Vi ser en økning i lever­sykdommer. Det er urovekkende

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Den første Lancet-kommisjonen om leverhelse i Europa (2021) beskrev «leveren som et vindu inn til den europeiske befolkningens helse i det 21. århundre».¹ Et urovekkende bilde er at leversykdommer øker ^2,3.

Dette skjer til tross for at vi i Europa har gjort store fremskritt i kampen mot folkesykdommer. Færre dør av hjerte- og karsykdommer enn tidligere, kreftbehandlingen er blitt bedre, og tobakkspolitikken har vist at forebygging av røyking virker.

50 prosent økning i dødelighet

Vi har nylig avsluttet arbeidet med den andre store Lancet-kommisjonen om leverhelse i Europa.⁴ Et sentralt mål har vært å peke på hva Europa kan gjøre for å snu den negative leverhelseutviklingen.

Siden den første Lancet-kommisjonen er det gjennomført en rekke endringer i helsetjenesten, slik som innføring av enkle tester for tidlig påvisning av leverfibrose ⁵.

Det som har vist seg langt mer krevende, er å gjennomføre er politiske tiltak - regulering av alkohol, usunn mat, og kommersielle interesser.

Tall viser at leversykdom nå forårsaker 284.000 dødsfall i året i Europa. De siste 25 årene har dødeligheten som følge av leverkreft økt med mer enn 50 prosent! En stor del av denne dødeligheten rammer unge, arbeidsdyktige mennesker.¹

Dessverre, er et gjennomgående trekk at leversykdom påvises sent – så sent at effektive tiltak for å reversere utviklingen ikke lenger er mulig.^1,5 Sykdomsbyrden koster Europa hele 55 milliarder Euro (650 milliarder kroner) årlig,⁴ i tillegg til menneskelig lidelse.

En mer helhetlig orientert helsetjenste

Som WHO - verdens helseorganisasjon - påpeker i sin lederartikkel til kommisjonsrapporten vår,⁶ trenger man å få leverhelseperspektivet inn i strategiene for ikke-smittsomme sykdommer, sammen med hjerte- og karsykdom, diabetes og psykisk helse.

Uten en helhetlig håndtering av flersykelighet fører behandling i spesialistdefinerte siloer til at leversykdom havner mellom flere stoler og oftest ignoreres.⁷

Håndtering av risiko for leversykdom gir store helsegevinster også for andre sykdomsgrupper. Kommisjonsrapporten viser hvordan hele 75 prosent av sykeligheten som følger av alkoholinntak skyldes sykdommer utenfor leveren.⁴ .

En helsetjeneste med integrerte behandlingsløp som ivaretar flersykelighet i alle ledd, fra forebygging til spesialistomsorg, står derfor sentralt i kommisjonens anbefalinger.

Forebygging er alfa omega

Men helsetjenesten kan ikke løse problemene alene. Skal vi lykkes med å forebygge leversykdom, må vi ta tak i årsakene utenfor sykehuset. Forebygging er alfa omega. Som ellers i verden, øker fedme og metabolsk leversykdom i Europa, drevet av usunt kosthold og stillesittende liv.

I tillegg har Europa det høyeste alkoholinntaket på befolkningsnivå i verden.¹ Summen av disse to faktorene skaper en «perfekt storm» for uhelse i Europa, langt utover leveren.⁸

Forebygging er vanskelig om vi skal appellere til individet alene. Vi lærer at vi må ta sunne valg. Men valg formes av pris, tilgjengelighet, markedsføring, kultur, arbeidsliv, sosial ulikhet og politikk. Forebygging er dermed et samfunnsansvar.

De fleste av oss forstår farene. Problemet er at samfunnet i dag ofte gjør det enklere å handle usunt enn sunt. Vi kan ikke lene oss på tradisjonell forebygging, der individet skal informeres, forstå bedre og velge sunnere. Helseopplysning i seg selv er ikke nok.

Lancet-kommisjonene fremhever at ansvaret for helseproblemer ikke kan legges på enkeltmennesker alene. Dette er grunnen til at kommisjonene anbefaler tiltak som går lenger enn informasjon: med en rekke forslag knyttet til bedre regulering av pris, tilgjengelighet og markedsføring av usunne produkter. Et konkret eksempel er helseadvarsler på alkoholprodukter, lik det vi har for tobakk.

