Rasisme medvirker til store helseforskjeller i mange land

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Når vi snakker om rasisme, tenker vi ofte på enkeltpersoners fordommer og hatefulle handlinger.

Men strukturell rasisme handler ikke om individer; det handler om systemer. Og systemer påvirker hvordan nabolag bygges, hvordan sykehus får penger, hvordan skoler deles opp, og hvordan regler for politi og bolig i praksis avgjør hvem som får like muligheter til god helse.

Systemer for liv og død

I en studie oppdaget vi noe bemerkelsesverdig: årsaker til ulikheter som ligger innebygd i systemer, skaper forskjeller i helse. Det er altså ikke rasistiske enkeltindividers atferd som skaper gapet mellom de som har god og dårlig helse, men sider ved systemene selv.

Vi sammenstilte funn fra 1416 studier og avdekket hvordan rasisme som ligger vevd inn i institusjoner, lover og hverdagspraksis påvirker hvem som lever lenger, hvem som lider av sykdom og hvem som dør for tidlig.

Mange av disse studiene koblet helseforskjeller direkte til politisk drevne strukturer som diskriminering i boligsektoren, strafferettspraksis, ulikhet i arbeidslivet og miljøeksponering.

Klare forskjeller i Norge

Selv om Norge ikke har et rasedelt samfunn, slik vi ser i mange andre land, ser vi også her klare sosiale helseforskjeller. For eksempel har bydeler i Oslo med lavere inntekt og trangere levekår gjennomgående høyere forekomst av enkelte kroniske sykdommer, dårligere selvrapportert helse og lavere forventet levealder.

På tvers av land og over flere tiår viser funnene at diskriminerende bolig-, utdannings- og helsesystemer kan knyttes til høyere dødelighet, større sykdomsbyrde og dårligere fødselsutfall blant rasialiserte samfunn. 

Mønsteret er overraskende konsistent.

Systemet under overflaten

Et eksempel er som nevnt, bolig. Folk som bor i visse områder har høyere risiko for astma, slag og kreft. Det viser hvordan mangler på investeringer i nabolag påvirker både miljøet og helsen vår.

Denne skjulte ulikheten finnes også i helsevesenet. I mange land får personer med minoritetsbakgrunn ofte mindre smertelindring, må vente lenger på diagnose, og opplever å ikke bli tatt like seriøst.

Pasienter med minoritetsbakgrunn får sjeldnere livsviktige organtransplantasjoner, selv når behovet er det samme. Kvinner med minoritetsbakgrunn får også ofte senere diagnose og dårligere behandling for kreft.

Over tid fører slike erfaringer til stress, lavere tillit og dårligere helse. At tilliten til helsevesenet svekkes, er i seg selv en risiko for helsen.

Når ulikheten begynner før fødsel

Kanskje er konsekvensene tydeligst i helsen til mødre og barn. Fra land til land ser vi det samme mønsteret.

Svarte og urfolkskvinner har langt høyere risiko for alvorlige komplikasjoner under svangerskap og fødsel, selv når de har lik inntekt, utdanning og forsikring som hvite kvinner.

I USA dør svarte mødre tre ganger så ofte av graviditetsrelaterte årsaker som hvite mødre. I Storbritannia har sørasiatiske og svarte kvinner langt høyere risiko for å føde for tidlig. I Israel har palestinsk-arabiske mødre fortalt at de blir fysisk skilt fra jødiske mødre på fødeavdelinger.

Mødre som bor i områder med lavere sosioøkonomisk status har også mye høyere risiko for alvorlige komplikasjoner. Budskapet er tydelig: systemene rundt oss, som bolig, økonomi og samfunnsstrukturer, henger tett sammen med overlevelse for både mor og barn.

Makt og muligheter påvirker helse

Selv om mange av studiene er fra USA, viser forskningen tydelig at strukturell rasisme er et globalt helseproblem.

I Brasil hadde svarte, flerkulturelle og urfolksgrupper langt høyere dødelighet under covid-19, blant annet på grunn av dårlig finansierte sykehus og ulik tilgang til helsetjenester.

I Canada forteller pasienter med minoritetsbakgrunn at de blir oversett, misforstått og møtt av et system med for lite ressurser.

I Europa møter etniske minoriteter fortsatt barrierer når det gjelder diagnose, behandling og tillit til helsevesenet - på mange måter likt det vi ser i Nord-Amerika.

Til tross for ulike kulturer er mønsteret det samme. Ulike maktforhold i samfunnet fører til ulik helse. Rasisme kan se forskjellig ut i Oslo, São Paulo eller Toronto, men fungerer på samme måte: gjennom ulik tilgang på makt, muligheter og helse.

Helse kan ikke skilles fra politikk

Forskningen er tydelig: ulik helse henger tett sammen med politisk valg. For å endre dette peker studien på fem viktig tiltak:

• Teste og ta i bruk tiltak som bekjemper rasisme på systemnivå.
• Se helse i sammenheng med bolig, utdanning og rettsystemet.
• Utvide forskningen til flere deler av verden, som Afrika, Asia og Latin-Amerika.
• Ta hensyn til hvordan rasisme henger sammen med kjønn, seksualitet og klasse.
• Skape mer ansvarlighet gjennom åpen rapportering og bedre innsyn i data.

Prisen for stillhet

Å ignorere strukturell rasisme koster liv. Det svekker økonomien, bryter ned tillit og etterlater dype spor i både kropp og sinn, ofte over generasjoner.

Samfunn med mer strukturell rasisme har større forskjeller i barns overlevelse, høyere mødredødelighet og mer kronisk sykdom. Forskningen viser at det er endringer i systemene, ikke bare i enkeltpersoners valg, som redder liv.

Helsevesenet alene kan ikke løse problemet. Skal vi få mer rettferdig helse, må vi også endre boligpolitikk, rettssystem, miljø og utdanning. Det handler ikke om veldedighet. Det handler om rettferdighet. Og rettferdighet er noe av det viktigste vi har for å skape god folkehelse.

Kilde:

• Kisa, A., Kisa, S. (2025) Structural racism as a fundamental cause of health inequities: a scoping review. Int J Equity Health, 24, 257.

Nytt fra forskersonen:

Sju grep for bedre helse for migrantkvinner

Hvorfor holder Norges sykefravær seg så høyt?