Forskningen kan ikke svare på om Roblox skader barn

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Medietilsynet viser i en ny rapport hvordan Roblox er utformet for å holde på barna. Likevel finnes ingen sterk, gjentatt sammenheng mellom å spille og dårligere mental helse eller skoleresultater.

Men sosial teknologi kan også skade på andre måter enn hos den enkelte. Slik skade kan ikke dagens forskning måle. Derfor kan den dokumentasjonen Mentzoni etterlyser, ikke finnes i dag.

Prisen for å stå utenfor

Åtte av ti norske barn mellom 9 og 12 år bruker Roblox, ifølge Medietilsynet. Når spilling blir så vanlig, koster det sosialt å ikke spille. Barn som ikke vil eller ikke får lov, kan bli stående utenfor fellesskapet. Spilling kan også tenkes å endre samfunnet slik at barn taper uansett valg: «damn if you do, damn if you don’t».

les også:

Forsker om alders­grense på Roblox: – Legger løsningen på barn og foreldre

Dette kan skje uten at statistiske studier viser tydelige forskjeller mellom dem som spiller og dem som ikke gjør det. Det gjelder tversnittsstudier og langtidsstudier, metaanalyser og studier på tvers av land.

Det gjelder også intervensjoner og naturlige eksperimenter. Samtidig kan sosial spilling tenkes å ha negative effekter på alle unge. Hvis spillingen er skadelig, kan det oppstå et kappløp mot bunnen. Noen som er «av», blir tvunget til å logge «på». Det gjør det enda vanskeligere for de siste å holde seg «av».

Hva kan drive et kappløp mot bunnen?

Når vennene er på nett, kan det bli mindre fristende å gå ut, løpe på løkka, knuffe, ta på og lære å lese kroppsspråk. I intervjuer med tolv barn på 10 og 11 år møtte Medietilsynet flere som egentlig foretrekker mer fysiske aktiviteter.

De ender likevel ofte med å spille. Ironisk nok kan de som spiller, også gjøre mer av disse «analoge tingene». De har jo venner å gjøre det med.

Samfunnet kan altså få flere sårbare barn og grupper på grunn av spill på nett, uten at det synes i statistikken. Noen vil mene at svakere skoleresultater, dårligere syn, polarisering mellom kjønnene og svakere fysisk form på sesjon skyldes nettopp sosial bruk av teknologi.

Kan vi vite om det er trygt?

Mentzonis spørsmål slår altså begge veier. Det finnes ikke ett enkelt, opplagt bevis for at Roblox er skadelig. Men forskningen kan heller ikke utelukke at Roblox skader en hel generasjon. Da står vi i et landskap av risiko, der hensynet til barna taler for å være føre var.

Mentzoni kaller dataspill «i utgangspunktet en veldig fin og sosial fritidsaktivitet», og sier at de fleste foreldre ikke trenger å bekymre seg. Det siste vet han egentlig ikke.

Han kan ha rett i at spilling på en gitt dag i en gitt gruppe er sosialt og gir barna gode opplevelser. Det kan til og med være det mest sosiale barnet ditt kan gjøre der og da. Men Mentzoni kan ikke vite om denne gevinsten, og vårt ønske om å gi barna gode opplevelser, på sikt ikke gir flere sårbare barn og grupper. Altså om rådet hans er godt.

Vi publiserte kritikken vår av forskning på mental helse og sosiale medier i Nature Human Behaviour tidligere i år. Der viser vi at forskningen stort sett har oversett prisen for å stå utenfor, «cost of missing out» (COMO).

De samme svakhetene gjelder annen sosial bruk av teknologi, som spill på nett. Nå peker også andre forskere, blant dem Amy Orben, på liknende problemer.

Hva må regulering bygge på?

Enn så lenge må argumentet for å regulere sosiale plattformer bygge på noe annet enn store datamengder og statistiske bevis. Det må bygge på sunn fornuft og det vi vet om hva barn trenger: søvn, bevegelse, dagslys og å møte andre. Ifølge Medietilsynet er vilkåret risiko for barns utvikling eller trygghet, ikke påvist skade.

Sunn fornuft gir oss fire hensyn:

For det første bør vi unngå de farlige mekanismene. Det gjelder digitale og psykososiale grep som skal holde på oppmerksomheten, og som med rimelighet kan gå ut over søvn, bevegelse og dagslys.

Medietilsynet peker på belønning for daglig innlogging, tidsbegrensede eventer og spill som ikke kan settes på pause. Vi bør også unngå at noen må ta umulige «damn-if-you-do-or-dont»-valg.

For det andre bør vi være føre var. Samfunn som godtar at store sosiale endringer «bare skjer», blir sårbare. Vi har plikt til å beskytte barna mot både dokumentert og mulig skade.

For det tredje handler det om makt. Om plattformene ikke skader i dag, kan de ha makt til det. De kan endre produktet og forme lojale brukere etter politiske mål. Kravet om å selge TikTok i USA skyldtes blant annet frykt for kinesisk påvirkning.

For det fjerde må vi unngå farlige situasjoner, som at barn kommer i kontakt med folk som ikke har gode hensikter.

At spilling også har positive sider, er ganske åpenbart. Ellers hadde vi ikke hatt samtalen om regulering. Ingen hadde spilt. Men fra «det er noe bra her» følger det ikke at «det til sist er godt».

Vi tar ikke stilling til om 16 år er riktig grense. Men vi bør være ærlige om hva forskningen kan svare på. Det er nemlig ikke sikkert vi «vet» det vi trodde vi visste.

Og vi kan ikke vente på bevis som kanskje aldri kommer.

Nytt fra forskersonen:

Hvordan Danmark ble verdens sentrum for sæddonasjon

Regjeringa vil gjere det vanskelegare å seie nei til slike prosjekt. Det er ein dårleg idé