KI-generert markedsføring mot barn og unge

Barn og unge må skjermes bedre mot aggressiv markedsføring, ikke minst i det digitale samfunnet som sosiale medier nå representerer. Dessverre ser vi at de kommersielle kreftene jobber mot slike tiltak.

Algoritmestyrt markedsføring på sosiale medier, koblet til stadig mer tilgjengelige takeaway-tjenester for fast-food og drikkevarer i ulike kategorier, påvirker barn og unge i retning av dårlige mat- og alkoholvaner.

Mye tyder på at generativ KI vil forsterke denne utviklingen. I et digitalt samfunn er vi ikke skjermet mot global markedsføring, samtidig som sosiale forskjeller forsterkes av markedskrefter.

Folkehelsepolitikk virker best når den gjør de sunne valgene enklere. Kommisjonsrapporten viser til erfaringer med arbeidet mot tobakk,⁹ hvor Norge var et foregangsland. Norge har derfor en unik mulighet for å ta en ledende rolle i det europeiske arbeidet for bedre leverhelse.

Leversykdom er en varsellampe

Vi bør satse mer på forebygging, tidlig påvisning av sykdom og samhandling mellom tjenester. Vi trenger at myndighetene opprettholder en politikk som ser helse, økonomi, sosiale ulikheter og hverdagsliv i sammenheng.

Norsk alkohollovgivning og forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke til barn, tjener som viktige eksempler inn i en europeisk helsepolitikk. Bærekraftig leverhelse betyr å forebygge leversykdom nå, slik at byrdene ikke skyves over på framtidige generasjoner.¹⁰

Leversykdom er en varsellampe for hvor godt samfunnet lykkes med å beskytte folkehelsen mot kommersielle interesser, sosial ulikhet og sykdom som kunne vært forebygget. Gevinster ved forebyggende helsepolitikk knyttet til leversykdommer vil merkes langt utenfor leveren.

Referanser:

1.         Karlsen TH, Sheron N, Zelber-Sagi S, et al. The EASL-Lancet Liver Commission: protecting the next generation of Europeans against liver disease complications and premature mortality. Lancet 2022; 399(10319): 61-116.

2.         Karlsen TH, Rutter H, Carrieri P, et al. The EASL-Lancet Commission on liver health in Europe: prevention, case-finding, and early diagnosis to reduce liver-related mortality. Lancet 2024; 403(10436): 1522-4.

3.         Manns MP, Burra P, Sargent J, Horton R, Karlsen TH. The Lancet-EASL Commission on liver diseases in Europe: overcoming unmet needs, stigma, and inequities. Lancet 2018; 392(10148): 621-2.

4.         Karlsen TH, Hutchinson SJ, Zelber-Sagi S, et al. Implementing sustainable liver health in Europe: a second EASL-Lancet Commission. Lancet 2026; 407(10541): 1825-90.

5.         Vesterhus M, Jørgensen KK, Frigstad SO, Haukeland JW, Karlsen TH. [We need a new strategy for liver disease]. Tidsskr Nor Laegeforen 2022; 142(3).

6.         Kluge HHP. Evidence into action: advancing liver health policy in the WHO European region. Lancet 2026; 407(10541): 1763-5.

7.         The L. Liver health: a neglected aspect of the NCD agenda. Lancet 2026; 407(10541): 1757.

8.         Kleinert S, Horton R. An urgent challenge for Europe: from tackling liver diseases to protecting liver health. Lancet 2022; 399(10319): 7-9.

9.         Karlsen TH, Murray F, Filippidis FT, et al. Opportunities for European medical societies within the European Global Health strategy. Lancet Reg Health Eur 2025; 50: 101244.

10.       Engebretsen E. Sustainable hepatology beyond carbon. J Hepatol 2026; 85(3): e83-e4.

Nytt fra forskersonen:

En barnemorder og en plage for back­packere - hvorfor har vi ingen vaksine?

Norske barn får færre hull i tennene. Forklaringen handler om mer enn tannkrem