og Shein verre enn? 

For å finne ut av det har SIFOs klesgruppe nettopp publisert en litteraturstudie. Vi fant ingen studier som sammenligner kjemikalieinnhold i produkter fra de kinesiske nettplattformene med andre produkter. Det materialet som best egnet seg for sammenligning, var en studie av produkter fra de nevnte selskapene og en av produkter fra brands i luksussegmentet.

Funnene overasket ikke oss. Pris er ingen garanti mot giftige klær. Som forfatteren Rita Dominici så godt konkluderer: Gift i klær er et resultat av en systematisk feil ved verdikjeden og mangelfulle kontrollmekanismer, og ikke knyttet opp til ett enkelt merkevare eller segment.

Det haster

Det haster å demme opp for importen av klær til Norge og overproduksjonen av klær globalt. Den er langt større enn det vi som bor på jorden har mulighet til å bruke opp. Mengdene står i veien for å utvikle gode gjenbruks- og resirkuleringssystemer og er en sløsing med ressurser vi ikke har råd til. 

For å få ned produksjonen og importen må den reguleres. Det er derfor gledelig at rapporten «Ikke rett fram», bestilt av regjeringen, peker mot avfallsforebygging og ikke bare de vanlige «sirkulære løsningene». For klær er et av forslagene en tekstilavgift for å gjøre klærne dyrere. 

Nå i juni samles forskere fra hele verden for å diskutere hvordan vi kan bygge en sosialt rettferdig fremtid uten vekst. Vi bidrar med å diskutere hvordan politikken kan påvirkes slik at spørsmål om mengde tas på alvor. 

Det hjelper ikke å stimulere gjenbruk, reparasjon og så videre, fordi slike virkemidler ikke tar problemet ved roten, for stor import av billige nye klær.

Miljøpolitikk må bygge på forskning

Mange miljøforskere er i ferd med å miste troen på det de gjør. Det er ikke fordi det ikke er bruk for oss, men fordi politikken som utvikles, ikke bygger på kunnskap.

Diskusjonen rundt Temu og Shein er positiv i den forstand at her er det vilje til å gjøre noe, men den viljen er ikke nok. Miljøpolitikk som ikke er kunnskapsbasert, er ikke det vi trenger, men dessverre i rask vekst. Det er miljøproblemene også.

Aktuelt fra forskersonen:

Krisetider har ført til mangel på kompe­tente arbeidstakere i Europa

Selv kvakksalvere kan påberope seg resultater