Langvarig sykefravær og uførhet er ofte forbundet med dårligere fysisk og psykisk helse, lavere livskvalitet og økt risiko for varig utenforskap, skriver innsenderen.(Illustrasjonsfoto: SHutterstock / NTB)
Høyt sykefravær er ikke et sunnhetstegn
DEBATT: Å forsvare gode sykepengerettigheter er viktig. Å romantisere høyt sykefravær er det ikke.
Ole Petter HjelleOle PetterHjelleOle Petter HjelleFørsteamanuensis, Universitetet i Innlandet og leder ved ABEL-instituttet
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
I NRK-saken om sykefravær
i Norge hevder arbeidsmedisiner Ebba Wergeland at høyt sykefravær er et
«sosialt sunnhetstegn», og at det er bekymringsfullt dersom fraværet går ned
Dette er
etter mitt syn både unyansert og faglig misvisende.
Taper ofte langt mer enn lønnen
Det er bred enighet om at en god
sykepengeordning er et folkehelsegode. Muligheten til å være hjemme når man er
syk, uten å miste inntekt, gir trygghet, reduserer smittespredning og gjør det
mulig å bli frisk. Samtidig er det velkjent at arbeid ikke alltid er
helsefremmende – enkelte arbeidsforhold kan gjøre folk sykere, og da er fravær
nødvendig.
Men dette er noe helt annet enn å hevde at et
høyt nivå av sykefravær i seg selv er sunt.
Forskning og lang klinisk erfaring viser at
langvarig sykefravær og uførhet ofte er forbundet med dårligere fysisk og
psykisk helse, lavere livskvalitet og økt risiko for varig utenforskap.
Arbeidsplassen er for de fleste en sentral kilde til struktur, identitet,
mestring, sosial tilhørighet og økonomisk trygghet. Når mennesker faller varig
ut av arbeidslivet, taper de ofte langt mer enn lønnen.
Ikke for enhver pris
Annonse
Å framstille høyt sykefravær som et tegn på
god folkehelse overser også de enorme samfunnsøkonomiske kostnadene:
produksjonstap, press på velferdsordninger og tap av arbeidskraft i en tid der
Norge allerede mangler folk i arbeid. Dette er ikke abstrakte tall, men
ressurser som ellers kunne vært brukt på helsetjenester, forebygging og
inkludering.
Målet bør derfor ikke være «lavt sykefravær
for enhver pris», men lavere unødvendig og langvarig fravær, kombinert med
bedre arbeidsmiljø, tidlig oppfølging, gradert sykmelding og reell
tilrettelegging. Et inkluderende arbeidsliv handler først og fremst om å bevare
tilknytningen til arbeid, ikke om å normalisere utenforskap.
Å forsvare gode sykepengerettigheter er
viktig. Å romantisere høyt sykefravær er det ikke.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?