Bildet viser den markante fargeforskjellen på kjøtt fra svin. Til venstre, det røde og mørke kjøttet fra villsvin. Til høyre, skinke fra tamsvin som kan være svært lyst eller «hvitt».(Foto: Daniel Münch / Animalia)
For enkelt å kalle kjøtt «rødt» eller «hvitt»
DEBATT: Kjøtt deles ofte inn i to hovedkategorier: rødt og hvitt kjøtt. Dette er overforenklet og i enkelte tilfeller misvisende.
Daniel MünchDanielMünchProsjektleder i Animalia og forsker ved NMBU
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Et kjent eksempel er svinekjøtt, som kan
være lyst i fargen, men likevel regnes som rødt kjøtt. Kjøtt
fra høner eller and kan på sin side være mørkerødt, men klassifiseres som hvitt
kjøtt.
Hva
er rødt og hvitt kjøtt?
Begrepene rødt og hvitt
kjøtt er opprinnelig kulinariske, ikke biologiske. Historisk ble for eksempel «rødt
kjøtt» definert som kjøtt som er rødt i rå tilstand.
I dag defineres ikke kjøtt
utfra farge, men opprinnelse: rødt kjøtt omfatter alt rent kjøtt fra pattedyr,
som storfe, svin og småfe (lam, sau og geit), mens hvitt kjøtt er rent kjøtt
fra fjørfe.
Hvorfor er biffkjøtt rødt og kyllingkjøtt hvitt? Svaret ligger i musklene selv.
At alt kjøtt fra pattedyr
regnes som «rødt» og fra fjørfe som «hvitt», er noe forvirrende, ettersom noe
kjøtt har en annen farge enn kategorien tilsier. For å nyansere har man i USA
valgt å innføre en tredje kategori, «dark meat» (mørkt kjøtt), for blant annet
lårmuskler hos kylling og kalkun.
Røde
og hvite muskelfibre
Hvorfor
er biffkjøtt rødt og kyllingkjøtt hvitt? Svaret ligger i musklene selv. I
motsetning til ernæringsdebatten om «hvitt» og «rødt» kjøtt, ser
muskelfysiologene på den faktiske fargen – og den avslører mye mer enn du tror.
Fargeforskjeller
skyldes i stor grad myoglobin, et jernrikt protein som lagrer oksygen i
musklene. Jo mer myoglobin, desto rødere kjøtt. Mengden myoglobin henger tett
sammen med hva musklene er bygget for.
Annonse
Rød muskulatur er som en maratonløper med
langsomme muskelfibre som er utholdende, rike på mitokondrier og tilpasset
kontinuerlig, oksidativ energifrigjøring.
De lyseste, hvite musklene er derimot
sprintere – raske fibre som er spesialisert for korte, eksplosive bevegelser og
henter energi fra anaerob glykolyse. Ulike muskeltyper har ulike mengder av
røde og hvite muskelfibre.
Ser
vi på muskler og muskelfibre, blir det tydelig at inndelingen der et husdyrslag
enten er «rødt» eller «hvitt» kjøtt, er for enkel. Akkurat som hos mennesker
har de fleste arter både maraton‑
og sprintmuskler.
I tillegg spiller alder en stor rolle: unge dyr kan ha mer
hvit muskulatur enn eldre. Derfor er kalvekjøtt lyst, mens storfekjøtt er
mørkere og rødere. Kjøtt fra unge fugler – som 40 dager gamle kyllinger – er mye
hvitere enn kjøttet fra eldre fugler, som verpehøner.
Ernæring
og helse: Hva er forskjellen på rødt og hvitt kjøtt?
Verdens
helseorganisasjon og de fleste nasjonale helsemyndigheter, inkludert de norske,
deler i hovedsak kjøtt i rødt og hvitt, der rødt kjøtt er kjøtt fra storfe,
svin og småfe. Denne klassifiseringen brukes også i ernæringsforskning.
World
Cancer Research Fund kategoriserer sammenhengen mellom et høyt inntak av rent rødt
kjøtt og risiko for tarmkreft som sannsynlig. Men forskningen har ikke påvist
om det er rødt kjøtt i seg selv som gir denne sammenhengen.
Forskere
ser på flere hypoteser om sammenhengen mellom et høyt inntak av rødt kjøtt og
risikoen for tarmkreft.
