Kommunikasjonsroboten AV1 er en robot som overfører lyd og bilde mellom skolen og unge som må være hjemme fra skolen på grunn av sykdom. Et overraskende funn er at denne teknologien fungerer både godt og dårlig som et sosialt verktøy for ungdommer som minner mye om hverandre, ifølge artikkelforfatterne.
Kommunikasjonsroboten AV1 er en robot som overfører lyd og bilde mellom skolen og unge som må være hjemme fra skolen på grunn av sykdom. Et overraskende funn er at denne teknologien fungerer både godt og dårlig som et sosialt verktøy for ungdommer som minner mye om hverandre, ifølge artikkelforfatterne.

Følelser kan avgjøre hvor bra sosial teknologi fungerer

POPULÆRVITENSKAP: Om teknologi som skal hjelpe folk med å få sosial kontakt fungerer avhenger av hvordan brukerne av teknologien har det.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Kan en bestemt teknologi hjelpe barn? Kan en annen fungere på arbeidsplassen? Kanskje en tredje er helt opplagt å introdusere for bestemor?

Disse spørsmålene kan være vanskelige å svare på. Ofte hvis man skal finne et svar på dette, prøver man å vurdere forskjellige ting: har barna eller bestemor kompetansene til å bruke teknologien? Er teknologien designet bra? 

Dette er viktige ting å ta i betraktning; teknologi er lite verdt hvis designet gjør den ubrukelig, eller hvis mulige brukere ikke vet hva de skal gjøre med den. Men brukerens kompetanse og teknologiens muligheter er ikke nok for å vurdere om sosial teknologi kommer til å fungere bra eller ikke. Man må ta de brukernes følelser med i vurderingen også.

Lettere å bruke sosial teknologi om du allerede har mange venner

Sosial teknologi er, som navnet antyder, teknologi som kan hjelpe med å legge til rette for sosial interaksjon, ofte mellom folk som ikke fysisk er sammen. Et velkjent eksempel på sosial teknologi er sosiale medier, men en sosial teknologi kan også være en teknologi man setter inn på gamlehjemmet for å kunne sende bilder til en digitalt utfordret oldemor, eller det kan være teknologi som gjør det lettere for barn som ikke kan komme på skolen å ha kontakt med klassekameratene.

Om teknologien fungerte som et sosialt verktøy eller ikke handlet i høy grad om hvordan det opplevdes å bruke den.

I en nylig publisert forskningsartikkel analyserte vi i hvilken grad en bestemt sosial teknologi fungerer som et sosialt verktøy for ungdommer på videregående skole. Teknologien vi analyserte er kommunikasjonsroboten AV1, en robot som overfører lyd og bilde mellom skolen og unge som må være hjemme fra skolen på grunn av sykdom. 

I analysen vår så vi at det varierte fra ungdom til ungdom om roboten fungerte bra som et sosialt verktøy eller ikke. Dette i seg selv er muligvis ikke så overraskende: har du en sykdom som gjør at du ikke orker å bruke roboten, fungerer den dårligere for deg sosialt enn hvis du har overskudd til å bruke den. På samme måten er det lettere å være sosial gjennom roboten, hvis du har masse venner i klassen enn om du ikke har venner på skolen.

Litt mer overraskende var det at teknologien kunne fungere både godt og dårlig som et sosialt verktøy for ungdommer som minnet mye om hverandre: teknologien kunne være et veldig godt sosialt verktøy for én ungdom som hadde energien til å bruke roboten og som hadde venner på skolen, og være et dårlig sosialt verktøy for en annen ungdom i akkurat samme situasjon. Hva kan det skyldes?

Følelsene avgjorde hvor godt teknologien fungerte

Om teknologien fungerte som et sosialt verktøy eller ikke handlet i høy grad om hvordan det opplevdes å bruke den. Synes brukerne det var hyggelig å bruke roboten eller ikke? 

For en ungdom som synes roboten var kul og som synes den medierte kontakten med klassekameratene var gøy, fungerte AV1 veldig bra. En annen ungdom synes kommunikasjon gjennom roboten ble kjip, fordi eleven bare ble minnet på at det hadde vært bedre å være på skolen. Disse forskjellene så vi på tross av at alle disse elevene hadde kompetansene til å bruke roboten, og at de hadde sosiale nettverk som gjorde bruken mulig.

Vil ikke nødvendigvis fungere for alle

Overveier man å implementere sosial teknologi – enten i skolen, i barnehagen, på jobben, eller hos bestemor – er det ikke nødvendigvis nok å bare vurdere om teknologien vil fungere og om folk vil klare å bruke den eller ikke. Forskjellige personer vil reagere forskjellig på den samme teknologien, og alt kommer ikke til å fungere for alle, selv om de på papiret burde kunne få det til å fungere. 

Man må altså spørre om folks følelser rundt den sosiale teknologien for å kunne få en idé om den vil fungere eller ikke – og dette vil ofte avvike fra person til person. Vanskelig og styrete når man bare vil finne en bra løsning? Muligvis. Ikke desto mindre peker dette på viktigheten av ikke å tro på at det finnes én løsning som fungerer for alle i samme situasjon.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?



Powered by Labrador CMS