På jobbsøk? Da trenger du «myke ferdigheter». Men hva betyr det?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Se på en hvilken som helst stillingsannonse: «Vi søker en lagspiller med evne til å takle en hektisk hverdag.» Les en strategiplan fra et universitet, eller stortingsmeldingene om utdanning, og de samme ordene dukker opp.

Alle er enige om at fagkunnskap alene ikke holder. Men spør tre kolleger hva «myke» eller «menneskelige» ferdigheter egentlig betyr. Du får tre forskjellige svar, og alle tror de snakker om det samme.

Et begrep uten innhold

For hvert tiår kommer nye merkelapper på den samme udefinerte tingen: «soft skills», «overførbare ferdigheter», «21st-century skills», «sosial og emosjonell læring». Listen vokser, men presisjonen følger ikke med. Begrepene overlapper og hviler ikke på noe felles vitenskapelig fundament.

Det kan høres ut som akademisk flisespikking, men konsekvensen rammer kjernevirksomheten: du kan verken lære bort, vurdere eller bygge et studieprogram rundt en kompetanse du ikke klarer å definere.

Samtidig har spørsmålet sjelden vært viktigere. Kunstig intelligens og raske omstillinger gjør det nesten umulig å forutsi hva en jobb krever om fem år, og det arbeidsgiverne etterspør, er nettopp det maskinene ikke overtar.

Legg til at mellom 20 og 45 prosent av studenter over 18 år opplever en diagnostiserbar psykisk lidelse i løpet av et år (Auerbach mfl., 2018). Den som mangler selvinnsikt og evne til å regulere seg selv, er dårligere rustet – både til å lære og til å leve.

Femten kompetanser, fire familier

Så hva er de, når honnørordene skrelles bort?

Vi gikk løs på spørsmålet fra to kanter: vi kombinerte de ledende internasjonale rammeverkene – blant andre OECDs Learning Compass og CASEL – og kartla forskningsfeltet gjennom en systematisk analyse av 880 vitenskapelige publikasjoner fra 2009 til 2025.

Det som trådte frem, var femten kjernekompetanser som går igjen på tvers av politikk og forskning, samlet i fire familier og ordnet innenfra og ut: selvinnsikt (å kjenne seg selv), selvledelse (å styre seg selv), situasjonshåndtering (å handle i det uforutsigbare) og sosiale kapasiteter (å møte andre).

Det er ikke ønsket om kritisk tenkning eller samarbeid som er problemet. Slike begreper er gull verdt. Problemet er samlesekken vi gjemmer dem i. Så la oss gå ryddig gjennom alle femten – i aksjon, i én og samme situasjon.

Femten kompetanser, én alminnelig uke

Tenk deg en uke der et prosjekt havarerer, kunden er rasende og teamet i oppløsning – mens livet for øvrig går sin gang, med reiser, forpliktelser og mennesker som venter på deg.

Du trenger selvinnsikt: et selvbilde som tåler at ett havarert prosjekt ikke avgjør hvem du er (selvbilde), evnen til å registrere og akseptere hva som skjer (oppmerksomt nærvær), og nok søvn og godhet til deg selv til å orke å stå i det (velvære).

Du trenger selvledelse: å sette deg raskt inn i noe ukjent (kapasitetsbygging), bryte dagene ned i håndterbare steg (planlegging), kjenne at dette er ditt å påvirke og ikke bare ditt å bære (myndiggjøring), bestemme deg i stedet for å vippe fram og tilbake (beslutningstaking) – og justere når planen sprekker (robusthet).

Du trenger å beherske situasjonshåndtering: å sile ut det relevante i flommen av meldinger (informasjonsbearbeiding), prøve den første forklaringen mot det du selv ser (kritisk tenkning), finne veien rundt flaskehalsen ingen andre så (problemløsning), og lande på noe enklere enn det du startet med (kreativitet).

Og du trenger sosiale kapasiteter: å få teamet til å dra sammen igjen (samarbeid), få folk til å tro at dette går (ledelse), og si det som det er til kunden, tilpasset den du snakker med (kommunikasjon).

Femten kompetanser, i én alminnelig uke. Klarte du dette, er du sterk på «myke ferdigheter» – og nå kan vi si ganske presist hva det betyr.

Et kart, ikke en fasit

Rammeverket er en teoretisk modell, og det trengs mye mer forskning før vi kan måle enkeltstudenter mot det. Men noe avgjørende har endret seg: for første gang vet vi ganske presist hva «det» er. Et felles språk er ikke svaret i seg selv, men det som gjør spørsmålene mulige å stille.

Hva vi lover studentene

Kompetansene handler ikke om å prestere mer, men om å fungere i tråd med egne verdier. Og det er noe av det viktigste høyere utdanning kan gi: ikke bare å gjøre studentene ansettbare, men å ruste dem for et liv og et arbeid ingen av oss kan forutse.

Vi har lovet dem «myke ferdigheter» i årevis. Nå vet vi endelig hva vi lover.

Kilder:

• Njøten, H. & Feyer, F. K. (2026). From Fragmentation to Framework: Defining Core Human Competencies for Higher Education and the Workplace. Higher Education, Skills and Work-Based Learning.

• Auerbach, R. P. mfl. (2018). WHO World Mental Health Surveys International College Student Project. Journal of Abnormal Psychology, 127(7), 623–638.

• OECD (2019). OECD Learning Compass 2030. OECD Publishing.

• CASEL (2024). What is the CASEL framework?

Nytt fra forskersonen:

Hva er galt med en baby i lyse, naturfargede tekstiler?

Forskere må få større plass i den offentlige debatten