Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

De drastiske klimaendringene kan gi en følelse av håpløshet og fortvilelse. Men hva om jeg fortalte at alt håp er ikke ute? Det er faktisk inne. Hos deg og meg. I kjøleskapene våre. 

Tenk litt på det. Et mangotre i Elfenbenskysten er i full blomst. Frukten høstes, pakkes og fraktes til Norge. Etter en reise rundt halve jorda ender den opp i din lokale dagligvarebutikk. Du legger den i handlekurven, deretter på kjøkkenbenken. Du glemmer litt av at du har kjøpt den, og når du omsider skal kutte den opp er den blitt overmoden. Den smaker ikke godt lenger, og havner i søpla. Du trekker litt på skuldrene og går videre med dagen din. 

Mye spisbar mat kastes i søpla

Matsvinn er et kjent fenomen. Det produseres i utgangspunktet nok mat til å mette alle munner og mer til, men per dags dato ender så mye som 1/3 av all mat i søpla. Dette skjer samtidig som 820 millioner mennesker verden over lider av sult og mangel på matsikkerhet. 

Man skulle kanskje tro at restaurant- og servicebransjen sto for mesteparten av svinnet, men det viser seg at mesteparten av dette skjer i husholdningen. Faktisk, kaster hver og en av oss 42 kg spisbar mat i året. 42 kilo! Det gjør verken godt for lommeboka eller miljøet. 

For å gi et litt mer nøyaktig tall på det: det kastes for eksempel 127 000 brød og 140 000 bananer i Norge hver dag. Dette er svimlende tall som forhåpentligvis får en til å tenke seg om to ganger før hele bananen havner i søpla grunnet en brun flekk. 

Matsvinn er et klimaspørsmål

Ikke bare er dette sløsing av gode råvarer, det resulterer også i enorme utslipp. Det å bruke tid, energi og ressurser på å produsere masse mat, bare for at den skal havne i søpla, står for hele ti prosent av de totale klimagassutslippene. Dette er nesten fem ganger så mye som utslippene fra flytrafikk.

Bare det å kaste én burger i søpla sløser like mye energi som å dusje i 90 minutter. 

Best før, men ikke dårlig etter

Heldigvis finner det mennesker der ute som tør å vise seg frem og som ønsker å gjøre en forskjell. Mennesker som vil inspirere andre til å redusere matsvinnet.

Fattig student

Karen «fattig student» Thorsen gjør suksess på sosiale medier med å fokusere på hvordan man først og fremst kan bruke maten man allerede har hjemme, fremfor å handle inn ny mat fra butikken hver dag. 

Hun har faktisk gjort svært god business av det og er både bestselgende forfatter og gründer av Sulten-app, som hjelper folk å tilpasse oppskriftene etter antall personer og kommer med forslag til hva man kan bruke eventuelle rester til. 

Hun er også ekspert på konseptet «middag på tomt kjøleskap», hvor hun utforsker fryser, skap og kjøleskap og prøver å skrape sammen et middagsmåltid av litt tilfeldige ingredienser hun har liggende. Dette er en veldig god idé å gjøre hvis man prøver å spise seg ut av kjøleskapet før for eksempel en lengere ferie. 

Too Good To Go 

I 2015 ble appen Too Good To Go lansert, et konsept som i begynnelsen kanskje fikk noen til å rynke litt på nesa. Gjennom appen kan restauranter, cafeer og dagligvarebutikker legge ut poser med overskuddsmat til salgs, slik at vi kan betale en snau 50-lapp og ved stengetid hente mat som ellers hadde blitt kastet. 

I dag samarbeider To Good To Go med over 1750 butikker, deriblant Espresso House, Meny og Baker Hansen. Dette tiltaket har bidratt til å redde over 25 millioner måltider over hele Europa. 

Spis opp maten 

En annen person som har stukket nesen fram i sosiale medier er Mette Nygård Havre. Hun har bakgrunn som både journalist og kommunikasjonssjef, og etter å ha jobbet i avfallsbransjen en stund fikk hun se med egne øyne hvor mye mat som kastes. Hun sa opp jobben sin og er nå gründer av firmaet Grønne Verdier, og startet folkebevegelsen «Spis opp maten». 

Hennes mål er å gjøre hele Norge til matreddere, og hun jobber nå som foredragsholder og forfatter. I tillegg til dette er hun pådriveren til Q-meieriet sin nye datomerking «Best før, men ikke dårlig etter» og oppfordrer alle til å slutte med datoskrekk, og heller bruke sansene sine: se, lukt og smak!

Tre tips for mindre matsvinn

Det er mange ting i verden som er utenfor vår kontroll. Verken vær eller krig er noe vi kan gjøre noe med. Men akkurat matsvinn og forbruk er så innmari enkelt for oss alle å kontrollere. 

Jaja, så glemte du av den halvfulle boksen med rømme bakerst i kjøleskapet før det var for sent. Det kan skje den beste. Likevel håper jeg at informasjonen gitt over vil motivere akkurat deg til å bli litt mer bevisst på dine egne handlinger. 

• Kanskje er du egentlig en som lar litt brune bananer gå i søpla? Tenker at det er ikke så veldig nøye? Hva med å snu om den tankegangen og heller fokusere på alt det gode man kan lage av veldig søte bananer? Bananbrød, kanskje. Ha dem i smoothie. Fryse dem ned til en senere anledning. Eller har du prøvd banangranola? Tenk nytt! 
• Sitter du litt lenger på kontoret en dag? Hent med deg en pose restemat fra cafeen nedi gata gjennom Too Good To Go før kvelden er omme. Det virker kanskje ubetydelig at et par croissanter og en bagett ikke kastes, men det er virkelig sant som de sier: alle monner drar.
• Ikke kjøp mer enn du klarer å spise, og spis opp maten du kjøper! Løsningen på problemet ligger bokstavelig talt rett foran nesa vår, og neste gang du kjøper en mango havner den definitivt ikke i søpla. 

Noen begreper

Matsvinn: omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr eller planter slaktes eller høstes

Matsikkerhet: eksisterer når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat for et fullverdig kosthold, som dekker deres ernæringsmessige behov og preferanser, og danner et grunnlag for et aktivt liv med god helse

Matredder: en person som sørger for at spiselig mat ikke blir kastet og som inspirerer andre til å ikke kaste mat

(Kronikken ble først publisert på medisinbloggen)

les også

Hvor mange land er det i Europa?