Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Elvene kan sammenliknes med blodårene vi har i kroppen. De transporterer næringsstoffer og annet som er essensielt for livet i naturen. Men de kan også ha med seg forurensende stoffer. Og menneskelige aktiviteter kan skape ubalanse ved å påvirke mengden av stoffer som transporteres, som for eksempel næringsstoffer som transporteres.

Hva og hvor mye som transporteres i elva påvirker ikke bare livet i elva, men også livet i havet. 

Glomma, som er den største elven i Norge, transporterte for eksempel om lag 700 tonn av næringsstoffet fosfor og 17 000 tonn med næringsstoffet nitrogen til Oslofjorden i 2023. 

For å sette dette i perspektiv: Denne nitrogentilførselen tilsvarer utslipp av urenset kloakk fra 3,8 millioner mennesker. Kystområdene er ekstremt viktige for havets helse. Negative påvirkninger i kystområdene kan få ringvirkninger i marine økosystemer.

Årets «legevisitt»

På den samme måten som vi tar en blodprøve for å ta en helsesjekk av kroppen tar vi vannprøver av elva for å få status på naturen. Nettopp dette gjør NIVA månedlig for 20 av landets største elver.

De 20 elvene er nøye utvalgt for å representere det langstrakte landet vårt − fra Glomma i sørøst til Pasvik i nordøst. Prøvene tas gjerne av lokalt beboendelokale observatører lokalt beboende som ofte har årelang erfaring med å ta vannprøver i elvene – til alle årstider og under alle slags værforhold. Blant annet flere pensjonister bidrar. Prøvene sendes så til laboratoriet i Oslo for analyse av flere titalls kjemiske parametere, alt fra næringsstoffer til metaller.

Dette er en del av Miljødirektoratets Elveovervåkningsprogram som har pågått siden 1990.

Reflekterer den naturlige variasjonen i Norge

Hvert år gjøres det opp status for elvene ved at vi på NIVA sammenligner årets resultater med de fra de foregående årene. Det er regionale mønstre i flere av parameterne. For eksempel er det mer av brunere vann i de sørøstlige elvene som befinner seg i områder med mye skog. Dette skyldes høyere nivåer av organisk materiale.

Enkelte av elvene skiller seg ut fra de regionale mønstrene, og det er typisk elvene som er mest påvirket av menneskelige aktiviteter. Osloelva Alna renner gjennom urbane områder med mye folk, tett trafikk og en rekke industriaktiviteter, mens Orreelva på Jæren er påvirket av intensivt landbruk. Disse to elvene har typisk høyere verdier av partikler, næringsstoffer og metaller.

Lokale utslipp

En tredje elv som historisk har vært påvirket av menneskelige aktiviteter er Pasvikelva som ligger ved grensen til Russland. Her var det tidligere skyhøye nivåer av metaller som nikkel, arsen og kobber. Det skyldtes utslipp fra et smelteverk som lå like over på den russiske siden av grensen.

Etter at smelteverket la ned driften i 2020 har vi sett en jevn nedgang av metaller i Pasvikelva. Dette er godt nytt for naturen og for lokalbefolkningen, som bruker elva til fiske og andre fritidsaktiviteter, og for livet i Barentshavet. For eksempel har mengden kobber som transporteres ut med elva årlig gått ned fra 109 tonn i 2018 til 6 tonn i 2023. 

Klimaeffekter og klimamysterier

Datasettet som går tilbake til 1990 begynner nå å vise effekter av klimaendringene. To eksempler kan nevnes.

Det er en tydelig tendens til økning av mengden organisk materiale i flere av elvene. Dette ser vi også i innsjøene våre, og det – mer organisk materiale betyr at vann blir brunere. Dette er en tendens som strekker seg over skogsområder på hele den nordlige halvkule – vannet blir brunere. 

Forskere peker på høyere temperaturer i kombinasjon med mer intens nedbør (samt nedgang i sur nedbør som gir økt løselighet av organisk materiale i jorda). Høyere temperaturer og økt nedbør gir økt vekst av vegetasjon på land, samtidig som nedbøren tar med seg planterester ut i vannet. 

For kystområdene vil en konsekvens av dette være mørkere vann med redusert lystilgang for de fotosyntetiske algene. Disse danner utgangspunktet for de marine næringskjedene og utgjør matgrunnlaget for viktige arter som dyreplankton og fisk.

En annen endring vi ser i elvene er en økning i mengden silikat (SiO2). Silikatbergarter, også kalt kvarts, er de vanligste mineralene i berggrunnen i Norge. Men det er ikke helt klart hva som er årsaken til at mengden silikat i elvene våre øker. I likhet med eksemplet over så tror vi at det skyldes økt temperatur og vegetasjon. 

Høyere temperaturer vil kunne øke forvitringshastigheten i grunnen, noe som gir økt frigjøring av silikat til jord og vann. En ytterligere økning i forvitringshastigheten kan forventes fra økt vegetasjon ved at aktive røtter bidrar til forvitring av berggrunnen. 

For kystområdene er mengden silikat som transporteres ut med elva viktig ettersom det er mat for visse typer alger (kiselalger). Disse vil da kunne trives bedre og dermed kunne vokse på bekostning av andre typer alger.

Begge disse klima-relaterte endringene kan føre til en ubalanse i økosystemene, men konsekvensene av dette vet vi ennå ikke. 

Klimaregn gir økt transport

En annen effekt fra klimaendringer er hvordan økt nedbør og mer intense nedbørperioder fører til stadig hyppigere og større flommer i elvene. Mer vann i elvene vil føre med seg mer partikler, næringsstoffer og forurensninger fra land og ut i fjorder og kystfarvann. 

Dette ble tydelig demonstrert under ekstremværet Hans som rammet de østlige delene av Sør-Norge i august 2023. I løpet av tre uker i august dette året ble det anslagsvis transportert 150 000 tonn partikler fra Glomma og ut i Oslofjorden. Det tilsvarte omtrent 40 prosent av den totale partikkeltransporten fra Glomma i hele i 2023. Elva rett utenfor døra

Elvene vi bor nær er ikke bare en del av landskapet – de er transportårer for stoffer som påvirker både ferskvann og havmiljø. Neste gang du går langs elva – eller kanskje tar et bad i den i sommer – vet du litt mer om hva som faktisk følger med vannet, og hvorfor det er viktig å følge med.

Aktuelt fra forskersonen:

Etter 100 år med ansvar for Svalbards kulturarv renner tiden nå ut

Unike landformer lagt i grus