Helsepersonell eller jordmødre med samme kulturelle bakgrunn som kvinnene gjør at innvandrerkvinner føler seg tryggere og mer villig til å delta aktivt i oppfølging, ifølge innsenderen.

Sju grep for bedre helse for migrantkvinner

KRONIKK: Mange innvandrerkvinner dropper svangerskapskontroller, unngår kreftundersøkelser og sliter med å få tak i prevensjon. De stoler mer på venner og familie enn på helsepersonell.

Eman Hassan Mahmoud Eman Hassan Mahmoud Phd-kandidat ved Institutt for helse og trening, Kristiania
Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Innvandrerkvinner har varierte erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge. Erfaringene henger tett sammen med kvinnenes forventninger og hvor godt de kjenner helsesystemet.

Noen synes den norske modellen gjør dem sterkere, mens andre føler seg engstelige og opplever at de får for lite oppfølging eller at systemet fremstår som fremmed.

Helsepersonell eller jordmødre med samme kulturelle bakgrunn som kvinnene gjør at innvandrerkvinner føler seg tryggere og mer villig til å delta aktivt i oppfølging.

Dette peker på noe grunnleggende: det er ikke nok å bare tilby tjenester. Helsesystemer må aktivt arbeide for å bygge tillit. Dette innebærer å tilby informasjon på flere språk, kultursensitiv kommunikasjon og å tilpasse tjenester til ulike forventninger – uten at det går på bekostning av kvaliteten.

Et rettferdig helsevesen er ikke bare tilgjengelig på papiret, det er et system der hver mor faktisk får den omsorgen hun trenger for å trives.

En annen studie med innvandrerkvinner fra sør-Sahara i Norge avslører begrenset kunnskap om tilgjengelige tjenester og hvordan man får tilgang til dem. Noen følte seg stresser under konsultasjoner, mens andre opplevde diskriminering. Lange ventetider førte til at de falt fra.

Språkbarrierer og utilstrekkelig informasjon

I min gjennomgang av forskningsrapporter, fant jeg at migrantkvinner møter seks store hovedutfordringer når de oppsøker tjenester knyttet til fertilitet, svangerskap og forebyggende helse:

  • Den vanligste utfordringen – som rammet mer enn halvpartene av alle deltakerne – var utilstrekkelig informasjon og vanskeligheter med å navigere helsesystemet.
  • Språkbarrierer
  • Kulturelle forskjeller
  • Økonomiske vanskeligheter
  • Administrative hindringer
  • Erfaringer med diskriminering

Konsekvensen er at mange kvinner går glipp av svangerskapskontroller, unngår kreftundersøkelser og sliter med å få tilgang til prevensjon. Noen bruker familie og venner i stedet for helsepersonell – ikke fordi de foretrekker det, men fordi systemet føles utilgjengelig.

Dette er saken:

  • Mange innvandrer- og flyktningkvinner i Norge opplever helsesystemet som lite tilgjengelig for dem.
  • Forskning viser at kulturelt og språklig tilpassete tjenester, hvor kvinner selv har bidratt i utformingen, styrker tillit, gir bedre tilgang og bedre helseutfall.
  • Ph.d.-stipendiat Eman Mahmoud mener at den virkelige utfordringen ikke bare er å tilby tjenestene, men å bygge et genuint partnerskap med kvinnene.

 

Sju tips til løsninger som fungerer

Studier fra Canada viser at innvandrerkvinner har nytte av at helseinformasjon de får i trygge miljøer, spesielt når ansatte deler deres kulturelle bakgrunn. Tillit styrkes raskere, og kvinner føler seg hørt og respektert.

Her er sju effektive tilnærminger:

1. Invester i flerspråklig og kulturelt tilpasset helsepersonell: ansatte med røtter i lokalsamfunnet kan bygge tillit, gi informasjon effektivt og bygge bro mellom familier og helsetjenester. Dette forbedrer kommunikasjon, tillit og kvinnenes opplevelse.

2. Samarbeid mellom samfunnsgrupper og helsesystemer skaper kontinuitet og sterkere støttenettverk.

3. Fleksible tjenestetider tar hensyn til arbeids-, familie- og transportbarrierer.

4. Møter som retter seg mot kun for kvinner gir trygge rom for å diskutere sensitive temaer.

5. Deltakende tilnærminger: Når innvandrerkvinner bidrar til å utforme programmer, samsvarer tiltakene bedre med deres verdier, behov og prioriteringer. Politikk bør utformes sammen med innvandrersamfunn – ikke bare for dem.

6. Sikre stabil og langsiktig finansiering for samfunnsorganisasjoner slik at de kan tilby jevnlig støtte, oppsøkende arbeid og kulturelt relevante programmer.

7. Styrke partnerskap mellom beslutningstakere, tjenesteleverandører og lokalsamfunn: samarbeid sikrer at tjenestene er tilgjengelige, kulturelt sensitive og faktisk møter reelle behov.

Skal vi forbedre mødre- og barnehelsen for migrantkvinner, krever det koordinert og samfunnssentrert handling. Det innebærer å behandle migrantkvinner som ekte partnere i forskning og programutforming. 

Når kvinner føler seg velkomne, informerte og respekterte, engasjerer de seg fullt ut, noe som fører til sunnere svangerskap og tryggere fødsel. Et rettferdig helsevesen er ikke bare tilgjengelig på papiret, det er et system der hver mor faktisk får den omsorgen hun trenger for å trives.

Kilder:

Les også:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

 

 

 

migrasjon helse meninger kronikk kvinnehelse
Mer debatt fra Forskersonen og forskning.no:
Siste nyheter fra forskning.no

Fra forsiden

Ledige stillinger

Vis alle stillinger

Powered by Labrador CMS