Disse skogene står i fare for å forsvinne. Det skjer verden over
KRONIKK: Øst-Afrikas skoger er livsviktige for millioner av mennesker. Men i skyggen av konflikt og krise forsvinner de uten at vi merker det.
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Øst-Afrikas tørre skoger, eller savanneskoger, er livsgrunnlaget for over 100 millioner mennesker. De gir mat, brensel, inntekt og bufrer klimaendringer. Nå står de i fare for å forsvinne. Ikke bare på grunn av jordbruk og hogst, men på grunn av krig.
Forskere frykter at lignende ødeleggelser skjer i konfliktområder verden over.
Et glemt tap
En ny gjennomgang av over 300 forskningsartikler viser at vi har oversett tre avgjørende trusler mot disse skogene: geografiske skjevheter i forskningen, manglende tverrfaglig forståelse, og ikke minst, den indirekte, men ødeleggende rollen væpnet konflikt spiller.
Det er som om skogen slutter å eksistere når krigen begynner.
Under krigen i Tigray-regionen i Etiopia (2020–2022) mistet området 5 prosent av skogen sin på bare tre år. Satellittdata viser hvordan reetablerte skogområder og beiteområder ble ødelagt av militær aktivitet. Millioner av mennesker på flukt måtte ty til skogen for å overleve, og hogst og trekull ble en nødvendighet i en region uten strøm, mat eller trygghet.
Dette er ikke bare et tap av trær. Det er et tap av vannregulering, matvaresikkerhet, levebrød og fredsbygging. Når skogen forsvinner, akselererer ørkenspredningen og det kan destabilisere hele regioner.
Hvorfor ser vi ikke dette?
Konflikt som miljødriver er nesten fraværende i forskningslitteraturen. Det samme gjelder i politiske dokumenter. Det er som om skogen slutter å eksistere når krigen begynner. Men naturen er ikke nøytral, den er både offer og aktør. Når skog forsvinner, forsvinner også grunnlaget for gjenoppbygging.
Et globalt fenomen med store kunnskapshull
Mest lest
Selv om Tigray er et tydelig eksempel, er dette ikke et isolert problem i Afrika. Tvert imot: forskere mistenker at lignende miljøtap skjer i konfliktområder over hele verden – fra Mosambik til Myanmar til Syria, fra Colombia til Ukraina.
Problemet er at vi mangler data. Det finnes knapt forskning som systematisk dokumenterer hvordan krig påvirker skog og økosystemer.
Et tankevekkende eksempel: Ukrainske myndigheter har nylig begynt å vise til nettopp denne forskningen fra Øst-Afrika i sine egne vurderinger av miljøskader etter invasjonen. Når verdens mest krigsutsatte områder må lene seg på studier fra Etiopia for å forstå sine egne økologiske tap, sier det noe om hvor stort kunnskapshullet er.
Hva må gjøres?
- Bedre data og overvåking: Vi trenger mer bruk av fjernmåling og lokal datainnsamling for å forstå hvordan konflikt påvirker skog.
- Integrert innsats: Miljøvern må inn i humanitær respons og fredsbygging. Skogvern er ikke bare klima, det er krisehåndtering.
- Styrket styring og forvaltning: Lokalsamfunn må få rettigheter og ressurser til å forvalte skogen, også under kriser.
- Grønn gjenoppbygging: Restaurering av skog og tilgang til bærekraftig energi må være en del av gjenoppbyggingen etter konflikt.
Et valg med konsekvenser
Øst-Afrikas skoger står ved et veiskille. Hvis vi fortsetter å ignorere de indirekte truslene, spesielt konflikter, risikerer vi økologisk kollaps. Det er ikke bare trær som står på spill, men liv, samfunn og fremtidig stabilitet.
Beslutningstakere må se skogen – også når verden brenner.