Hvis du ikke legger merke til egne psykologiske prosesser, kan du bli offer for automatiske reaksjoner, skriver innsenderen.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Hvor bevisst er du på dine egne tanker og følelser rundt de dystre nyhetene?
KRONIKK: Krig, kriser og en uforutsigbar fremtid kan gjøre oss urolige. Men forsøkene våre på å unngå ubehagelige tanker og følelser kan gjøre vondt verre.
Robin BjorheimRobinBjorheimHøyskolelektor ved Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Kristiania
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Jeg bor i Bergen sentrum og har fra tid til annen redningshelikoptre flygende over huset. Etter at krigen i Ukraina startet for fire år siden, har min opplevelse av lyden fra helikoptrene endret seg. Tenk om det faller bomber ned over oss en dag? Denne tanken slår meg et sekund og kroppen blir anspent.
Hva har endret seg?
Er jeg i en reell fare som ikke var til stede for fire år siden? Ikke nødvendigvis. Det som er sikkert, er at min opplevelse av fare har endret seg. Og dette er ikke uten betydning: Dine tanker og følelser vil avgjøre hvordan du har det og hvordan du velger å handle.
Tenk om USA tar over Grønland? Hva betyr det for oss i Norge? Kommer verden til å gå under?
Et faresignal skal gi psykologiske responser som stress. Det skal hjelpe oss å handle i en reell faresituasjon. Et faresignal som sier fra om reell fare er et godt signal. Hvis helikopteret over huset mitt begynner å slippe bomber, er det lurt at jeg begynner å bekymre meg.
Redsel gir et ubehag vi vil unngå
Men hvor bevisst er du på dine egne tanker og følelser knyttet til for eksempel nyhetenes ofte dystre innhold? Hvis du ikke legger merke til egne psykologiske prosesser, kan du bli offer for automatiske reaksjoner – som at jeg blir urolig av å høre helikopter.
Er du ikke bevisst, kan du havne i mønstre som ikke er hensiktsmessige.
En klassiker i psykologiforskningen er unngåelse. Det kan være at du håndterer ubehag ved å le det bort, se comfort-tv eller unne deg sjokolade.
Annonse
Faren er at vi i stadig større grad unngår visse aktiviteter. Unngåelse er dessverre blant de mest kjente faktorene for hva som opprettholder psykologisk ubehag.
Det er kanskje viktigere nå enn noen gang å kunne stå i usikkerhet. Informasjon har historisk sett aldri vært like tilgjengelig. Men den eneste måten du kan tåle ubehaget er å merke deg at det skjer uten å rømme fra det.
Livet er uforutsigbart – det må vi lære å leve med
Vi mennesker søker sikkerhet. Vi ønsker å være trygg. Vi setter ting i system for å gjøre livet mer forutsigbart. Dette er veldig nyttig.
Men det er også slik at vi ikke kan vite alt. At systemene ikke fungerer med 100 prosent treffsikkerhet. Vi vet ikke nøyaktig hva fremtiden vil bringe. Rundt 1 av 3 ekteskap ender med skilsmisse. Allikevel går vi inn i et giftemål med en tro på at forholdet skal vare livet ut.
Egentlig er livets uforutsigbarhet noe av det som gjør det verdt å leve.
Når du velger å unngå tankene og følelsene som kommer som resultat av usikkerhet, velger du også vekk selve livet. Dette gjør du kanskje ved å distrahere deg selv eller ved å ignorere ubehaget.
Det som er ekstra negativt med denne strategien, forlokkende som den er, er at den kan skape mer ubehag. Å unngå den vanskelige samtalen med samboeren gjør at du midlertidig slipper å tenke på problemet, men også at det vil vedvare og gjerne bygge seg større.
Annonse
Dette gjør vi i mange varianter. Med små hverdagsutfordringer og med de store livsproblemene. Et eksempel kan være når du ikke slutter i jobben som du misliker fordi du frykter usikkerheten ved å stå uten jobb.
Hva fremtiden bringer vet vi ikke. Den usikkerheten må vi lære oss å leve med.
Stå i ubehaget, så blir det mindre
Jeg har sett endringen i min respons til helikoptrene som flyr over hjemmet mitt – den er et ekko av hva mediene forteller meg. Vanligvis tar det meg bare sekunder å gå tilbake til normal hviletilstand. Jo flere ganger det skjer, jo enklere blir det å gå tilbake til hvile.
Du kan verken spå eller kontrollere fremtiden, men du kan øve på hvordan du forholder deg til denne usikkerheten.
Vil du reagere med unngåelse eller velger du å bli værende i de ubehagelige følelsene? Kanskje observere de vanskelige tankene? Tenk om USA tar over Grønland? Hva betyr det for oss i Norge? Kommer verden til å gå under?
Det er helt greit å tenke slike tanker. Etter hvert kan du også bli vant med deres ubehagelige innhold. Til og med se at de ofte kan forsvinne - så lenge du lar dem være der uten å gjøre motstand.
Fem tips for å tåle usikkerhet:
Annonse
Ta innover deg at livet er grunnleggende ukontrollerbart.
Forhold deg aktivt til din egen psykologi. Nysgjerrighet er et godt stikkord. Legg merke til det som skjer. Hva tenker du og hva føler du når du ser nyhetene?
Undersøk om det er noe i din egen psykologi du unngår. Det kan være tanker eller følelser som du synes er litt vanskelig eller ubehagelig. Hvilke responser faller deg inn? Får du lyst til å scrolle vekk til noe annet, ringe en venn for å snakke om andre ting, kjøpe deg noe godt? Det er her du velger hvordan du vil navigere livet ditt.
Øv på å bli værende med det ubehagelige. Du må selv kjenne når noe blir for ubehagelig. Det kan være fint å ha en stegvis økning i ubehag og en vennlig holdning til seg selv. Jeg liker å bruke ordet «øve», da slipper vi å prestere.
Kropp og sinn er to sider av samme sak – og den saken er mennesket. Når du øver på å stå i ubehaget er det veldig nyttig å kjenne etter hvordan det er i kroppen. Den er et konkret og forutsigbart holdepunkt som du har med deg i en uforutsigbar verden.
Referanser:
Marchlewska, M., Green, R., Cichocka, A., Molenda, Z. and Douglas, K.M. (2022), From bad to worse: Avoidance coping with stress increases conspiracy beliefs. Br J Soc Psychol, 61: 532-549. https://doi.org/10.1111/bjso.12494
Wang, Y., Tian, J., & Yang, Q. (2024). Experiential Avoidance Process Model: A Review of the Mechanism for the Generation and Maintenance of Avoidance Behavior. Psychiatry and clinical psychopharmacology, 34(2), 179–190. https://doi.org/10.5152/pcp.2024.23777
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?