Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

En «fordom» er en holdning forankret i manglende kunnskap og erfaring. Fordommer knyttes ofte til grupper som innvandrere, skeive og funksjonshemmede, men det er også mulig å ha fordommer mot teknologi. 

Sistnevnte hører vi mindre om, men også slike fordommer kan ha skadelige konsekvenser. Dette illustreres i forskningen vår: Der finner vi at læreres fordommer mot teknologi står i veien for at langtidssyke barn får holde kontakt med klassekameratene sine.

Et nyttig hjelpemiddel

De fire siste årene har vi forsket på AV1, en kommunikasjonsrobot som skal hjelpe sosialt isolerte barn å holde kontakt med skolen. Roboten fungerer som et mobilt webkamera og overfører lyd og bilde mellom barnas hjem og klasserommet.

Basert på intervjuer med 37 barn og unge finner vi at roboten kan være et nyttig verktøy. Langtidssyke barn er ofte ensomme, særlig på dagtid, når vennene er opptatt med skole. De ser derfor stort behov for en teknologi som AV1, som kan hjelpe dem å holde kontakt med klassen.

Nektes å ta roboten i bruk

Samtidig har nesten halvparten av barna vi intervjuet hatt utfordringer med lærere og rektorer som er skeptiske til roboten.

For å lære mer om dette intervjuet vi 48 lærere og rektorer fra 29 forskjellige skoler i Norge. Ikke alle uttrykte skepsis, men mange hadde motforestillinger mot roboten. Det skyldes blant annet at roboten overfører lyd og bilde ut av klasserommet. 

«Hva om brukeren gjør opptak og deler dette i sosiale medier?», er en vanlig innvending. Flere spør seg også hvordan roboten forholder seg til personvernlovgivning, særlig etter innføringen av EUs personverndirektiv, GDPR. 

I tillegg spekuleres det i hva som er teknologiprodusentens motiver – ønsker de egentlig å hjelpe barna, eller er det kun et påskudd for å tjene penger?

Begrunnet skepsis?

Bekymringene er ikke irrasjonelle. Det er gode grunner til å være skeptisk til nye teknologiers inntog i skolen, særlig i lys av stadige utfordringer med personvern, profittsøkende teknologer og elevers misbruk av videoteknologi.

Men bekymringene er ikke like treffende for alle teknologier. I AV1s tilfelle er det mye som tyder på at man bommer. Roboten kom på andreplass i Datatilsynets personvern-konkurranse og framstår tryggere enn mange andre videotjenester som allerede benyttes i skolen. 

Den er utviklet av den norske oppstartsbedriften No Isolation, som vanskelig kan anklages for den samme kyniske markedstenkningen som teknologigigantene har utvist på utdanningsfeltet. Og fordi roboten skal brukes av én enkelt identifiserbar elev, er det usannsynlig at den vil misbrukes til filming og deling av innhold på sosiale medier (her er det større grunn til å frykte smarttelefonene som elevene allerede går rundt med i lommene sine).

På bekostning av elevene

Skoleaktørene virker med andre ord å basere seg på generelle fordommer mot teknologi, framfor å sette seg inn i robotens faktiske muligheter og egenskaper. Det kan høres tilforlatelig ut, men vi bør forvente at lærerne og rektorer gjør nyanserte vurderinger av teknologier som introduseres i skolen.

Når AV1 avvises basert på generelle fordommer, fratas langtidssyke elever en gyllen mulighet til å følge utdanning og opprettholde den sosiale kontakten med vennene sine. Lærerne frasier seg også muligheten til å få positive og korrigerende erfaringer som kan utfordre og nyansere fordommene sine.

Teknologiskepsis er sunt, men når skepsisen går over til automatisk avvisning av alt «nytt» og «teknologisk» kan det gå på bekostning av elevene.

Referanser:

• Johannessen, L. E. F., & Haldar, M. (2020). Kan en robot hjelpe langtidssyke barn? Erfaringer med AV1 i skolen (No. 5; Skriftserien, p. 76). OsloMet – storbyuniversitetet. https://skriftserien.hioa.no/index.php/skriftserien/article/view/684

• Johannessen, L. E. F., Rasmussen, E. B., & Haldar, M. (2023). Student at a distance: Exploring the potential and prerequisites of using telepresence robots in schools. Oxford Review of Education, 49(2), 153–170. https://doi.org/10.1080/03054985.2022.2034610

• Johannessen, L. E. F., Rasmussen, E. B., & Haldar, M. (2023). Educational purity and technological danger: Understanding scepticism towards the use of telepresence robots in school. British Journal of Sociology of Education, 44(4), 703–719. https://doi.org/10.1080/01425692.2023.2203360

• Johannessen, L. E. F. (2023). Anticipated affordances: Understanding early reactions to new technologies. New Media & Society. https://doi.org/10.1177/1461444823116151

les også

Forsker pedagogene i akademia først og fremst for seg selv?