Svar til Marit Kolby: Det som er avgjørende, er å forstå den underliggende årsaken til nesten all hjerte- og karsykdom

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Marit Kolby hevder at jeg ikke svarer på Elling Tufte Beres spørsmål om hvorfor noen forskningsoppsummeringer bør vektlegges mer enn andre. Det var nettopp det jeg forsøkte å gjøre ved å konkretisere hva som skiller god fra mindre god forskning – ikke ved å telle studier, men ved å vurdere en studie mot åpne og transparente kvalitetskrav.

Årsaken til nesten all hjerte- og karsykdom

Enkeltstudier er ikke avgjørende for kunnskapen bak fettrådene. Det som derimot er avgjørende, er å forstå aterosklerose – den underliggende årsaken til nesten all hjerte- og karsykdom.

les marit kolbys innlegg:

Kan vi stole på kostråd basert på forskning ødelagt av transfett ?

Aterosklerose er en prosess der kolesterolrike LDL‑partikler fester seg i åreveggen og fører til en kviselignende betennelse; denne lille kvisa fylt med kolesterol og betennelsesceller kan med tiden vokse inn i blodåren og stenge for blodstrømmen, eller sprekke og føre til et infarkt.

• Les også: Hvor farlig er fettet? Kritikk av kostrådene avfeies for enkelt

• Les også: Kostråd bør ikke utvikles ved å vise til enkeltstudier eller historie

• Les også: Kostråd om fett: Hvem bestemmer hvilken forskning som skal telle?

• Les også: Tilsvar til Elling T. Bere: Hva avgjør hvilken forskning på fett som skal telle?

Effekten av LDL på aterosklerose påvirkes av konsentrasjonen av LDL i blodet, og av varigheten denne opprettholdes. Intervensjoner som øker eller senker LDL-kolesterolet over lang tid, øker eller senker dermed hastigheten på ateroskleroseprosessen, som igjen øker eller senker risikoen for aterosklerotisk hjerte- og karsykdom. Endring av fettkvaliteten i kostholdet er én slik intervensjon.

Så til Oslo‑studien.

Designet for å senke kolesterolet

Det er viktig å forstå hva intervensjonen i Oslo-studien faktisk var. Kostholdet var designet for å senke kolesterolet, i en tid da medisiner ikke var tilgjengelig. Med andre ord:

• Ned med helmelk, fet ost, fløte, fete kjøttprodukter, egg, smør og harde margariner;

• Opp med vegetabilske oljer (soyaolje stod for hele 72 prosent av energien fra fett), fisk og annen mat rik på flerumettet fett;

• Mer korn, frukt, grønnsaker, poteter, erter, nøtter og magre meieriprodukter

Dette ga en kraftig og varig reduksjon i kolesterolet og færre hjerteinfarkt. Det er vanskelig å beskrive dette som noe annet enn en bred forbedring av fettkvalitet og kostmønster.

Mellomtittel

Jeg skrev tidligere at de amerikanske kostrådsforfatterne hevdet at kontrollgruppen i Oslo-studien hadde et inntak av transfett på 25 prosent av energiinntaket. Kolby har rett i at disse energiprosentene egentlig kom fra margarin med transfett.

Hovedpoenget mitt var at tallet kom uten dokumentasjon, og fremstår fortsatt som et løst estimat.

Artikkelen av Ramsden og medarbeidere, som Kolby viser til, estimerte at kontrollgruppen i Oslo-studien fikk 9,6 energiprosent transfett. Det tallet er ikke målt i Oslo‑pasientene, men estimert ut fra margarinforbruket i Norge fra perioden, og én analyse av én type herdet fiskeolje.

Direkte norske data tyder derimot på at inntaket av transfett i befolkningen lå rundt 4-5 energiprosent, i verste fall.

At akkurat Oslo‑kontrollene skulle ligge langt høyere enn den øvrige populasjonen, er mulig, men høyst usikkert. Kontrollgruppen spiste sitt vanlige kosthold – de fikk ikke lagt til ekstra transfett som del av studien.

Påstand uten dokumentasjon

Ja, intervensjonsgruppen i Oslo-studien reduserte trolig inntaket av industrielt transfett noe, men dette var bare én av flere forbedringer av fettkvaliteten som skjedde samtidig.

Intervensjonen innebar nemlig en kraftig reduksjon i inntaket av mettet fett og naturlig forekommende transfett og kolesterol fra animalsk mat. Samtidig økte inntaket av flerumettet fett betydelig, særlig fra soyaolje, men også fra fiskefett. Ganske likt det kostrådene anbefaler oss i dag.

Å si at studien er «forurenset av transfett» framstiller transfett som en skjult hoveddriver, slik at vi ikke kan tolke resultatene som effekt av bedre fettkvalitet generelt. Det er en påstand som ikke underbygges av data.

Samtidig finnes det andre studier fra samme periode (som Sydney Diet Heart Study og Minnesota-studien) der transfett faktisk var det dominerende fettet i intervensjonsgruppen.

Totalbildet veier tyngre enn enkeltstudier

Jeg er enig i at disse studiene gir mindre informasjon om helsegevinster av forbedret fettkvalitet, og bør nedprioriteres når vi vurderer råd om mettet fett. Det er noe annet enn å avvise alle studier fra en epoke, uansett hva studien faktisk besto i.

Når man skal vurdere hvilken kunnskap som skal ligge til grunn for kostråd, må totalbildet veie tyngre enn enkeltstudier. Det gjelder særlig usikre beregninger av transfett i enkeltstudier.

Nytt fra forskersonen:

Lakseoppdretterne må betale for seg!

84 år og avhengig av den som skader deg. Vold er det motsatte av omsorg