Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Mange norske arbeidstakere kjenner ikke sin egen lønn fullt ut. Forskningen vår, som er under publisering, viser at ansatte har langt dårligere oversikt over egen lønn enn det arbeidsgivere og forskere tar for gitt.

Prestasjonsbasert lønn har lenge vært et omdiskutert tema.

Tilhengere mener at lønnsformer som bonus og provisjon kan øke motivasjonen ved å belønne ønsket innsats. Kritikere hevder at slike ordninger gir feil type motivasjon, og på sikt kan svekke både prestasjon og trivsel.

Men begge sider bygger på en viktig forutsetning: at ansatte faktisk vet hva de tjener.

Ansatte forstår ikke prestasjonsbasert lønn

For å undersøke om denne forutsetningen holder, ba vi et bredt utvalg av arbeidstakere rapportere hva de tjener. Vi samlet data fra fire virksomheter i privat og offentlig sektor, samt fra et nasjonalt panel. Over 2500 ansatte rapporterte egen fastlønn og eventuell prestasjonsbasert lønn. Disse svarene sammenlignet vi med objektive registerdata fra virksomhetene og Skatteetaten.

Resultatene er oppsiktsvekkende. Omtrent en tredjedel av de som mottar prestasjonsbasert lønn, er ikke klar over det. Samtidig tror mange at de får denne type lønn uten at de faktisk gjør det.

Det er tydelig at disse komplekse lønnsordningene er dårlig forstått. Faktisk viser resultatene at de arbeidstakerne som er utsatt for prestasjonsbasert lønn også har en mye dårligere forståelse av fastlønnen sin.

Dette har fundamentale konsekvenser.

For det første undergraver det motivasjonsargumentet. Prestasjonsbasert lønn kan ikke motivere arbeidstakere i en bestemt retning, hvis de ikke skjønner hvordan ordningen fungerer. Uklare kriterier kan føre til at innsatsen rettes mot feil mål eller at motivasjonen forsvinner helt.

For det andre utfordres opplevelsen av rettferdighet. Lønn er en av de sterkeste markørene for verdsetting i arbeidslivet. Når ansatte ikke forstår hvordan lønnen er satt sammen, vokser mistillit og frustrasjon. I norsk arbeidsliv, hvor vi tradisjonelt har vektlagt likhet, gjennomsiktighet og kollektiv forankring, er dette særlig viktig.

Unngå komplekse lønnsordninger

Når vi nå ser en økende bruk av prestasjonsbasert lønn, ser vi at systemene fort blir så kompliserte at de ikke oppfyller sitt eget formål. Et lønnssystem som bare HR-avdelingen eller ledelsen forstår, motiverer ingen.

Kanskje er det på tide å hente fram et gammelt prinsipp: KISS – Keep It Simple, Stupid. Betal ansatte tilstrekkelig og rettferdig, og flytt fokuset bort fra lønnen og over på selve arbeidet.

Ny forskning som vi har gjort sammen med kollegaer i Australia og Nederland viser at utformingen av arbeidsplassen betyr mye mer for ansattes motivasjon. En god arbeidsplass kjennetegnes ikke av de mest avanserte bonusordningene, men av selvbestemmelse, positive tilbakemeldinger og muligheten til å bruke sine ferdigheter.

I stedet for å spørre hvordan de kan motivere ansatte, må norske arbeidsgivere spørre hvordan de kan skape forutsetningene for at ansatte kan motivere seg selv.

Aktuelt på forskersonen:

Vi har allerede løsningen på krisen i kroppsøving

I kampen om mikro­brikkene må Europa utdanne flere teknologer