Annonse
Både innholdet av hemjern, fett og proteiner i rødt
kjøtt er blant faktorene som undersøkes. Innholdet av hemjern, fett og mettet
fett varierer betydelig mellom rent «rødt» kjøtt fra storfe, småfe og svin, men
også mellom ulike stykningsdeler fra samme dyreslag.
Som eksempel inneholder
indrefilet av storfe mer fett, mettet fett og hemjern enn svinefilet (kam), men
innholdet av fett og mettet fett i ribbe er betydelig høyere enn i indrefilet av
storfe.
At dagens svinekjøtt framstår som lyst, har bidratt til at det i USA ble markedsført som «det andre hvite kjøttet», for å framstå som et sunnere alternativ på linje med kylling og kalkun.
Også i hvitt kjøtt finner man store
forskjeller i næringsinnhold mellom ulike dyreslag og mellom stykningsdeler.
Lår fra kalkun og kylling er mørkere og inneholder mer fett og hemjern enn
kjøttet fra brystet.
Kyllinglår inneholder mer fett og mettet fett enn
karbonadedeig av storfe, og ligger på nivå med svinefilet når det kommer til
innhold av jern. Allikevel kategoriseres alt kylling- og kalkunkjøtt som hvitt.
Og
viltkjøtt?
Viltkjøtt er en kategori som
er særlig interessant i denne sammenhengen. Vilt inkluderer blant annet kjøtt
fra hjortedyr, som elg, rein og villsvin. Det mørkerøde villsvinkjøttet minner
mer om storfe- eller hjortekjøtt enn om vanlig svinekjøtt. Årsaken er at
villsvin har en betydelig høyere andel «røde» muskelfibre, som er rike på
myoglobin.
Når befolkningen anbefales å begrense inntaket av rødt kjøtt,
inkluderes som regel ikke viltkjøtt. Dette skyldes at man ikke har
tilstrekkelig forskning på sammenhengen mellom inntak av viltkjøtt og
helseutfall.
I motsetning til villsvin er
tamgris avlet for rask tilvekst og høy fôrutnyttelse, og har relativt flere
«hvite» muskelfibre. At dagens svinekjøtt framstår som lyst, har bidratt til at
det i USA ble markedsført som «det andre hvite kjøttet», for å framstå som et
sunnere alternativ på linje med kylling og kalkun.
Annonse
Svinekjøtt og kyllingkjøtt
kan være tilnærmet likt når det gjelder innhold av jern og fett. Likevel
klassifiseres alt svinekjøtt som rødt kjøtt, fordi kjøttet stammer fra
pattedyr.
Nødvendig
å kategorisere kjøtt
Det er nødvendig å
kategorisere ulike typer kjøtt, men moderne avls‑ og fôringspraksis
har endret husdyrenes muskelfysiologi og stoffskifte. Resultatet er blant annet
at kjøtt fra gris og kylling i dag på mange måter er veldig like. En forenklet
kategorisering kan dermed bli misvisende.
EUs fagorgan for
mattrygghet, risikovurdering og matmerking (EFSA) bruker ikke denne
tradisjonelle inndelingen, men deler kjøtt inn etter detaljerte spesifikasjoner
som dyreart, stykningsdel og bearbeidingsgrad. Denne spesifikasjonen beskriver
matens fysiske og ernæringsmessige sammensetning.
Dette sikrer en felles
forståelse og at forskere, beslutningstakere og andre bruker de samme nøyaktige
spesifikasjonene som gjenspeiler næringsinnholdet og sammensetningen til
spesifikke kjøttprodukter.
Det er krevende å finne
balansen mellom nyttig forenkling og overkompliserte inndelingssystemer. Dagens
forskning er først og fremst basert på historiske kategorier som i liten grad
reflekterer kjøtt fra dagens husdyr. Er det ikke på tide å nyansere «rødt» og
«hvitt»?
Interessekonflikt: Animalia er et norsk fag- og utviklingsmiljø innenfor kjøtt- og eggproduksjon. Organisasjonen driver forskning, utvikling, helsetjenester og kursvirksomhet rettet mot kjøtt- og eggbransjen. Animalia er finansiert av den norske bonden ved omsetningsavgift for kjøtt og egg, og eies av Nortura og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (Kilde: Wikipedia)
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?