Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Fotball samler folk over hele landet og skaper både engasjement og fellesskap. Samtidig har sporten et betydelig klimaavtrykk, der mesteparten stammer fra flyreiser.

I en nylig publisert artikkel har vi analysert utslippene fra flyreiser til de to seniorlandslagene (herrer og kvinner) i Norge og intervjuet ansatte i NFF og landslagenes støtteapparat. 

Vi ser at økt fokus på høyere livskvalitet for spillerne kan redusere utslippene betydelig. Dette vil imidlertid kreve tiltak som avhenger av at UEFA, FIFA og de internasjonale organisasjonene viser vilje til omstilling, som for eksempel ved å redusere antall internasjonale samlinger i Nations League og organisere turneringer hvor tog og buss kan brukes mellom turneringsbyene fordi det er korte avstander mellom byene.

Når flyreiser blir uunngåelige

Ifølge NFF kommer 48 prosent av organisasjonens utslipp fra flyreiser. I 2024 beregnet vi at 22 prosent av flyreisene kommer fra spillernes reiser til og fra klubbene sine i Europa til samlinger, som ofte holdes i Oslo før internasjonale kamper. 

74 prosent av utslippene kommer fra charterflyene som brukes til å reise fra Oslo til spillesteder i utlandet og tilbake.

Charterfly og business class gir høyere utslipp enn rutefly og økonomiklasse. Norges Fotballforbund begrunner bruken av disse hovedsakelig med praktisk logistikk og behov for restitusjon. Logistisk sett er det enklere å bruke charterfly for å unngå mellomlandinger og ventetid på ulike flyplasser.

Når det gjelder restitusjon, gir charterfly og business class ofte bedre plass og mindre stressende reiser, noe som kan bidra til å redusere reisefatigue. I tillegg kan en raskere reise tilbake til Oslo med charterfly etter en internasjonal kamp gi bedre muligheter for en god natts søvn, og dermed støtte fysisk og mental restitusjon før neste kamp.

I dagens situasjon skyldes ikke utslippene fra flyreiser først og fremst et ønske om luksus og komfort fra spillerne, men snarere et behov for forsvarlig restitusjon og gode arbeidsforhold for spillere med høy fysisk belastning.

Jo flere internasjonale turneringer landslaget deltar i, desto høyere blir også utslippene. Men er alternativet å la være å kvalifisere seg til store mesterskap? Selvsagt ikke

Vekst og suksess gir mer flyreiser, men forbedringer er mulig 

Utviklingen i fotballens klimaavtrykk henger tett sammen med fotballens ekspansjon, både når det gjelder antall kamper, deltakende nasjoner og flere vertsland og arenaer. For eksempel hadde EM for menn åtte lag fram til 1992, 16 lag i 1996 og 24 lag fra 2016. 

Også i kvinnefotballen har antallet lag og kamper økt i de store turneringene. Flere lag og flere kamper betyr flere reiser. Historiske data viser at kvinnelandslaget fra 1990 til 2024 har fløyet rundt 13 prosent lenger enn herrelandslaget, i stor grad fordi de har kvalifisert seg til flere internasjonale mesterskap.

Sportslig suksess betyr altså økt reiseaktivitet og høyere utslipp, noe som vil reflekteres når herrelandslaget skal til VM i sommer. 

Samtidig finnes det mange forslag til forbedringer fra folk som arbeider med dette til daglig. Flere peker på tiltak som kan gjennomføres innenfor dagens rammebetingelser, uten å gå på bekostning av hensyn til restitusjon og helse.

Dette kan for eksempel innebære at spillere reiser direkte fra klubbene til kampstedene, i stedet for via Oslo. Bruk av charterfly, business class eller privatfly kan også vurderes mer selektivt og begrenses til tilfeller der reisebelastningen er særlig stor, for eksempel ved bortekamper til mer avsidesliggende destinasjoner, som Kasakhstan.

Helse og miljø foran økonomi? 

Andre forslag krever større strukturelle endringer i internasjonale turneringer og regelverk. Når helse og restitusjon settes i sentrum, er det liten tvil om at færre reiser er bedre for spillerne. 

Ifølge våre informanter er løsningene ganske enkle: færre og mer samlede internasjonale vinduer, og kortere geografiske avstander mellom turneringsbyene. 

De overnevnte tiltakene står i motsetning til ønsket om å maksimere inntektene fra fotball. Et gjennomgående tema i våre intervjuer er at økonomiske hensyn setter tydelige rammer og hindrer strukturelle endringer i fotballverdenen. Én av informantene uttrykte det slik:

«For å redusere bruken av charterfly, for eksempel, er det behov for lengre hviletid mellom kampene. Færre kamper gir lavere inntekter, noe UEFA og FIFA ikke er interessert i. Resultatet blir flere kamper, kortere pauser og økt fysisk og mentalt press på spillerne.»

les også:

Norge skal til VM, men kan vi vinne?

Fotballen kan neppe fortsette som før dersom vi skal ta klimakrisen og spillernes helse på alvor. Spørsmålet fremover er hvordan FIFA, UEFA og nasjonale forbund vurderer avveiningen mellom økonomi, klima og belastningen på utøverne.

Mulige løsninger finnes, men de vil kreve vilje til å endre en modell som i dag er sterkt preget av vekst. Kan vi starte med å stoppe trenden med flerlands-mesterskap, som årets VM i tre land (USA, Canada og Mexico), som øker reisebelastningen for spillerne, begrenser restitusjonstiden og gir høyere klimaavtrykk?

Aktuelt fra forskersonen:

Du kan ende opp med å bo hele livet i Norge - uten rett til å stemme

Bønn til idretten: Slutt å reklamere for sure drikker