Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Etter cirka 40 års virksomhet i Nordland har jeg lagt merke til hvordan skog og kratt dekker stadig større områder, og hvordan skog og kratt kryper langsomt og sikkert opp mot det som tidligere var snaufjell og utover mot det som var åpne kystlandskap. Som gammel biolog er jeg opptatt av slike forandringer i naturen.

På mange turer over Saltfjellet har jeg lenge lurt på om jeg kommer til å oppleve å kjøre i sammenhengende skog og kratt over fjellet mellom Lønsdal og Bolna. Jeg ser stadig nye, små forekomster av skog og kratt som våger seg stadig lenger oppover og innover i terrenget.

Hva er gjengroing – og hvor stort er omfanget?

Etter definisjonen til NIBIO Norsk Institutt for Biovitenskap, er en skog en tett bestand av trær – som igjen er flerårige vedplanter med en stammehøyde på minst to meter og en stammediameter på minst 5 cm i brysthøyde. Det som ennå ikke er blitt til skog, kaller vi gjerne kratt.

NIBIO har kartlagt områder der det skjer en pågående gjengroing av skog eller der man kan regne med en gjengroing innen relativt kort tid. Under har jeg felt inn et kartutsnitt over Salten-området. Som kartet viser, er det stor sannsynlighet for at vi må kjøre i kratt/skog over Saltfjellet om noen år.

I følge NIBIO kan det skogkledte arealet i Nordland øke fra dagens cirka 11 000 kvadratkilometer til cirka 17 500 kvadratkilometer. Dette er en økning på cirka 60 prosent. Denne økningen i skog og krattbevokst landskap vil i første rekke komme over skogbandet og opp mot det som i dag kalles snaufjellet. Videre vil åpne områder langs kysten og tidligere kulturmark (kultivert brakklagt mark, beiteareal, slåttemyrer, torvmyrer og «vedskog») få økt gjengroing. 

Hva er årsakene til gjengroing i Nordland?

Gjengroing skyldes i hovedsak færre dyr på beite, mindre menneskelig påvirkning av naturen (hogst, torvtak, nydyrking) og endrede klimaforhold. Vi kan også legge til at økt CO2-innhold i lufta gir bedre betingelser for plantevekst. Denne gjengroingen må regnes som en trussel mot eksisterende naturtyper. Samtidig blir landskapet mer utilgjengelig for ferdsel på grunn av kratt. 

Gjengroinga påvirker i sum beitekvaliteten i utmark, det biologiske mangfoldet, kulturminner, landskapsopplevelsene og klimasystemet.

Her vil det være lokale varianter. Over Saltfjellet er antallet beitedyr i reinbeitedistriktet omtrent konstant, så her er det nok klimaendringene og økt CO2-innhold i lufta som er viktigste faktorer. I andre områder – som Sulitjelma - er opphør av gruvedrift og smelteverket i 1986 viktigste årsak til at skogen nå «tar tilbake» området.

Hvorfor er gjengroing et problem?

Gjengroing endrer naturbildet og derved naturopplevelsen. Det det tidligere var åpent og fri utsikt, møtes man i dag en «grønn vegg». Et kjent utsiktspunkt i Bodø – Hunstadlia – må i dag jevnlig ryddes for kratt og skog for at utsikten skal holdes ved like.

Det mest alvorlige i denne endringsprosessen er at flere viktige naturtyper og biotoper (terreng) er i ferd med å bli sterkt endret og kan til og med forsvinne på grunn av gjengroing, og at klimaendringene «flytter naturtypene en etasje opp» og «en breddegrad nordover». 

Flere av disse naturtypene er blant de 123 rødlistede naturtypene i henhold til Artsdatabankens oversikt. I Nordland er det registrert 76 slike rødlistede naturtyper.

Man kan si at økt skogsvekst binder økt CO2-innhold i lufta og at naturen «rydder opp» og bidrar til å løse klimaproblemet. Dette er delvis riktig, men her må man samtidig innse at en slik skog- og krattvekst - samtidig reduserer antall naturtyper og naturens mangfold. Det samme mangfoldet er en forutsetning for at naturen skal kunne fungere og «rydde opp».

Som vist foran, står vi foran en økning i skogbevokst areal på cirka 11 000 kvadratkilometer. Dette vil være en omfattende endring av naturtyper som langt overgår all annen arealbruk og arealendring i Nordland – enten vi her snakker om nydyrking, kraftverk, kraftlinjer, veier, hyttefelt og annen arealbruk som er høyt framme i kommentarfeltene og den allmenne diskusjonen. 

Men hvorfor er man ikke tilsvarende engasjert i gjengroing? Dette er jo også en menneskeskapt situasjon, eller rettere sagt: skapt av at man ikke gjør noe med dette problemet.

Hva kan man gjøre med gjengroing?

Så, hva kan man gjøre? Det har blitt et slags mantra at «vi kan ikke redde naturen ved å ødelegge naturen». Eller sagt med litt andre ord: «vi kan ikke stanse klimaendringene med å bygge mer fornybar energi (vindkraft, vannkraft og så videre) - dette ødelegger jo naturen!»

Men hvis vi ikke gjør noe med klimaendringene, vil konsekvensene for naturen og miljøet bli mye mer omfattende enn hva vi hittil har sett av naturinngrep. Løsninger på klimakrisen og naturkrisen er derfor to sider av samme sak, og som derved ikke kan «løses» separat. 

En pågående handlingslammelse, der produksjonen av fornybar energi nesten har stanset helt opp, er faktisk et langt større naturinngrep enn de inngrepene som er gjort og som må gjøres i Nordland for å etablere mer produksjon av fornybar energi. 

Satt på spissen: Det aller største inngrepet i naturmangfoldet vi er i ferd med å gjennomføre, skyldes at vi ikke gjør fornuftige naturinngrep.

Vi kan ikke frede oss ut av klima- og energikrisen. Vi er nødt til å ta kunnskapsbaserte beslutninger om hvilke arealer vi kan benytte til produksjon av ny fornybar energi. Gjengroing er den arealmessig største pågående forandringen av naturtyper vi ser i dag. Den er menneskeskapt på grunn av endret bruk av naturressursene, klimaendringer og økt utslipp av CO₂. 

Det som er menneskeskapt, kan vi gjøre noe med. Det aller verste vi kan gjøre er handlingslammelse. Vi må reetablere kunnskapen om at naturen må tas vare på gjennom bruk av naturen med kunnskap, vett og forstand.

LES OGSÅ

Klimaet er ikke det største klimaproblemet

Reindrifts­næringen er i en kritisk situasjon

Gjengroingsareal i Salten-området. Potensiale for gjengroing. Utsnitt av kart. Kilde NIBIO 2021. https://www.nibio.no/tema/landskap/utmarksbeite/ressursgrunnlag/gjengroing