Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

For kort tid siden besøkte Russlands president Vladimir Putin Kinas president Xi Jinping i Beijing. Dette var hans viktigste utenlandsbesøk siden han startet sin fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022. Møtet mellom de to mektige mennene feiret at det er ti år siden Kina lanserte sitt gigantiske infrastrukturprosjekt «Belte- og vei-initiativet» (BRI). 

De siste par årene har Vesten vært svært opptatt av Kinas nyvunne interesse for Arktis. Derfor var det overraskende at Xi Jinping overhodet ikke nevnte samarbeidet i Arktis eller Den polare silkeveien under møtet. For halvannet år siden – bare få dager før invasjonen i februar 2022 – var Arktis et sentralt tema da Xi og Putin møttes.

Til tross for store ord om samarbeid, har ting stoppet opp i Russland etter invasjonen. Russland har i det siste signalisert at de ønsker seg mer kinesisk tilstedeværelse i Arktis. Men begrepet Den polare silkevei (PSV) har nå i stor grad forsvunnet fra den offisielle kinesiske uttalelser. 

Dropper Kina Den polare silkeveien? 

Den polare silkevei ble først kunngjort i 2017, og kjennetegnes av infrastrukturinvesteringer langs en rekke økonomiske korridorer, inkludert den nordlige sjøruten. 

Den nordlige sjørute er den russiske delen av den arktiske sjøruten mellom Stillehavet og Atlanterhavet. Den polare silkeveien betraktes av Kina som en viktig ramme for samarbeid, ikke bare med Russland, men også med Norden og østasiatiske land. Kinesiske medier har til og med kalt den en gylden vannvei. Nå viser det seg vanskelig å si akkurat hvor viktig PSV er i Kinas overordnede Arktis-strategi og utenrikspolitikk. 

På kort tid har PSV på mystisk vis forsvunnet fra sino-russiske forhandlinger, selv om utviklingen av transportkorridorer fortsatt står på dagsordenen. Fra 2013 – 2021 gjennomførte Kinas enorme, statlige transportselskap COSCO Shipping Specialized Carriers 42 reiser med 33 fartøyer langs den nordlige sjøruten.14 av reisene fikk hjelp av russiske isbrytere.

Ikke et eneste skip i 2022

Det har vært mye snakk om at antall gjennomseilinger på den nordlige sjørute stadig øker veldig. Men det blir fort store tall når man øker fra null. I 2021 satte COSCO ny rekord med 14 passeringer av den nordlige sjøruten. Men i 2022 seilte ikke et eneste COSCO-skip denne veien. Men selv om statseide COSCO ikke er aktiv nå, står det private shippingselskapet Newnew for et fåtall gjennomseilinger i år.

Kinas viktigste engasjement i russisk Arktis er gassprosjekter på Yamal-halvøya, som står for mesteparten av trafikken i russisk Arktis. China National Petroleum Corporation (CNPC) og Silk Road Fund har en kombinert eierandel på 29,9 prosent i Yamal LNG. To andre kinesiske statseide selskaper eier også hver seg 10 prosent i Arctic LNG-2, som bygges i disse dager.

Russland har imidlertid vært forsiktig med å la den kontrollerende eierandelen gli ut av egne hender, og har balansert kinesiske investeringer med andre, spesielt Japan. 

Ingen av de kinesiske interessentene trakk seg ut av prosjektene i Russland etter Russlands invasjon av Ukraina (det gjorde japanske Mitsui). Men de største kinesiske energiinvesteringene i Arktis, Yamal LNG eller Arctic LNG 2, passer ikke inn i det polare silkeveikonseptet. Yamal LNG ble planlagt før PSV ble lansert, og målet var å gi Kina flere bein å stå på når det gjelder olje og gass – ikke per se å bruke Nordøstpassasjen.

Samarbeid med Norge?

For oss i Norge vises det veldig godt at Kina er interessert i Arktis, men for Kina er engasjementet i nord av svært begrenset betydning sammenlignet med andre satsingsområder – også innenfor sektorer som transport og maritimt.

Siden invasjonen av Ukraina har samarbeidet med Russland vært utfordrende for kineserne. Det er lett å anta at PSV utelukkende er et sino-russisk samarbeid, men Kina sier i sin arktiske politikk fra 2018 at de ønsker å samarbeide med alle land om å utvikle transportruter i Arktis, ikke bare Russland. Dette kan Norge merke seg. 

Vi skal ikke avskrive Kinas interesse for Arktis – men interessen for å samarbeide med Russland i Arktis har kjølnet.­

(En forkortet versjon av kronikken har stått på trykk i Aftenposten)

LES OGSÅ

Kunnskaps­ministeren feier mobilen under teppet

Vi må snakke om bruk av tvang mot demente

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?