Hva er galt med en baby i lyse, naturfargede tekstiler?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Folk flest mener naturmaterialer er sunnere og bedre enn plast – og har naturligvis helt rett. I miljødebatten derimot er det omvendt.

Plast (syntetiske tekstiler) er den store vinneren, både i de dominerende beregningene av miljøbelastning (livssyklusanalyser), i sirkulærøkonomiske politiske virkemidler og i industriens egne bestrebelser på å bli «grønnere».

Teori og tulletall i «bærekraftsindustrien»

I sirkulærøkonomien er fysisk styrke blitt ensbetydende med lenger levetid. I tillegg er resirkulerte materialer blitt et mantra. Altså vinner plast, fordi resirkulerte plastflasker selges inn som resirkulert polyester. 

«Bærekraft» har blitt en vekstnæring i industrien, undervisning og markedsføring. Denne «grønne» virksomheten har sporet av fra både sunn fornuft, faktiske forbedringer og almen oppslutning.

«Bærekraftsindustrien» består av teoretiske øvelser, tulletall og uendelige mengder med «miljørapportering», webinarer og rapporter. Samtidig øker både mengden klær som produseres, den andelen som er i plast og den negative påvirkningen på mennesker, dyr, planter, luft jord og vann.

Helse viser en vei fremover

Forskning.no sin omtale av en svensk studie av gift i særlig plastklær, men også syntetiske fargestoffer, gir håp om en vei ut av uføre. Den viser hvor mye giftige stoffer som finnes i vanlige klær kjøpt i svenske butikker. Nei, det er faktisk ikke snakk om de kinesisk-eide nettfirmaene.

Kunnskapen om kjemikalienes negative effekter på våre kropper øker også, for eksempel om sammenhenger mellom giftbruk og sykdommer. Dersom debatten om regulering av kjemikalier i klær gikk fra å handle om «bærekraft» til helse, ville den både bli mer konkret og mer engasjerende. Føles mer på kroppen, rett og slett.

Ut med syntetiske fiber og farger

Den svenske studien viser at det er særlig de syntetiske tekstilene - altså de som er plast - som er giftige, akkurat slik folk flest også tenker.

I tillegg viser den noe som vi som jobber med klær har visst lenge; at ut i fra et miljø eller helseperspektiv burde vi bruke mindre klær med syntetiske farger. Dette kan oppnås ved å bruke mer ufargede tekstiler, eller gamle tekstiler i naturmaterialer, fordi kjemikaliene der er vasket ut. 

De økte problemene med allergiske reaksjoner tilsier både merking av hvilke kjemikalier tekstiler inneholder, men kanskje vel så viktig - et større marked for ufargede klær i rene naturmaterialer. Dette er selvsagt viktigst for de ferskeste blant oss - babyer, barn og ungdom, og for klærne vi bærer innerst.

Hva er galt med en baby i myke, lyse naturfargede tekstiler? Eller ufarget undertøy? Så kan fargene brukes i en liten pynt på toppen av det hele. Med færre syntetiske tekstiler ville mengden tekstiler gå ned. Naturlige tekstilfiber, bomull, ull, lin og silke, er både dyrere og volumene er begrenset.

Finnes det politisk vilje?

Markedet for ufargede tekstiler og klær er veldig lite, men i Norge er vi så heldige at vi har noe. Dette er lokalt produserte tekstiler som utnytter sauens egen fargeprakt. Dette er varme kledelige klær.

Det er mulig å dyrke bomull og andre planter med ulike fargenyanser og dette ville vært vanligere om ikke de syntetiske kjemikaliene hadde vært så utrolig billige og godt markedsført. Presset fra den den petrokjemiske industrien som pusher syntetiske fiber, farger og andre kjemikalier øker i takt med overgangen til fornybare kilder for energi.

Noe skal jo all denne oljen og gassen som pumpes opp, brukes til. Det trengs derfor politisk vilje til å sette begrensinger i bruken av plast og kjemikalier som skader oss alle, på samme måte som de skader alle andre levende vesener og Moder jord.

Norge trenger en tekstilstrategi

Norge har ingen tekstilstrategi. Det har flere og flere land, men disse strategiene er vage og uten konkrete mål og tiltak. De tar ikke tak i hovedproblemet, nemlig veksten i bruken av plast og veksten i mengde.

I Norge har vi bevart deler av vår tekstilindustri. Dette er lokal produksjon som samarbeider tett med et rikt nettverk av garnbutikker, strikkefabrikker, bunadstilvirkere og ikke minst hjemmeprodusenter og glade amatører. I dette nettverket finnes interesse for naturlige materialer og fibrenes egne varsomme fargeprakt.

Om Norge fikk en tekstilstrategi kunne lokalproduksjon, helse, beredskap, tradisjon og kultur stå sentralt. En slik strategi vill ha større potensiale til å redusere miljøbelastninger og sikre vakre og gode klær. Det ville være endringer vi alle kunne føle på kroppen.

Nytt fra forskersonen:

Regjeringen vil gi oss helseråd med KI. Hvem skal undersøke om de skader?

Forskere må få større plass i den offentlige debatten